Kalkfattig fjell-lavhei og -lynghei Arktisk-alpin hei og leside (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter den øvre delen av arktisk-alpin hei- og leside (UF cdfg), og grenser oppover mot rabber og nedover mot lesider. Lav- og lynghei utgjør den midtre delen av den topografiske rabbe-snøleiegradienten. Denne gradienten er dårligere utviklet på Svalbard og har mindre distinkte soneringer sammenlignet med fjellheia i lavalpin sone på fastlandet. Kalkfattige lavheier er kjent fra kyststrøkene på vestsiden av Spitsbergen, ofte med lite eller ingen dvergbusker, og med lavsamfunn som er sterkt nedbeitet av rein. Utover dette er det lite kunnskap og dokumentasjon av kalkfattige lav- og lyngheier i mellomarktisk sone, mens kunnskapsgrunnlaget for de rikere lyng- og lavheiene er noe bedre dokumentert.  

Kalkfattig fjell-lavhei og -lynghei er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 

På lang sikt kan kanskje arktisk-alpin hei- og leside ekspandere sitt utbredelsesareal til en viss grad som følge av de pågående klimaendringene, der økte sommertemperaturer vil være gunstig for etablering av lyngvekster i nye områder. Berggrunnsforhold er likevel sterkt strukturerende for videre ekspansjon av vurderingsenheten, og en naturlig begrensning for tilvekst av typen. Kombinasjonen av mellomarktisk tundrasone og kalkfattig berggrunn forekommer kun i små lommer av fjordarmer på vestkysten av Svalbard.  
 
Hyppigere «rain on snow» -hendelser påvirke naturtypen negativt, der nedbør i form av regn faller på eksisterende snødekke, fryser på og danner islag. Dette kan skade lyngvekster, noe som er observert for Dryas octopetala og Cassiope tetragona på Svalbard, og er antatt å føre til noe forringelse i vurderingsenheten. 

A: Ingen påvist 
B: Ja, men ingen av underkritier a, b eller c er oppfylt 
C/D Noe forringelse grunnet klimaendringer, særlig rain on snow, men foreløpig begrenset grad. Beiting påvirker spesielt lavdekke 
 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten forekommer mellomarktisk tundrasone på harde, sure bergarter, og er utbredt langs kyststrøkene på vestsiden av Spitsbergen, stort sett som lavdominerte heier.