Intermediær til litt kalkrik arktisk-alpin grasmark Arktisk-alpin grasmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Intermediær til litt kalkrik arktisk-alpin grasmark er dominert av, eller har spredt forekomst av grass og mangel på andre vedvekster enn polarvier Salix polaris. På Svalbard dominerer polarreverumpe Alopecurus ovatus, vardefrytle Luzula confusa og jervrapp Poa arctica. Bunnsjiktet på Svalbard er dominert av moser som klobleikmose Sanionia uncinata agg. Intermediær til litt kalkrik arktisk-alpin grasmark skilles fra kalkfattig arktisk-alpin grasmark ved forekomst av noe kalkkrevende arter og mangler de mest kalkkrevende artene fra temmelig til ekstremt kalkrik arktisk-alpin grasmark. Fjellsmelle Silene acaulis, tvillingsiv Juncus biglumis og fjellfiltmose Aulacomnium turgidum er eksempler på arter som kommer inn på litt mer kalkrik mark. 

Vurderingsenheten er vurdert til LC. Den forekommer over store arealer og selv om klimaendringer påvirker også denne vurderingsenheten, pågår eller forventes det ikke arealtap eller forringelse i den grad at enheten rødlistes. De viktigste klima-effektene forventes å kunne skje som følge av varmere bakke- og lufttemperatur, dypere aktivt lag og endret hydrologi. Fuktighet i bakken kan øke på grunn av mer regn, men fordi regnet forventes å komme i mer regn over kortere perioder (kraftige regnskyll), og det dypere aktive laget fører til at vannet befinner seg lenger ned i bakken, tundraens overflate kan tørke, noe det finnes dokumentasjon for fra undersøkelser av ulike typer "mosetundra" som nå kategoriseres innen arktisk-alpine grasmarker. Beitetrykk fra svalbardrein Rangifer tanadus ssp. platyrhynchus er en viktig årsak til redusert lavdekning i tørrere utforminger av vurderingsenheten. Beiting av gjess og spesielt av de økte bestander av kortnebbgås påvirker særlig de fuktigere utforminger av arktisk-alpin grasmark. Dokumenterte effekter av beiting er innen vurderingsperioden, og med nåværende og forventede bestander av svalbardrein og kortnebbgås, forventet i begrenset grad å forringe vurderingsenheten. 
 
Intermediær til litt kalkrik grasmark er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 

Kriteriedokumentasjon:  
A : Klimaendringer har påvirkning, men forventes ikke å redusere totalareal 
B: Klimaendringer har påvirkning, men forventes ikke å redusere utbredelsesareal eller forekomstareal 
C/D: Det forventes noe forringelse grunnet klimaendringer, særlig på grunn av dypere aktivt lag og hydrologi i endring. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Intermediær til litt kalkrik arktisk-alpin grasmark omfatter naturlig åpen jorddekt fastmark i mellomarktisk og nordarktisk bioklimatisk sone. 
 

• Juselius, T., Ravolainen, V., Zhang, H. Piilo, S., Müller, M., Gallego-Sala, A. & Väliranta, M. (2022). Newly initiated carbon stock, organic soil accumulation patterns and main driving factors in the High Arctic Svalbard, Norway. Sci Rep 12, 4679. https://doi.org/10.1038/s41598-022-08652-9 https://doi.org/10.1038/s41598-022-08652-9
• Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
• Isaksen, Ketil & Nordli, Øyvind & Ivanov, Boris & Køltzow, Morten & Aaboe, Signe & Gjelten, Herdis & Mezghani, Abdelkader & Eastwood, Steinar & Førland, Eirik & Benestad, R. & Hanssen-Bauer, Inger & Brækkan, Ragnar & Sviashchennikov, Pavel & Demin, Valery & Revina, Anastasiia & Karandasheva, Tatiana. (2022). Exceptional warming over the Barents area. Scientific Reports. 12. 9371. https://doi.org/10.1038/s41598-022-13568-5