Intermediær til litt kalkrik fjell-lavhei og -lynghei Arktisk-alpin hei og leside (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter den øvre delen av arktisk-alpin hei- og leside, og grenser oppover mot rabber og nedover mot lesider. Lav- og lynghei utgjør sammen med leside den midtre delen av den topografiske rabbe-snøleiegradienten. Denne gradienten er dårligere utviklet på Svalbard og har mindre distinkte soneringer sammenlignet med fjellheia i lavalpin sone på fastlandet. Lyng- og lavheier på intermediære og litt kalkrike substrater forekommer på Svalbard som belter  dominerte av Dryas octopetala og Cassiope tetragona i skrånende terreng. Heiene kan ha et tjukt mosedekke.  

Intermediær til litt kalkrik fjell-lavhei og -lynghei er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 

På lang sikt kan kanskje arktisk-alpin hei- og leside utvide sitt utbredelsesareal til en viss grad som følge av de pågående klimaendringene, der økte sommertemperaturer vil være gunstig for etablering av lyngvekster i nye områder. Ustabile, forstyrra områder som stabiliseres kan trolig fasilitere lyngvekster på lang sikt. 
 
Hyppigere «rain on snow» -hendelser påvirke naturtypen negativt, der nedbør i form av regn faller på eksisterende snødekke, fryser på og danner islag. Dette kan skade lyngvekster, noe som er observert for Dryas octopetala og Cassiope tetragona på Svalbard, og er antatt å føre til noe forringelse i vurderingsenheten. 

A: Ingen påvist 
B: Ja, men ingen av underkritier a, b eller c er oppfylt 
C/D Noe forringelse grunnet klimaendringer, særlig rain on snow, men foreløpig begrenset grad. Beiting påvirker spesielt lavdekke 
 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten forekommer på intermediære til litt kalkrike substrater i mellomarktisk tundrasone, som er utviklet i klimatiske gunstige steder i indre fjordstrøk på Spitsbergen. Dette omfatter blant annet områdene sør for Isfjorden og dalstrøk rundt Van Mijenfjorden som er dominerte av intermediært til litt kalkrike substrater.