Nordlig kontinental blåbær-bærlyngskog med boreale lauvtrær
NiN-kode TB01-M020-01 Les mer om naturtypen
Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og svakt kontinental seksjon (Fastmarkssystemer)
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 5. desember 2025 10:00
Beskrivelse av naturtypen
Nordlig kontinental blåbær-bærlyngskog med boreale lauvtrær opptrer på fattig mark i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.
Oppsummering
A-kriteriet
Arealer av vurderingsenheten har gått tapt som følge av bygging større infrastrukturprosjekter, fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. I tillegg kommer et lite arealtap knyttet til målerutbrudd, med dårlig foryngelse i etterkant, men dette har foreløpig en liten arealmessig betydning i fattig kontinental boreal lauvskog. Siden frisk mark ofte er produktiv er det rimelig å anta at en del areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Deler av denne bruken har etter hvert opphørt, og areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En del areal som i Landskogstakseringen er registrert som frisk fattig boreal lauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Hvis vi legger til grunn den gjennomsnittlige årlige tapsraten for skog i mellomboreal og nordboreal sone (0,08%), så ligger tapet siden 1975 på ca. 4 % av arealet, hvilket er under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet.
B-kriteriet
Utbredelsesarealet er todelt men skal vurderes som et og vurderingsenhetens utbredelsesareal er derfor langt over terskelverdi for NT. Antall forekomstruter er også langt over terskelverdi for NT.
C/D-kriteriet
Det drives lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Datagrunnlaget for å vurdere hvor stor andel av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 og nå er nå avvirket er svakt, men antatt å ligge mellom som 5 og 10 %. Samlet arealtap og forringelse fra hogst påvirker mindre enn 15 % av arealet med over 50 % forringelse.
I de deler av vurderingsenheten som ligger i Finnmark er det observert en økning av påvirkning fra målerutbrudd, som er konsekvens av at flere utbruddsarter er etablert til dels som følge av et endret klima. Det er også observert forringelse av ospebestander i de siste 15 år knyttet til en soppsykdom. Det er vurdert at målerutbrudd som fører til over 75 % stammedødelighet hos bjørk gir over 50% forringelse av økosystemet. Hvis skogen får store problemer med å reetablere seg etter utbrudd vurderer vi det som arealtap. Arealtap knyttet til målerutbrudd er foreløpig ikke kvantifisert eller kartfestet, men er ikke vurdert å påvirke mer enn noen få prosent av vurderingsenhetens areal. Arealet med forringelsesgrad over 50 % som følge av målerutbrudd er vurdert å være mindre enn 10 % av arealet, men er forventet å berøre en noe høyere andel av arealet i fremtiden i et endret klima.
Biotisk forringelse som følge av sykdommer og målere forventes å kunne øke med klimaendringene. Det er også en øket interesse for å bruke bjørkeskogen til biokull, biobrensel etc. slik at forringelsesgraden i vurderingsenheten er vurdert å være noe større i vurderingsperiode fremtid enn i vurderingsperiode fortid og nåtid. Samlet vurderes under 25 % av arealet til å være over 50% forringet og vurderingsenheten når derfor ikke terskelverdi for NT etter D-kriteriet.
E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.
Konklusjon
Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i kontinentale områder er vurdert som uten risiko for å gå tapt - LC.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Påvirkning fra stedegne arter
-
Patogener/parasitter
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
50-80% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående -
Påvirker habitatet
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
50-80% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående
-
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Skogbruk/avvirkning
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
50-80% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående
-
-
-
Klimatiske endringer
-
Hetebølger
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
30-50% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående
-
Hogstinngrep
Det drives lite skogbruk i vurderingsenheten og det vurderes at kun 5-10 % av arealet som var eldre skog i 1975 har blitt avvirket de siste 50 år. Det er rapportert om økt hogst av denne typen skog i forbindelse med å biobrensel, og å skaffe råstoff til biofyringsanlegg. Bendiksen m.fl. (2008) rapporterer om uttak av fjellbjørkeskog til biobrensel i Troms allerede i 2008. Det vurderes at hogstinngrep knyttet til biobrensel og til produksjon av biokull vil være en økende påvirkningsfaktor i vurderingsperiode fremtid, og at arealomfanget kan bli høyt lokalt, men fortsatt begrenset når vi vurderer hele vurderingsenheten.
Målerutbrudd og sykdommer
Angrep av målere på bjørk er naturlig forekommende, og utbrudd av bjørkemålere, har skjedd også langt tilbake i tid langs den skandinaviske fjellkjeden og i nordre Finland (Tenow 1972). Hvis angrepene er begrensede og ikke skjer altfor hyppig kan de være positive for deler av artsmangfoldet ved å danne store mengder død ved. Med et mildere klima har særlig brun høstmåler ekspandert sitt utbruddsområde nordover til den lavarktiske tregrensen i Finnmark (Vindstad et al. 2022) og lenger inn i kontinentale deler av Finnmark, og nordlige deler av Finland og Sverige. Arten gul frostmåler har også spredt seg nordover, men foreløpig begrenset til kysten av Troms og den er trolig ikke forekommende i de kontinentale områdene. Spredningen av brun høstmåler inn i områder som historisk sett kun har hatt utbrudd av den hjemmehørende arten fjellbjørkemåler gir i første omgang lengre utbruddsperioder gjennom at utbruddene er noe forskjøvet i tid. Bjørketrærne som rammes rekker derfor i mindre grad å hente seg inn mellom utbruddene, hvilket gjør at en større andel av bjørketrærne dør. I Finnmark er det observert høy dødelighet på bjørketrær og til dels svært lav foryngelse i etterkant (Vindstad et al. 2019) Det er sannsynlig at problemene med dårlig foryngelse er størst på fattig og tørrere mark, og særlig der det samtidig er høyt beitetrykk fra reinsdyr på sommerbeite. Dette er derfor et større problem på den finske siden av grensen, da sommerbeitearealene i Norge ligger nærmere kysten, utenfor de kontinentale områdene.
