1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Lågurt-bærlyng-lågurtskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone

Lågurt-bærlyng-lågurtskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: lørdag 10. mai 2025 11:29

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av biotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk lågurtbarskog er bardominert lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og storbregneskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone. Vanligste treslag er gran, men det forekommer også furudominerte friske lågurtbarskoger og barblandingsskoger på lågurtmark. Den sørlige friske lågurtbarskogen har gjerne større eller mindre innslag av boreale lauvtrær og edellauvtrær. 

Oppsummering

A-kriteriet 
Sørlig frisk lågurtbarskog vokser både på middels produktiv og høyproduktiv mark og det er sannsynlig at de mest produktive lågurtbarskogene tidlig er tapt til jordbruksproduksjon. Mye av dette er vurdert å ligge utenfor vurderingsperioden (før 1975), men det har også vært noe arealtap knyttet til nydyrking og etablering av beiteareal i vurderingsperioden (data fra Landsskogtakseringen). Arealtap i vurderingsenheten etter 1975 er knyttet til utbygging, jordbruksproduksjon og andregangs flatehogst før skogen har rukket å bli hogstmoden (hogstklasse 5). Beregnet arealtap fra 1975 til i dag er mellom 10 og 15 %, derav ca. 5 % fra tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak som innebærer at skogen går fra lite endret til klart endret skogsmark (Landsskogtakseringen). Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, særlig knyttet til andregangs flatehogst, da andelen skog som avvirkes før bestandet når hogstklasse 5 de siste årene er relativt høy (Bjørken 2024) og trolig økende. Arealtap i nåtid (1985-2035) er vurdert å være noe høyere (15-20 %) enn i beregnet tidsvindu fortid (1975-2025), og er rett under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet. 
B-kriteriet 
Sørlig frisk lågurtbarskog har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse og mange forekomstruter. Antall forekomstruter (over 500) er langt over terskelverdi for NT (<55). Vurderingsenheten oppfyller derfor ikke kriteriene for NT etter B1 eller B2.  
C/D-kriteriet  
Den viktigste biotiske forringelsen i frisk lågurtbarskog er avvirkning i form av åpen hogst. Forringelsen i forbindelse med hogst er antatt å være størst i vurderingsperioden for nåtid (1985-2035) der vi antar at mellom 25 og 30 % av arealet er over 50 % forringet av hogst. I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging eller omdisponering av areal og tidlig andregangs flatehogst eller andre skogbrukstiltake (100 % forringelse) som lå på rundt 10-15 % i vurderingsperiode fortid og antas å være noe høyere i vurderingsperiode nåtid (15-20 %). Arealtap og forringelse knyttet til effekter av klimaendringer er vanskelig å kvantifisere, men vil ha større påvirkning i boreonemoral og sørboreal sone enn i mellomboreal og nordboreal sone og er vurdert å gi noe arealtap av sørlig frisk lågurtbarskog i nåværende tidsperiode, men med økende påvirkning i fremtiden. Forringelse knyttet til slitasje og fremmede arter påvirker mindre areal og det er ikke vurdert at forringelsen knyttet til disse faktorene alene overstiger en forringelsesgrad på 20 %. Samlet betyr dette at mellom 40-50 % av arealet er over 50 % forringet og at over 50 % av arealet er over 30 % forringet. Begge er over terskelverdi for NT etter D-kriteriet. Fordi arealandelen er svært nært opp til 50 % og det finnes faktorer som gir forringelse som ikke er tatt direkte inn i vurderingene, vurderes sørlig frisk lågurtbarskog til VU basert på føre var på D-kriteriet. 
E-kriteriet 
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 
Konklusjon 
Sørlig frisk lågurtbarskog vurderes som sårbar – VU basert på føre var under D-kriteriet. 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 50-80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Klimatiske endringer Kun i fremtiden Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

