Blåbær-bærlyngskog , dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og svakt kontinental seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk og fattig boreal lauvskog i kontinentale områder opptrer på fattig mark i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal. 

A-kriteriet

Arealer av vurderingsenheten har gått tapt som følge av bygging større infrastrukturprosjekter, fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. I tillegg kommer et lite arealtap knyttet til målerutbrudd, med dårlig foryngelse i etterkant, men dette har foreløpig en liten arealmessig betydning i fattig kontinental boreal lauvskog. Siden frisk mark ofte er produktiv er det rimelig å anta at en del areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Deler av denne bruken har etter hvert opphørt, og areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En del areal som i Landskogstakseringen er registrert som frisk fattig boreal lauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Hvis vi legger til grunn den gjennomsnittlige årlige tapsraten for skog i mellomboreal og nordboreal sone (0,08%), så ligger tapet siden 1975 på ca. 4 % av arealet, hvilket er under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet. 

B-kriteriet

Utbredelsesarealet er todelt men skal vurderes som et og vurderingsenhetens utbredelsesareal er derfor langt over terskelverdi for NT. Antall forekomstruter er også langt over terskelverdi for NT. 

C/D-kriteriet

Det drives lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Datagrunnlaget for å vurdere hvor stor andel av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 og nå er nå avvirket er svakt, men antatt å ligge mellom som 5 og 10 %. Samlet arealtap og forringelse fra hogst påvirker mindre enn 15 % av arealet med over 50 % forringelse. 

I de deler av vurderingsenheten som ligger i Finnmark er det observert en økning av påvirkning fra målerutbrudd, som er konsekvens av at flere utbruddsarter er etablert til dels som følge av et endret klima. Det er også observert forringelse av ospebestander i de siste 15 år knyttet til en soppsykdom. Det er vurdert at målerutbrudd som fører til over 75 % stammedødelighet hos bjørk gir over 50% forringelse av økosystemet. Hvis skogen får store problemer med å reetablere seg etter utbrudd vurderer vi det som arealtap. Arealtap knyttet til målerutbrudd er foreløpig ikke kvantifisert eller kartfestet, men er ikke vurdert å påvirke mer enn noen få prosent av vurderingsenhetens areal. Arealet med forringelsesgrad over 50 % som følge av målerutbrudd er vurdert å være mindre enn 10 % av arealet, men er forventet å berøre en noe høyere andel av arealet i fremtiden i et endret klima. 

Biotisk forringelse som følge av sykdommer og målere forventes å kunne øke med klimaendringene. Det er også en øket interesse for å bruke bjørkeskogen til biokull, biobrensel etc. slik at forringelsesgraden i vurderingsenheten er vurdert å være noe større i vurderingsperiode fremtid enn i vurderingsperiode fortid og nåtid. Samlet vurderes under 25 % av arealet til å være over 50% forringet og vurderingsenheten når derfor ikke terskelverdi for NT etter D-kriteriet. 

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i kontinentale områder er vurdert som uten risiko for å gå tapt - LC. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i kontinentale områder har en todelt utbredelse og er antatt å hovedsakelig forekomme i høyereliggende kontinentale deler av Oppland og Hedmark (Femunden, Folldal, Alvdal, Otta, Heidal, Dovre, Gudbrandsdalen, Vang i Valdres) og indre deler av Troms og Finnmark, uten forekomster derimellom. Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er basert på forekomst av lauvdominert fattig mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og det er gjort en vurdering av forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra ANO, justert for treslagsdominans basert på treslagsfordeling for regionen fra Landsskogtakseringen. 

Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i kontinentale områder er beregnet å ha et totalareal på ca. 3400 km2 og er antatt å forekomme i 340 forekomstruter. Utbredelsesarealet er beregnet til 330 000 km2.