Brakkvanns-strandeng

NiN-kode TC05-M020-02 Les mer om naturtypen

Brakkvanns-strandeng (Fastmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: NT A2a + A2b + C2a
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 24. oktober 2025 15:46

Beskrivelse av naturtypen

Brakkvanns-strandeng består av engpreget vegetasjon med brakkvannstolerante arter i fjæresonen (nedre og øvre geolitoralt belte) som er påvirket av brakkvann, vann med lavere saltholdighet enn sjøvann. Saltinnholdet i brakkvannsenger ligger mellom 0,5 og 18 promille, det vil si ultrabrakt til brakt. Naturtypen forekommer i fjærebeltet, fra nedre til øvre geolitoralbelte på svært beskyttede, lite erosjonsutsatte steder, oftest på finmateriale (silt og leire), men iblant på grus. Den forekommer gjerne innerst i fjorder nær utløpet av elver og lignende steder der det er svært lite bølgeeksponering. Dermed blir det lite bølgesprut og brakkvannsenger forekommer ikke i supralitoral.

Vegetasjonen oversvømmes regelmessig av brakkvann, og naturtypen forekommer oftest på strender som også tilføres ferskvann fra elver og bekker, for eksempel ved utløpet av større elver. Graminider (gresslignende arter) dominerer. Arealer av strandeng og brakkvanns-strandeng er ikke kartlagt på Svalbard, men brakkvanns-strandengene kan forekomme lenger oppover i elve-deltaene enn strandeng. Erosjon forekommer blant annet i tilknytning til bekkeløp som krysser strandengene, og som følge av flom i elvene.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

På grunn av forventet økt erosjon (bølger, isskuring) anslår vi at arealet av strandeng vil kunne gå noe tilbake de kommende 50 år (> 20 % reduksjon i totalareal), og at variasjonen i de eksisterende strandengene vil bli redusert ved at de ytre sonene er mer utsatt for erosjon enn de indre.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelses- og forekomstareal er over terskelverdi for NT. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det er forventet abiotisk forringelse som følge av økt skuring av store isflak i bevegelse, eller økt bølge-eksponering. Ved å legge sammen forventet arealtap og forringelse av restareal antas at > 30 % av arealet vil blir > 50 % forringet de neste 50 år. Dette tilsvarer kategori NT. 

Brakkvanns-strandeng er vurdert som NT – nær truet. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Brakkvanns-strandenger er ved nordgrensa for sin utbredelse på Svalbard og skulle potensielt kunne favoriseres ved økte temperaturer og lengre sesong. Betingelsene for brakkvanns-strandeng er imidlertid nokså strenge: stabilt eller rimelig stabilt substrat, og beskyttelse mot erosjon (bølger, isskuring). Mulige positive effekter av økte temperaturer og lengre sesong motvirkes trolig av bortfall av beskyttende fjordis om vinteren. Når fjordene blir fri for fast fjordis om vinteren, som allerede har skjedd i senere år og forventes å skje i økende grad, kan mer isflak som flyter langs strendene skure og erodere strendene, i tillegg til mer bølge-eksponering. Dette er meget negativt for brakkvanns-strandenger som erstattes av sterile mudderflater. Vi antar dermed at arealet, og kvaliteten og variasjonen innen de enkelte brakkvanns-strandenger, vil bli redusert ved elveutløpene og langs fjordstrendene. Helt lokalt vil enkelte brakkvanns-strandenger kunne i begrenset grad være utsatt for tråkk fra mennesker i forbindelse med ilandstigning. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 130 200 1 130 200
Antall forekomstruter

Totalareal til brakkvanns-strandeng er ikke kjent, heller ikke antall forekomstruter. Utbredelsesareal er estimert fra en minste konvekse polygon. 

Brakkvanns-strandeng forekommer langs kysten på trolig alle større og noen mindre øyer. Typen kan være utbredt i mellom- og nordarktisk tundrasone og i alle seksjoner, med de største forekomstene i mellomarktisk tundrasone. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Referanser

  • Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds) (2019) Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). DOI: http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Brakkvanns-strandeng. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/472. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.