Fattig arktisk-alpin grasmark

NiN-kode TA04-M020-01 Les mer om naturtypen

Kalkfattig arktisk-alpin grasmark (Fastmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 10. oktober 2025 10:30

Beskrivelse av naturtypen

Kalkfattig arktisk-alpin grasmark er dominert av, eller har spredt forekomst av grass og mangel på andre vedvekster enn polarvier Salix polaris. På Svalbard dominerer polarreverumpe Alopecurus ovatus, vardefrytle Luzula confusa og jervrapp Poa arctica. Bunnsjiktet på Svalbard er dominert av moser som klobleikmose Sanionia uncinata agg., mens fjellfiltmose Aulacomnium turgidum og gullmose Tomentypnum nitens agg. kommer inn i de mer kalkrike arktisk-alpine grasmarkene.  Kalkfattig arktisk-alpin grasmark skilles fra de øvrige enhetene innen arktisk-alpin grasmark ved at kalkkrevende arter mangler. 

Oppsummering

Naturtypen er begrenset til kalkfattig berggrunn, som det er mindre av på Svalbard enn intermediært til kalkrikt areal. Den forekommer over store arealer og selv om klimaendringer påvirker også denne vurderingsenheten, pågår eller forventes det ikke arealtap eller forringelse i den grad at enheten rødlistes. De viktigste klima-effektene forventes å kunne skje som følge av varmere bakke- og lufttemperatur, dypere aktivt lag og endret hydrologi. Fuktighet i bakken kan øke på grunn av mer regn, men fordi regnet forventes å komme i mer regn over kortere perioder (kraftige regnskyll), og det dypere aktive laget fører til at vannet befinner seg lenger ned i bakken, kan tundraens overflate tørke. Dette er dokumentert i flere undersøkelser av ulike typer "mosetundra" som nå kategoriseres innen arktisk-alpine grasmarker. Beitetrykk fra svalbardrein Rangifer tanadus ssp. platyrhynchus er en viktig årsak til redusert lavdekning i tørrere utforminger av vurderingsenheten. Beiting av gjess og spesielt av de økte bestander av kortnebbgås påvirker særlig de fuktigere utforminger av arktisk-alpin grasmark. Dokumenterte effekter av beiting er innen vurderingsperioden, og med nåværende og forventede bestander av svalbardrein og kortnebbgås, forventet i begrenset grad å forringe vurderingsenheten. 

For de deler av typen som er fuktige/vekselfuktige og har fastmarkstorv (tidligere T9 Mosetundra) og/eller har oppfrysningspreg knyttes det stor usikkerhet til hvor mye det dypere aktive laget og derav endret hydrologi vil påvirke typen. Foreløpig vurderes arktisk-alpin grasmark til LC men med en stor usikkerhet knyttet til fremtidige endringer i de fuktigere utformingene som ofte ligger mellom landformen «iskiler», som nå er i sterk endring som kan føre til uttørking i arealet mellom iskilene.
 
Kalkfattig arktisk-alpin grasmark er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 
 


 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom
    Pågående

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 91 500 1 91 500
Antall forekomstruter

Kalkfattig arktisk-alpin grasmark forekommer på kalkfattig fastmark i mellomarktisk og til dels også nordarktisk bioklimatisk sone. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Referanser

  • Juselius, T., Ravolainen, V., Zhang, H. Piilo, S., Müller, M., Gallego-Sala, A. & Väliranta, M. (2022). Newly initiated carbon stock, organic soil accumulation patterns and main driving factors in the High Arctic Svalbard, Norway. Sci Rep 12, 4679. https://doi.org/10.1038/s41598-022-08652-9 https://doi.org/10.1038/s41598-022-08652-9
  • Isaksen, Ketil & Nordli, Øyvind & Ivanov, Boris & Køltzow, Morten & Aaboe, Signe & Gjelten, Herdis & Mezghani, Abdelkader & Eastwood, Steinar & Førland, Eirik & Benestad, R. & Hanssen-Bauer, Inger & Brækkan, Ragnar & Sviashchennikov, Pavel & Demin, Valery & Revina, Anastasiia & Karandasheva, Tatiana. (2022). Exceptional warming over the Barents area. Scientific Reports. 12. 9371. https://doi.org/10.1038/s41598-022-13568-5
  • Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds) (2019) Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). DOI: http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Kalkfattig arktisk-alpin grasmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/430. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.