Fuglefjell-eng

NiN-kode TC06-M020-01 Les mer om naturtypen

Fuglefjell-eng (Fastmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 19. september 2025 08:26

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter engvegetasjon på jorddekt fastmark i skrånende terreng betinget av naturlig gjødsling fra hekkende fugl. Floraen er nokså artsfattig, både med hensyn til karplanter og til moser og hovedtypen inneholder knapt noen tyngdepunktarter. Dette skyldes at mange engarter og moser ikke tåler de høye nitrogen- og/eller fosforkonsentrasjonene som fuglegjødslingen medfører. Moser disfavoriseres både av tett, grasdominert vegetasjon og av sterk nitrogengjødsling. Fuglefjell-engene er likevel ofte særdeles frodige fordi de få artene som tåler høye nitrogenkonsentrasjoner kan ha svært høy produksjon. 

Polarskjørbuksurt Cochlearia groenlandica (på Svalbard) og fjellsyre Oxyria digyna kan danne énartsbestander i de sterkest gjødslete delene av fuglefjell-enger. En god del insektarter, blant andre noen sommerfuglarter, forekommer på Svalbard bare under fuglefjell, som der utgjør varme og høyproduktive eksklaver (utposter) av miljøforhold som ellers bare finnes lengre sør. Vurderingsenheten har likhetstrekk med Rasmarkeng som også forekommer i bratte talusskråninger, men skilles ved at fuglefjelleng er relativt artsfattig og dominert av nitrofile arter mens rasmarkenger har høyere artsmangfold, i tillegg til å være betinget av rasdynamikk. Fuglefjelleng kan også opptre mellom annen engpreget vegetasjon, særlig Arktisk alpin grasmark, der overgangene mellom de ulike engtypene kan være gradvise på Svalbard. Svalbardreinen og gjessartene beiter under fuglefjell men benytter seg mer av talus-skråningene lenger ned enn fuglefjell-eng forekommer, enn i denne mest gjødslete sonen.

På Svalbard er fuglefjellene viktige for mattilgangen til fjellreven Vulpes lagopus, og fjellrev benytter fuglefjell også som hilokalit. Fjellrevhi kan finnes ved fuglefjell i steinur, i blokkmark, rasmarker og hulerom i berg, eller kan også være gravd i løsmasser av grus og sand hvis det finnes i nærheten av fuglefjell. Hiene er ofte plassert på høyder med god oversikt over terrenget . Fjellrev tar med seg bytte til hiene, og bytterestene sammen med urin og feces bidrar til gjødsling. Dyrene graver og forstyrrer tundraens overflate. Disse påvirkningene gir opphav til produktiv vegetasjon, som trolig beites mye av både svalbardrein og gjess. Variasjon i vegetasjon på og i nærheten av fjellrevhi er ikke evaluert med tanke på forskjell fra annen fuglefjelleng, men er sannsynligvis nokså likt.

Oppsummering

Gjødsling fra sjøfugl er viktig for fuglefjell-eng. Bestandene for noen av sjøfuglene på Svalbard er i reduksjon (f eks polarlomvi), mens andre er stabile  (krykkje på Spitsbergen, lomvi på Bjørnøya). Selv om noen kolonier/arter er i reduksjon så forventes at totalarealet eller utbredelsesarealet eller forekomstarealet til fuglefjell-engene vil bestå fordi andre kolonier/arter er stabile, og det tykke lag med guano under fuglefjellene.

Klimaendringer særlig med endret nedbør og temperatur både sommer og vinter påvirker fuglefjell-eng, men foreløpig i begrenset grad. Forringelse kan skje som følge av endringer i sjøfuglbestander, men foreløpig i begrenset grad.

Fuglefjell-eng er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning fra stedegne arter

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom
    Pågående

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 130 200 1 130 200
Antall forekomstruter

Totalareal for fuglefjell-eng er ukjent. Fuglefjell-eng har utbredelse i mellomarktisk og nordarktisk tundra på hele Svalbard.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Fuglefjell-eng. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/473. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.