Rik leside

NiN-kode TA03-M020-03 Les mer om naturtypen

Temmelig til ekstremt kalkrik leside (Fastmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 18. september 2025 14:20

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter den nedre delen av arktisk-alpin hei og leside, og grenser nedover mot snøleier og oppover mor lyng- og lavhei. Relativt langvarig snødekke gir beskyttelse mot vindslitasje og lave temperaturer, men likevel en lengre vekstsesong enn for snøleier. På Svalbard er lesidevegetasjonen generelt dårligere utviklet enn på fastlandet med mindre innslag av lyngvekster, og soneringen langs rabbe-snøleiegradienten er mindre distinkt, der særlig lesider og snøleier kan utgjøre et mer homogent belte langs den topografiske gradienten. Overgangen fra arktisk-alpin hei og leside til arktisk-alpin grasmark er også mindre markant enn på fastlandet. De aller rikeste lesidene har stort innslag av gras og urter, og vil ha klare fellestrekk med både kalkrike snøleier og arktisk-alpin grasmark.  

Oppsummering

Naturtypen er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC.

På lang sikt kan kanskje arktisk-alpin hei- og leside ekspandere sitt utbredelsesareal som følge av de pågående klimaendringene, der økte sommertemperaturer vil være gunstig for etablering av lyngvekster i nye områder. De mest kalkrike utformingene er likevel begrenset av naturgitte forhold, og avhengige av kalkrike substrater for ekspansjon.  
 

Hyppigere «rain on snow» -hendelser påvirke naturtypen negativt, der nedbør i form av regn faller på eksisterende snødekke, fryser på og danner islag. Dette kan skade lyngvekster, noe som er observert for Dryas octopetala og Cassiope tetragona på Svalbard, og fører til noe forringelse i vurderingsenheten. 

A: Ikke reduksjon av totalareal.
B: Har begrenset utbredelsesareal men ingen av underkritier a, b eller c er oppfylt 
C/D: Noe forringelse grunnet klimaendringer, særlig rain on snow, men foreløpig begrenset gradkke 
 


 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 20 500 1 20 500
Antall forekomstruter

Naturtypen forekommer på sterkt kalkrike substrater i mellomarktisk tundrasone, som er utviklet i klimatiske gunstige steder i indre fjordstrøk på Spitsbergen. De rikeste utformingene av leside kan forekomme på kalkrike sedimenter, blant annet i indre deler av Isfjorden og i Sassendalen.   

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Referanser

  • Milner, J. M., Varpe, O., van der Wal, R., & Hansen, B. B. (2016). Experimental icing affects growth, mortality, and flowering in a high Arctic dwarf shrub. Ecology and Evolution, 6(7), 2139-2148. Retrieved from <Go to ISI>://WOS:000374052000021 https://doi.org/10.1002/ece3.2023
  • Peeters, B, Pedersen, Å. Ø., Loe, L. E., Isaksen, K., Veiberg, V., Stien, A., Kohler, J., Gallet, J.-C., Aanes, R., and Hansen, B. B. Spatiotemporal patterns of rain-on-snow and basal ice in high Arctic Svalbard: detection of a climate-cryosphere regime shift. 2019. Environ. Res. Lett. 14 015002 http://dx.doi.org/10.1088/1748-9326/aaefb3
  • Sobota, I., Weckwerth, P., & Grajewski, T. (2020). Rain-On-Snow (ROS) events and their relations to snowpack and ice layer changes on small glaciers in Svalbard, the high Arctic. Journal of Hydrology, 590, 125279. https://doi.org/10.1016/j.jhydrol.2020.125279
  • Isaksen, Ketil & Nordli, Øyvind & Ivanov, Boris & Køltzow, Morten & Aaboe, Signe & Gjelten, Herdis & Mezghani, Abdelkader & Eastwood, Steinar & Førland, Eirik & Benestad, R. & Hanssen-Bauer, Inger & Brækkan, Ragnar & Sviashchennikov, Pavel & Demin, Valery & Revina, Anastasiia & Karandasheva, Tatiana. (2022). Exceptional warming over the Barents area. Scientific Reports. 12. 9371. https://doi.org/10.1038/s41598-022-13568-5
  • Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds) (2019) Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). DOI: http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
  • Bjerke, J.W., Treharne, R., Vikhamar-Schuler, D., Karlsen, S.R., Ravolainen, V., Bokhorst, S., Phoenix, G.K., Bochenek, Z., Tømmervik, H. 2017. Understanding the drivers of extensive plant damage in boreal and Arctic ecosystems: Insights from field surveys in the aftermath of damage. Science of The Total Environment 599: 1965–1976 https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2017.05.050
  • Vickers, H., Saloranta, T., Køltzow, M., van Pelt, W. J. J., & Malnes, E. 2024. An analysis of winter rain-on-snow climatology in Svalbard. Frontiers in Earth Science, 12. doi:10.3389/feart.2024.1342731 doi:10.3389/feart.2024.1342731

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Temmelig til ekstremt kalkrik leside. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/425. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.