- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Brakkvanns-strandeng
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Brakkvanns-strandeng Strandeng (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 25. april 2025 16:09
Endelig kategori og kriterium: NT A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Brakkvanns-strandeng består av engpreget vegetasjon med brakkvannstolerante arter i fjæresonen (nedre og øvre geolitoralt belte) som er påvirket av brakkvann, vann med lavere saltholdighet enn sjøvann.
Saltinnholdet i brakkvannsenger ligger mellom 0,5 og 18 promille, det vil si ultrabrakt til brakt. Kartleggingsenheten forekommer i fjærebeltet, fra nedre til øvre geolitoralbelte på svært beskyttede, lite erosjonsutsatte steder, oftest på finmateriale (silt og leire), men iblant på grus. Den forekommer gjerne innerst i fjorder nær utløpet av elver og lignende steder der det er på svært lite bølgeeksponering. Dermed blir det lite bølgesprut og brakkvannsenger forekommer ikke i supralitoral.
Vegetasjonen oversvømmes regelmessig av brakkvann og kartleggingsenheten forekommer oftest på strender som også tilføres ferskvann fra elver og bekker, for eksempel ved utløpet av større elver. Graminider (gresslignende) arter dominerer.
Arealer av strandeng og brakkvanns-strandeng er ikke kartlagt på Svalbard, men brakkvanns-strangene kan forekomme lenger oppover i elve-deltaene enn strandeng.
Erosjon forekommer blant annet i tilknytning til bekkeløp som krysser strandengene, og som følge av flom i elvene.
Oppsummering
På grunn av forventet økt erosjon (bølger, isskuring) anslår vi at arealet av brakkvanns-strandeng vil kunne gå noe tilbake de kommende 50 år (A-kriterie >20% reduksjon i totalareal) og at variasjonen i de eksisterende brakkvanns-strandengene vil bli redusert ved at de ytre sonene er mer utsatt for erosjon enn de indre.
Det er forventet abiotisk forringelse som følge av økt skuring av store isflak i bevegelse, eller økt bølge-eksponering. Der forringelse skjer forventes den å være betydeli grad i kommende 50 års periode (C-kriterie >30% forringelse).
Vi vurderer det slik at brakkvanns-strandeng bør rødlistes i kategori nær truet (NT) på grunn av antatt fremtidig reduksjon i areal og forringelse av areal.
A-kriteriet (reduksjon i totalareal): Det forventes reduksjon av totalareal.
B-kriteriet (lite utbredelsesareal): Det forventes ikke reduksjon i utbredelsesareal.
C/D-kriteriet: Det forventes abiotisk forringelse.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | 30-50% forringelse av tilstand |
Brakkvanns-strandenger er ved nordgrensa for sin utbredelse på Svalbard og skulle potensielt kunne favoriseres ved økte temperaturer og lengre sesong. Betingelsene for brakkvanns-strandeng er imidlertid nokså strenge: stabilt eller rimelig stabilt substrat, og beskyttelse mot erosjon (bølger, isskuring). Mulige positive effekter av økte temperaturer og lengre sesong motvirkes trolig av bortfall av beskyttende fjord-is om vinteren. Når fjordene blir fri for fast fjord-is om vinteren, som allerede har skjedd i senere år og forventes å skje i økende grad, kan mer isflak som flyter langs strendene skure og erodere strendene, i tillegg til mer bølge-eksponering. Dette er meget negativt for brakkvanns-strandenger som erstattes av sterile mudderflater. Vi antar dermed at arealet, og kvaliteten og variasjonen innen de enkelte brakkvanns-strandenger, vil bli redusert ved elveutløpene og langs fjordstrendene. Helt lokalt vil enkelte brakkvanns-strandenger kunne i begrenset grad være utsatt for tråkk fra mennesker i forbindelse med ilandstignig.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT Konklusjon NT -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % Konklusjon LC -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | 130200 | 1 | 130200 |
| Antall forekomster |
Totalareal til brakkvanns-strandeng er ikke kjent, heller ikke antall forekomstruter. Utbredelsesareal er estimert fra en minste konvekse polygon.
Brakkvanns-strandeng forekommer langs kysten på trolig alle større og noen mindre øyer. Typen kan være utbredt i mellom- og nordarktisk tundrasone og i alle seksjoner, med de største forekomstene i mellomarktisk tundrasone.
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Sør-Trøndelag | |
| Nord-Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard landområder | x |
| Skagerrak | |
| Nordsjøen | |
| Norskehavet | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Barentshavet | |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | |
| Polhavet |
Referanser
- Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds) (2019) Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). DOI: http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Brakkvanns-strandeng https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/472. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TC05-M020-02