Feltkartlegginger (Jepsen et al. 2013, Vindstad et al. 2019) og skogskademodeller som er under utvikling (Jepsen, Vindstad, m.fl. in prep) viser at stammedødeligheten visse steder i Finnmark er over 75 %. Ved så stor dødelighet av levende trær endres hele økosystemet betydelig. Ris- og dvergbjørkdominert undervegetasjon endres til gressdominert undervegetasjon, i stor grad med smyledominans (Jepsen et al. 2013). Det er også en stor negativ påvirkning på mykorrhiza-soppsamfunnet som er knyttet til de levende bjørketrærne (Saravesi et al. 2015). Over 75 % stammedødelighet er vurdert å forringe økosystemet i omtrent samme grad som en åpen hogst (50-80 % forringelse). Under 10 % av vurderingsenhetens areal er vurdert å være rammet av over 75 % stammedødelighet.
I Nord-Norge har det også i ca. 15 år blitt observert en sykdom på osp som har ført til at ospa blir stående nesten uten løv og at mange ospetrær dør. Skadene er omfattende og kan føre til at ospa nesten blir utryddet i nord (NIBIO 2023). Årsaken til ospeskrantingen er relatert til en sopp som heter Cytospora chrysosperma (NIBIO 2023). Ospeskranting er også vanlig i nordlige deler av Finland. I 2018 ble det rapportert en lignende skade på osp fra høyereliggende strøk i Sør-Norge, både i Gudbrandsdalen og i Jotunheimen.
Klimaendringer
Klimamodeller viser at de nordlige lauvskogene i større grad enn tidligere vil bli påvirket av tørkeskader. De økologiske effektene av dette er vanskelig å tallfeste på kort sikt, men det vurderes at tørkestress kan forsterke effektene av målere og sykdommer som er antatt å også øke som følge av et endret klima.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
LC uten risiko
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
LCuten risiko
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 3 400 | 1,1 | 3 740 |
| Utbredelsesareal | 330 000 | 1,1 | 363 000 |
| Antall forekomstruter | 340 | 1,1 | 37 400 |
Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i kontinentale områder har en todelt utbredelse og er antatt å hovedsakelig forekomme i høyereliggende kontinentale deler av Oppland og Hedmark (Femunden, Folldal, Alvdal, Otta, Heidal, Dovre, Gudbrandsdalen, Vang i Valdres) og indre deler av Troms og Finnmark, uten forekomster derimellom. Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er basert på forekomst av lauvdominert fattig mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og det er gjort en vurdering av forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra ANO, justert for treslagsdominans basert på treslagsfordeling for regionen fra Landsskogtakseringen.
Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i kontinentale områder er beregnet å ha et totalareal på ca. 3400 km2 og er antatt å forekomme i 340 forekomstruter. Utbredelsesarealet er beregnet til 330 000 km2.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark.
Referanser
- Jepsen JU, Biuw M, Ims RA, Kapar L, Schott T, Vindstad OPL og Hagen SB (2013). Ecosystem impacts of a range expanding forest defoliator at the forest-tundra ecotone. Ecosystems 16(4): 561-575. doi:10.1007/s10021-012-9629-9 https://link.springer.com/article/10.1007/s10021-012-9629-9
- Saravesi K, Aikio S, Wäli PR, Ruotsalainen AL, Kaukonen M, Huusko K, Suokas M, Brown SP, Jumpponen A, Tuomi J og Markkola A (2015). Moth outbreaks alter root-associated fungal communities in subarctic mountain birch forests. Microbial Ecology 69(4): 788-797. doi:10.1007/s00248-015-0577-8 https://link.springer.com/article/10.1007/s00248-015-0577-8
- Vindstad OPL, Jepsen JU, Molvig H og Ims RA (2022). A pioneering pest: the winter moth (Operophtera brumata) is expanding its outbreak range into Low Arctic shrub tundra. Arctic Science. 8(2): 450-470. https://doi.org/10.1139/as-2021-0027
- Tenow, O. (1972). The outbreaks of Oporinia autumnata Bkh. and Operopthera spp. (Lep., Geometridae) in the Scandinavian mountain chain and Northern Finland. Zoologiska Bidrag från Uppsala, Suppl. 2: 1-107.
- Bendiksen E, Brandrud TE og Røsok Ø (red) (2008). Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. - NINA Rapport 367: 1-331. http://hdl.handle.net/11250/2467526
- Vindstad OPL, Jepsen JU, Ek M, Pepi A, og Ims RA (2019). Can novel pest outbreaks drive ecosystem transitions in northern‐boreal birch forest?. Journal of Ecology, 107(3), 1141-1153. https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1365-2745.13093
- NIBIO (2023). Mystisk skranting kan utrydde ospa i nord. Hentet april 2025. https://www.nibio.no/om-nibio/forskning-nytter/divisjon-for-bioteknologi-og-plantehelse/forskning-nytter-bioteknologi-og-plantehelse-2022/mystisk-skranting-kan-utrydde-ospa-i-nord
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og svakt kontinental seksjon. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/43. Nedlastet 20.12.2025