Lågurt-bærlyng-lågurtskog , dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk lågurtbarskog er bardominert lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og storbregneskog som forekommer i mellomboreal og nordboreal sone. Vanligste treslag er gran, men det forekommer gjerne furu og boreale lauvtrær i treslagsblandingen i den nordlige friske lågurtbarskogen.

A-kriteriet 
Nordlig frisk lågurtbarskog vokser på både middels produktiv og høyproduktiv mark og det er sannsynlig at de mest produktive lågurtbarskogene tidlig er tapt til jordbruksproduksjon. Mye av dette er vurdert å ligge utenfor vurderingsperioden som starter i 1975, men det har også vært noe arealtap knyttet til nydyrking og til rydding av beiteareal (data fra Landsskogtakseringen). Arealtap i vurderingsenheten etter 1975 er både knyttet til utbygging, omlegging til jordbruksproduksjon og tidlig andregangs flatehogst og andre skogbruktiltak. Beregnet arealtap fra 1975 til i dag er mellom 5 og 10 %, hvorav 2-3 % fra andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak som innebærer at skogen går fra lite endret til klart endret skogsmark (Landsskogtakseringen). Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, særlig knyttet til andregangs flatehogst, da andelen skog som avvirkes før hogstmodenhet er ca. 25 % (Bjørken 2023) og det tilkommer nye slike arealer hvert år. Dette kan både være avvirkning i forbindelse med utbyggingsprosjekter og i forbindelse med skogproduksjon, men det finnes ikke statistikk på fordelingen mellom disse. Arealtap i nåtid (1985-2035) er vurdert å være noe høyere (10-15 %) enn i tidsvinduet fortid (1975-2025), men fortsatt under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet. 
B-kriteriet 
Nordlig frisk lågurtbarskog har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse og mange forekomstruter. Antall forekomstruter (over 300) er langt over terskelverdi for NT (<55). Vurderingsenheten oppfyller derfor ikke kriteriene for NT etter B1 eller B2.  
C/D-kriteriet 
Den viktigste biotiske forringelsen i frisk lågurtbarskog er hogst. Forringelsen fra hogst er antatt å være størst i vurderingsperioden for nåtid (1985-2035) der vi antar at rundt 25 % av arealet er over 50 % forringet av hogst. I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging og andregangs flatehogst (100 % forringelse) som lå på rundt 5-10 % i vurderingsperiode fortid og antas å være noe høyere i vurderingsperiode nåtid (10-15 %). Arealtap og forringelse knyttet til effekter av klimaendringer er vanskelige å kvantifisere, men er vurdert å ha større påvirkning i boreonemoral og sørboreal sone enn i mellomboreal og nordboreal sone og er ikke vurdert å gi arealtap i vurderingsperioden for nordlig frisk lågurtbarskog, men påvirkning kan være større i fremtiden. Forringelse knyttet til slitasje og fremmede arter er vurdert å påvirke lite areal og forringelsesgrad er vurdert å være under 20 %. Samlet betyr dette at mellom 30-35 % av arealet er over 50 % forringet og dette er over terskelverdi for NT etter D-kriteriet.  
E-kriteriet 
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 
Konklusjon 
Nordlig frisk lågurtbarskog vurderes som nær truet – NT basert på D-kriteriet. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert marine avsetninger i løsmassekart og på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.  
Nordlig frisk lågurtbarskog opptrer på kalkrik berggrunn og på rike løsmasser i mellom- og nordboreal sone. Vurderingsenheten er vanlig i høyereliggende områder i Sør-Norge, i Trøndelag, i Nordland og med forekomster også i Troms og i Finnmark. Totalareal bardominert lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og storbregneskog i mellom- og nordboreal sone er mellom 3500 km2 (basert på Landsskogtakseringen) og 4900 km2 (basert på ANO, med justering for treslagsdominans fra Landsskogtakseringen). Mesteparten av den kartfestede nordlige friske lågurtbarskogen finnes i midtseksjonene. Frisk lågurtbarskog er antatt å forekomme i over 300 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 390 000 km2.