1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Intermediær til litt kalkrik leside

Intermediær til litt kalkrik leside Arktisk-alpin hei og leside (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 24. april 2025 09:48

Gjelder for Svalbard

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter den nedre delen av arktisk-alpin hei og leside, og grenser nedover mot snøleier og oppover mor lyng- og lavhei. Relativt langvarig snødekke gir beskyttelse mot vindslitasje og lave temperaturer, men likevel en lengre vekstsesong enn for snøleier. På Svalbard er lesidevegetasjonen generelt dårligere utviklet enn på fastlandet med mindre innslag av lyngvekster, og soneringen langs rabbe-snøleiegradienten er mindre distinkt, der særlig lesider og snøleier kan utgjøre et mer homogent belte langs den topografiske gradienten. Overgangen fra arktisk-alpin hei og leside til arktisk-alpin grasmark er også mindre markant enn på fastlandet. De rikere lesidene kan ha stort innslag av gras og urter, og dermed ligne mer på moderate snøleier.  

Oppsummering

Intermediær til litt kalkrik leside er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC.

På lang sikt kan kanskje arktisk-alpin hei- og leside ekspandere sitt utbredelsesareal som følge av de pågående klimaendringene, der økte sommertemperaturer vil være gunstig for etablering av lyngvekster i nye områder. 
 
Hyppigere «rain on snow» -hendelser påvirke naturtypen negativt, der nedbør i form av regn faller på eksisterende snødekke, fryser på og danner islag. Dette kan skade lyngvekster, noe som er observert for Dryas octopetala og Cassiope tetragona på Svalbard, og fører til noe forringelse i vurderingsenheten. Intermediære og svakt kalkrike lesider vil imidlertid ha et større innslag av urter og graminider enn kalkfattige, lyngdominerte lesider, og kan bli mindre påvirket av "rain on snow" og islag.

A: Ikke reduksjon av totalareal.
B: Har begrenset utbredelsesareal men ingen av underkritier a, b eller c er oppfylt 
C/D: Noe forringelse grunnet klimaendringer, særlig rain on snow, men foreløpig begrenset grad
 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent

Hyppigere «rain on snow» -hendelser påvirke naturtypen negativt, der nedbør i form av regn faller på eksisterende snødekke, fryser på og danner islag. Dette kan skade lyngvekster, noe som er observert for Dryas octopetala og Cassiope tetragona på Svalbard, og er antatt å føre til noe forringelse i vurderingsenheten. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år NE
    A2a Reduksjon kommende 50 år NE
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 %
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 20500 1 20500
Antall forekomster

Naturtypen forekommer på intermediært til litt kalkrike substrater i mellomarktisk tundrasone, som er utviklet i klimatiske gunstige steder i indre fjordstrøk på Spitsbergen. Dette omfatter blant annet områdene sør for Isfjorden og dalstrøk rundt Van Mijenfjorden som er dominerte av intermediært til litt kalkrike substrater. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder x
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
  • Milner, J. M., Varpe, O., van der Wal, R., & Hansen, B. B. (2016). Experimental icing affects growth, mortality, and flowering in a high Arctic dwarf shrub. Ecology and Evolution, 6(7), 2139-2148. Retrieved from <Go to ISI>://WOS:000374052000021 https://doi.org/10.1002/ece3.2023
  • Peeters, B, Pedersen, Å. Ø., Loe, L. E., Isaksen, K., Veiberg, V., Stien, A., Kohler, J., Gallet, J.-C., Aanes, R., and Hansen, B. B. Spatiotemporal patterns of rain-on-snow and basal ice in high Arctic Svalbard: detection of a climate-cryosphere regime shift. 2019. Environ. Res. Lett. 14 015002 http://dx.doi.org/10.1088/1748-9326/aaefb3
  • Sobota, I., Weckwerth, P., & Grajewski, T. (2020). Rain-On-Snow (ROS) events and their relations to snowpack and ice layer changes on small glaciers in Svalbard, the high Arctic. Journal of Hydrology, 590, 125279. https://doi.org/10.1016/j.jhydrol.2020.125279
  • Isaksen, Ketil & Nordli, Øyvind & Ivanov, Boris & Køltzow, Morten & Aaboe, Signe & Gjelten, Herdis & Mezghani, Abdelkader & Eastwood, Steinar & Førland, Eirik & Benestad, R. & Hanssen-Bauer, Inger & Brækkan, Ragnar & Sviashchennikov, Pavel & Demin, Valery & Revina, Anastasiia & Karandasheva, Tatiana. (2022). Exceptional warming over the Barents area. Scientific Reports. 12. 9371. https://doi.org/10.1038/s41598-022-13568-5
  • Bjerke, J.W., Treharne, R., Vikhamar-Schuler, D., Karlsen, S.R., Ravolainen, V., Bokhorst, S., Phoenix, G.K., Bochenek, Z., Tømmervik, H. 2017. Understanding the drivers of extensive plant damage in boreal and Arctic ecosystems: Insights from field surveys in the aftermath of damage. Science of The Total Environment 599: 1965–1976 https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2017.05.050
  • Vickers, H., Saloranta, T., Køltzow, M., van Pelt, W. J. J., & Malnes, E. 2024. An analysis of winter rain-on-snow climatology in Svalbard. Frontiers in Earth Science, 12. doi:10.3389/feart.2024.1342731 doi:10.3389/feart.2024.1342731

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Intermediær til litt kalkrik leside https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/424. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
TA03-M020-02