Knapt uttørkingseksponert intermediært til litt kalkrik grotte og overheng Grotte og overheng (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Knapt uttørkingseksponert intermediært til litt kalkrik grotte og overheng omfatter fastmarksnatur som skjermes mot direkte tilførsel av regnvann av et \tak\ av fast fjell. Vurderingsenheten inkluderer variasjon innen hovedtypen "grotte og overheng" på intermediær til litt kalkrik mark fra og med overheng under utoverhengende berg til de innerste, mørke delene av dype grotter (se utfyllende informasjon for definisjon av grotte og for en kort geomorfologisk beskrivelse av grotter). Denne variasjonen kommer til uttrykk som basistrinn langs LM-GS Grottebetinget skjerming, en miljøstressgradient som uttrykker gradvis lyssvekking inntil det blir helt mørkt. Fra og med LM-GS_d indre deler av dyp grotte er det for lite lys til positiv netto fotosyntese og også moser mangler. Innover i dype grotter blir miljøet gradvis mer stabilt. I de mørke, innerste delene av dype grotter endrer temperaturen og luftfuktigheten seg lite gjennom året.

Knapt uttørkingseksponert intermediært til litt kalkrik grotte og overheng er vidt utbredt på Svalbard. Overheng er nok vesentlig vanligere enn grotter. Overhengene er ofte noe eksponert for vær og vind og kan derfor også være påvirket av klimaendringer, mens miljøet innover i dypere grotter er mer stabilt. I de mørke, innerste delene av dype grotter endrer temperaturen og luftfuktigheten seg lite gjennom året.

På tross av at overheng er noe eksponert for klimaendringer er det ingen indikasjoner på at utbredelsesareal  eller artsmangfold blir så omfattende påvirket at det ovverskrides noen terskelverdier for kategorien NT. Vurderingsenheten er derfor direkte vurdert som LC.

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse): Ingen påvirkninger forventes å ha noen effekt.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal): Ingen påvirkninger forventes å ha noen effekt.

C/D-kriteriet: Ingen abiotisk eller biotiks forringelse er aktuell.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

• Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888