Fattig til litt rikt ekstremsnøleie

NiN-kode TC08-M020-04 Les mer om naturtypen

Fattig til litt kalkrikt ekstrem-snøleie (Fastmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: NT D2a
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: søndag 16. november 2025 12:35

Beskrivelse av naturtypen

Intermediært ekstremsnøleie er arealer som har svært kort vekstsesong på grunn av snødekkets lange varighet. Naturtypen er vanlig på høyereliggende platåer i de mer nedbørrike delene av Svalbard, og karakteriseres av nesten vegetasjonsfri natur med noen få spesialiserte arter som kan ha sporadiske og temporære forekomster.

Oppsummering

Klimaendringene er forventet å føre til store endringer på Svalbard fram mot år 2100. Vi legger her et middels utslippscenario til grunn, noe som antas å føre til en økning i gjennomsnittstemperatur på 7 grader C. I tillegg er nedbøren forventet å øke med 45 % (Hanssen-Bauer et al. 2019). Dette er ventet å påvirke all natur på Svalbard, der noen typer vil gå fram der andre vil gå tilbake.

Svalbard har gjennomgående et tørt klima, og snøleier dekker en mindre andel av arealet her enn i de fleste fjellområder på fastlandet. Et varmere og våtere klima vil føre til perioder med tykkere snødekke, men alt i alt færre snødager. En finskala simulering av framtidig snømengde viser en sterk økning nordøst på øygruppen og reduksjon i sørvest. Samtidig vil antall snødager bli redusert over hele øygruppen, og tidspunktet for maksimalt snømagasin vil forskyves fra juni til mai (Hanssen-Bauer et al. 2019). Utsmeltingstidspunktet er helt sentralt for snøleiene, og vi antar en pågående forringelse av alle snøleienaturtyper som vil forsterkes de neste 50 år. Forringelsen vil være størst i lavere områder i sørvest, men også berøre resten av øygruppen i større eller mindre grad. 

A. Reduksjon i totalarealet

Det er forventet at noe areal med snøleier vil gå tapt i løpet av de neste 50 årene. Dette dreier seg om moderate snøleier som i dag befinner seg i overgangssonene mot andre naturtyper. Totalt arealtap er antatt å ligge under terskelverdi for NT. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Alle snøleienaturtyper på Svalbard antas å ha større utbredelses- og forekomstareal enn terskelverdi for NT på dette kriteriet. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Effekten av temperaturendringene vil være indirekte ettersom de fleste artene i fjellet vil tåle et varmere klima, men de vil etter hvert bli utkonkurrert av mer konkurransesterke arter som kommer inn i naturtypens arealer fra lavereliggende områder. Endringer i klimaet har derfor primært en indirekte effekt, og er nærmere vurdert som en biotisk faktor under D-kriteriet. Artene i snøleiene er generelt konkurransesvake (Heegard og Vandvik 2004). Vi forventer derfor at høyere temperatur gir økt konkurranse, og at konkurransesterke arter i fremtiden kan invadere naturtypens arealer når temperaturen øker og snødekket ikke blir liggende like lenge utover i vekstsesongen. I tillegg til arealreduksjonen beskrevet under A-kriteriet, antar vi at ytterligere områder vil få forverret tilstand som et resultat av at arter fra tørrere typer med lenger vekstsesong vil etablere seg i snøleiene. Samlet sett forventer vi derfor at totalt >30 % av arealet med intermediært ekstremsnøleie vil få redusert tilstand på > 50 % de neste 50 år som et resultat av konkurranse med arter fra som kommer inn når vekstsesongens lengde øker. Typen havner således i rødlistekategori NT etter D2-kriteriet.

Fattig til litt kalkrikt ekstem-snøleie er vurdert som nær truet – NT. Usikkerheten i denne vurderingen er stor, noe som kan relateres til usikkerhet i klimamodeller og hastigheten på endringer som følge av klimaendringer. Kategori nær truet – NT er likevel mest sannsynlig utfall basert på tilgjengelig kunnskap. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Dager med snødekke

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

Ulike fasetter av klimatiske endringer er den altoverskyggende påvirkningsfaktoren for snøleier på Svalbard. Temperaturøkning og reduksjon i snødekkets varighet fører til forringelse av snøleienatur ved at utsmeltingstidspunktet stadig kommer tidligere på sommeren. Økt nedbør er ikke forventet å kunne kompensere for temperaturøkningen i nevneverdig grad. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 130 200 1 130 200
Antall forekomstruter

Naturtypen finnes over store deler av Svalbard der det finnes kalkfattig berggrunn. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Referanser

  • Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
  • Heegaard, E., og Vandvik, V. (2004). Climate change affects the outcome of competitive interactions—an application of principal response curves. Oecologia, 139, 459-466.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Fattig til litt kalkrikt ekstrem-snøleie. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/478. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.