Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Frisk oseanisk lågurtedellauvskog er edellauvdominert lågurtskog og bærlyng-lågurtskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone i sterkt oseanisk seksjon. Frisk lågurtedellauvskog omfatter både storbregneskog, lågurtskog og bærlyng-lågurtskog. Vurderingsenheten er gjerne dominert av hassel, men med stort innslag av både andre edellauvtrær og boreale lauvtrær som rogn og selje og bartrær som furu. Mange oseaniske hasselskoger er påvirket av beite og det er en viss usikkerhet knyttet til grenseoppgangen mellom oseaniske hasselskoger og oseaniske kulturmarksenger, spredt tresatt med hassel.

A-kriteriet
Frisk lågurtedellauvskog vokser på både middels produktiv og høyproduktiv mark og det er sannsynlig at det har vært et stort arealtap historisk av de mest produktive lågurtskogene, da denne typen areal tidlig ble dyrket opp og/eller ryddet til beitemark. Tap til jordbruksproduksjon ligger imidlertid til aller største del utenfor vurderingsperioden som starter i 1975. Arealtap i typen etter 1975 er først og fremst knyttet til utbygging og til treslagsskifte til gran og/eller fremmede treslag og er på ca. 10-15 % (Landsskogtakseringen) og derved under terskelverdi for NT (>20 %).

Plantesykdommer (se D-kriteriet) kan i kombinasjon med fremmede treslag føre til arealtap av edellauvdominert frisk lågurtskog ved at stedegne edellauvtrær dør og arealet blir dominert av fremmede treslag som platanlønn, eller av boreale lauvtrær og bartrær. Skift fra alm- eller askedominert dominert edellauvskog til edellauvskog dominert av spisslønn, hassel eller andre stedegne edellauvtrær fører ikke til tap av naturtypen. Et skifte til dominans av platanlønn vil derimot bety arealtap da arealet skifter fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark. Tap knyttet til plantesykdommer og platanlønn er forventet å øke i fremtiden i et endret klima. Tap knyttet til treslagsskifte fra edellauvtrær til gran og/eller fremmede bartrær i forbindelse med skogbrukstiltak er derimot ikke forventet å øke, da dette ikke er tillatt etter PEFC Skogstandard. Forbud mot treslagsskifte i edellauvskog (med unntak for blåbær-eikeskog på lav og middels bonitet) har vært en del av skogsertifiseringen siden 1998 (Levende skog 1998). 

Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av den friske lågurtskogen kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet.

B-kriteriet
Frisk oseanisk lågurtedellauvskog har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse (langs kyst fra Vest-Agder til Nordland) og over 200 forekomstruter i Norge, og er under terskelverdi for NT etter kriteriene B1 og B2.

C/D-kriteriet 

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer vurderingsenheten i dag og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden, med et endret klima. De fremmede patogenene askeskuddsyke og almesyke er de viktigste pågående truslene, men også flere arter av Phytopthora påvirker mange edellauvtreslag negativt. En betydelig avgang av de to dominerende treslagene ask (EN) og alm (EN) er forventet i nær framtid. Dette fører både til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept, og til arealtap i tilfeller der dominansforholdet i tresjiktet blir endret til dominans av fremmede treslag, som for eksempel platanlønn (se A-kriteriet). Beiteskader og manglende rekruttering av edellauvtrær er et problem særlig på Vestlandet og er knyttet til store hjortebestander. Hogst av edellauvskog trær (hovedsakelig vedhogst i dag) og innspredning av gran i edellauvbestander forringer også vurderingsenheten.

Arealtap og hogst av frisk lågurtedellauvskog har alene bidratt til at mellom 30 og 35 % av den friske edellauvsskogen er over 50 % forringet, tallene gjenspeiler først og fremst situasjonen i midtseksjonene, da datagrunnlaget er størst der, men vi antar her at situasjonen er lignende også i oseanisk seksjon. Den samlede graden av forringelse fra plantesykdommer, innslag av fremmede arter, hjortebeite og hogst er vurdert å være stor (over 50%) og biotisk forringelse vurderes å påvirke over 50 % av arealet negativt.

E-kriteriet
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Frisk lågurtedellauvskog i midtseksjonene vurderes som sårbar – VU basert på D-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Frisk oseanisk lågurtedellauvskog opptrer på middels kalkrik berggrunn og på rike løsmasser i boreonemoral til sørboreal sone i sterkt oseanisk seksjon. Naturtypen finnes på Sør-Vestlandet, og spredt langs etter kysten opp til Nordland. Totalareal edellauvdominert storbregneskog, lågurtskog og bærlyng-lågurtskog i boreonemoral til sørboreal sone er ca. 450 km2. Storparten av den friske lågurtedellauvskogen finnes i midtseksjonene (67 av totalt 75 flater i Landsskogtakseringen) og det er basert på dette anslått at i underkant av 50 km2 frisk lågurtedellauvskog finnes i sterkt oseanisk seksjon (O3 og O3t). Da datagrunnlaget er svakt, kan det virkelige tallet både være høyere og lavere. Frisk oseanisk lågurtedellauvskog forekommer i over 200 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til ca. 160 000 km2.