Strandeng
NiN-kode TC05-M020-01 Les mer om naturtypen
Strandeng (Fastmarkssystemer)
Endelig kategori og kriterium: NT A2a + A2b + C2a
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 24. oktober 2025 15:34
Beskrivelse av naturtypen
Strandeng omfatter mark med sluttet, engpreget vegetasjon i fjærebeltet, som er påvirket av saltvann, men som ikke er preget av saltanriking. Vegetasjonen er dominert av gress og urter som tåler høyt saltinnhold, såkalte halofytter. Hovedtypen finnes først og fremst på steder der substratet er rikt på finmateriale, typisk silt eller leire, på beskyttede steder langs kysten. Strandenger finnes oftest på steder der bølgeeksponeringen ikke er sterkere enn at finmateriale over tid akkumuleres, eventuelt mellom grovere partikler. Strandenger forekommer også på steder der fine løsmasser har blitt forhindret fra å bli vasket bort, blant annet som små arealer beskyttet bak svaberg eller mellom steinblokker på mer eksponerte strender. Finmaterialet er stabilt og blir holdt på plass av en tett vegetasjonsmatte.
Strandenger er ofte tilnærmet flate, oversvømmes regelmessig, og er derfor ofte dårlig drenert. Strandenger er derfor oftest fuktige. Det tette, fuktige substratet kan føre til anaerobe forhold. Strandenger oversvømmes regelmessig av saltvann. Varigheten av oversvømming er størst i de nedre strandengene (nedre geolitoral), og avtar oppover i soneringen. De øverste strandengene i supralitoralt belte påvirkes bare av bølgesprut. Forekomsten av salttolerante arter (halofytter) er derfor størst i de nedre strandengene, og avtar mot de øvre strandengene. Vegetasjonen er dominert av mattedannende og flerårige graminider (gresslignende vekster) og flerårige urter. Erosjon forekommer blant annet i tilknytning til bekkeløp som krysser strandengene, og mot nord øker betydningen av iserosjon.
Oppsummering
A. Reduksjon i totalarealet
På grunn av forventet økt erosjon (bølger, isskuring) anslår vi at arealet av strandeng vil kunne gå noe tilbake de kommende 50 år (> 20 % reduksjon i totalareal) og at variasjonen i de eksisterende strandengene vil bli redusert ved at de ytre sonene er mer utsatt for erosjon enn de indre.
B. Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelses- og forekomstarel er over terskelverdi for NT.
C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse
Det er forventet abiotisk forringelse som følge av økt skuring av store isflak i bevegelse, eller økt bølge-eksponering. Ved å legge sammen forventet arealtap og forringelse av restareal antas at > 30 % av arealet vil blir > 50 % forringet de neste 50 år. Dette tilsvarer kategori NT.
Strandeng er vurdert som NT – nær truet.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Klimatiske endringer
Omfang
Hele arealet påvirkes (>90%)Alvorlighetsgrad
30-50% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående
Strandenger er ved nordgrensa for sin utbredelse på Svalbard, og skulle potensielt kunne favoriseres ved økte temperaturer og lengre sesong. Betingelsene for strandeng er imidlertid nokså strenge: stabilt eller rimelig stabilt substrat, og beskyttelse mot erosjon (bølger, isskuring). Mulige positive effekter av økte temperaturer og lengre sesong motvirkes trolig av bortfall av beskyttende fjord-is om vinteren. Når fjordene blir fri for fast fjordis om vinteren, som allerede har skjedd i senere år, og forventes å skje i økende grad, kan mer isflak som flyter langs strendene skure og erodere strendene, i tillegg til mer bølge-eksponering. Dette er negativt for strandenger som erstattes av sterile mudderflater. Vi antar dermed at strandeng-arealet, og kvaliteten og variasjonen innen de enkelte strandenger, vil bli redusert ved elveutløpene og langs fjordstrendene. Helt lokalt vil enkelte strandenger i begrenset grad være utsatt for tråkk fra mennesker i forbindelse med ilandstigning.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NT nær truet
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- circle i. areal
- circle ii. kvalitet
- circle iii. interaksjoner
- circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- circle antatt eller kjent
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- circle i. areal
- circle ii. kvalitet
- circle iii. interaksjoner
- circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- circle antatt eller kjent
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
Grad av abiotisk forringelse (%) Forringet areal (%) ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20% ≥ 80% CR EN VU NT ≥ 50% EN VU NT ≥ 30% VU NT ≥ 20% NT
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
LCuten risiko
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | 130 200 | 1 | 130 200 |
| Antall forekomstruter |
Totalareal til Strandeng er ikke kjent, heller ikke antall forekomstruter. Utbredelsesareal er estimert fra en minste konvekse polygon.
Strandeng forekommer langs kysten på trolig alle større og noen mindre øyer, også flekkvis på de ellers bratte strendene på Bjørnøya. De største forekomstene finnes i fjordområdene vest og nord på Spitsbergen. Typen er utbredt i mellom- og nordarktisk tundrasone og i alle seksjoner, med de største forekomstene i mellomarktisk tundrasone.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.
Referanser
- Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds) (2019) Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). DOI: http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Strandeng. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/471. Nedlastet 20.12.2025