Hogst og andre skogbrukstiltak 
Avvirkning i form av åpen hogst er den viktigste negative påvirkningsfaktoren for frisk lågurtbarskog, og mellom 20 og 25 % av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 er nå avvirket (Landsskogtakseringen). I tillegg er mellom 10 og 15 % av skogen som var i hogstklase 4 i 1975 nå avvirket. Skogbrukstiltak som gir arealtap (f.eks. for tidlig andregangs flatehogst, grøfting og treslagsskifte) er beregnet til i underkant av 5 % av den friske lågurtbarskogen. Det har vært økt hogstaktivitet i norsk skog de siste 10-15 årene og det er derfor sannsynlig at både forringelse og arealtap som følge av hogst er noe høyere i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) enn det vi har data for i perioden 1975-2021. Avvirkningen i den produktive skogen har økt fra 0,4 % til 0.6 % årlig mellom 2012 og 2021 (Landsskogtakseringen), og fra 0,5 % til 0,9 % på Sørøstlandet, der mye av den sørlige, friske lågurtbarskogen ligger. Det samlede hogstarealet av vurderingsenheten i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) er vurdert å være på 25 % til 30 %. Landbruksdirektoratet har sammenstilt data på hvor stor andel av skogen som hogges før den når hogstklasse 5 (Bjørken 2024), som viser at dette gjaldt rundt en fjerdedel av den årlige avvirkningen i perioden 2014-2023. Dette kan både være hogstuttak i forbindelse med utbyggingsprosjekter og hogstuttak i forbindelse med skogproduksjon, men det finnes ikke statistikk på fordelingen mellom disse. Andregangs åpen hogst før skogen når hogstklasse 5 regnes som endring fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark, dvs. arealtap. Beregninger fra Landsskogstakseringen viser at dette, sammen med grøfting og treslagsskifte til fremmede treslag, gjelder under 5 % av den sørlige friske lågurtbarskogen. Andelen er forventet å øke noe i fremtiden.  
Utbygging og slitasje 
Utbygging av infrastruktur (vei, bolig, hytter, næring, energi etc.) og omdisponering til jordbruksmark påvirker vurderingsenheten, og mellom 5 og 10 % av arealet er tapt til nedbygging i vurderingsperiod fortid. Det er sannsynlig at utbyggingen vil fortsette også i fremtiden, i omtrent samme hastighet. Det er også sannsynlig at mange friske lågurtskoger i tilknytting til områder med høy befolkningstetthet er utsatt for slitasje, men dette er ikke tillagt stor vekt for denne typen.  
Klima 
Klimaendringene kan føre til økt frekvens av tørkesomrer, men også til ekstremvær med mye nedbør eller sterke vindkast. Klimaendringer vil særlig kunne påvirke grandominert skog i Sørøst-Norge negativt (GreenPlan). I fremtiden vil for eksempel svært tørre somre med tørkestresset og døende granskog også kunne resultere i høyintensive og storskala skogbranner (VKM 2022). Tørkestresset gran kan også bli rammet av insektangrep, noe som kan føre til skogdød. Tørke, brann, vindfelling og insektangrep er en del av det naturlige forstyrrelsesregimet i boreal skog, og frembringer både habitat og substrat for naturmangfoldet. Klimaendringene forsterker imidlertid disse forstyrrelsene, og modelleringer viser at deler av Sørøstlandet kan bli direkte uegnet for grandominert skog i fremtiden (GreenPlan). Klimaendringene kan derfor i nær fremtid føre til arealtap av grandominert sørlig frisk lågurtbarskog. Arealtap som følge av klima vil kunne skje ved at grandød fører til at skogbestand ikke lenger er dominert av gran.  
Fremmede arter 
Flere fremmede arter er i spredning, og i tettbygde strøk er frisk lågurtbarskog flere steder forringet av fremmede arter, både i feltsjikt, busksjikt og tresjikt. Dette er imidlertid ikke vurdert som en arealmessig betydningsfull forringelsesfaktor i den friske lågurtbarskogen. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon NT
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon VU
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon VU

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 3400 1,1 3740
Utbredelsesareal 270000 1,1 297000
Antall forekomster 500 1,1 550

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning og kalktrinn basert på marine avsetninger i løsmassekart og på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.  
Sørlig frisk lågurtbarskog opptrer på kalkrik berggrunn og på rike løsmasser i boreonemoral til sørboreal sone. Vurderingsenheten er vanlig forekommende både på Sørøstlandet, i indre kyststrøk på Vestlandet og i Trøndelag. Estimert totalareal med bardominert lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og storbregneskog i boreonemoral til sørboreal sone er beregnet til ca. 3400 til 3600 km2 (basert på Landsskogtakseringen og ANO). Mesteparten av den kartfestede sørlige friske lågurtbarskogen finnes i midtseksjonene. Frisk lågurtbarskog er antatt å forekomme i over 500 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 270 000 km2. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Lågurt-bærlyng-lågurtskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/45. Nedlastet 13.05.2025

NiN-kode:
TB01-M020-02

Anvendte variabler: