Kalkfattig arktisk-alpin grasmark Arktisk-alpin grasmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Kalkfattig arktisk-alpin grasmark er dominert av, eller har spredt forekomst av grass og mangel på andre vedvekster enn polarvier Salix polaris. På Svalbard dominerer polarreverumpe Alopecurus ovatus, vardefrytle Luzula confusa og jervrapp Poa arctica. Bunnsjiktet på Svalbard er dominert av moser som klobleikmose Sanionia uncinata agg., mens fjellfiltmose Aulacomnium turgidum og gullmose Tomentypnum nitens agg. kommer inn i de mer kalkrike arktisk-alpine grasmarkene.  Kalkfattig arktisk-alpin grasmark skilles fra de øvrige enhetene innen arktisk-alpin grasmark ved at kalkkrevende arter mangler. 

Vurderingsenheten er vurdert til LC til tross for at totalareal er begrenset til kalkfattig berggrunn, som det er mindre av på Svalbard enn intermediært til kalkrikt areal. Den forekommer over store arealer og selv om klimaendringer påvirker også denne vurderingsenheten, pågår eller forventes det ikke arealtap eller forringelse i den grad at enheten rødlistes. De viktigste klima-effektene forventes å kunne skje som følge av varmere bakke- og lufttemperatur, dypere aktivt lag og endret hydrologi. Fuktighet i bakken kan øke på grunn av mer regn, men fordi regnet forventes å komme i mer regn over kortere perioder (kraftige regnskyll), og det dypere aktive laget fører til at vannet befinner seg lenger ned i bakken, tundraens overflate kan tørke, noe det finnes dokumentasjon for fra undersøkelser av ulike typer "mosetundra" som nå kategoriseres innen arktisk-alpine grasmarker. Beitetrykk fra svalbardrein Rangifer tanadus ssp. platyrhynchus er en viktig årsak til redusert lavdekning i tørrere utforminger av vurderingsenheten. Beiting av gjess og spesielt av de økte bestander av kortnebbgås påvirker særlig de fuktigere utforminger av arktisk-alpin grasmark. Dokumenterte effekter av beiting er innen vurderingsperioden, og med nåværende og forventede bestander av svalbardrein og kortnebbgås, forventet i begrenset grad å forringe vurderingsenheten. 
 
Kalkfattig arktisk-alpin grasmark er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 
 
Kriteriedokumentasjon:  
A : Klimaendringer har påvirkning, men forventes ikke å redusere totalareal 
B: Klimaendringer har påvirkning, men forventes ikke å redusere utbredelsesareal eller forekomstareal 
C/D: Det forventes noe forringelse grunnet klimaendringer, særlig på grunn av dypere aktivt lag og hydrologi i endring. 

 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kalkfattig arktisk-alpin grasmark forekommer på kalkfattig fastmark i mellomarktisk og til dels også nordarktisk bioklimatisk sone. 

• Juselius, T., Ravolainen, V., Zhang, H. Piilo, S., Müller, M., Gallego-Sala, A. & Väliranta, M. (2022). Newly initiated carbon stock, organic soil accumulation patterns and main driving factors in the High Arctic Svalbard, Norway. Sci Rep 12, 4679. https://doi.org/10.1038/s41598-022-08652-9 https://doi.org/10.1038/s41598-022-08652-9
• Isaksen, Ketil & Nordli, Øyvind & Ivanov, Boris & Køltzow, Morten & Aaboe, Signe & Gjelten, Herdis & Mezghani, Abdelkader & Eastwood, Steinar & Førland, Eirik & Benestad, R. & Hanssen-Bauer, Inger & Brækkan, Ragnar & Sviashchennikov, Pavel & Demin, Valery & Revina, Anastasiia & Karandasheva, Tatiana. (2022). Exceptional warming over the Barents area. Scientific Reports. 12. 9371. https://doi.org/10.1038/s41598-022-13568-5
• Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds) (2019) Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). DOI: http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888