Flomskredmark

NiN-kode TD02-M020-01 Les mer om naturtypen

Flomskredmark (Fastmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 22. september 2025 10:28

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter aktive flomskredvifter, en naturtype som i Norge kun er kjent fra Svalbard, der typen forekommer i elvedaler og dekker store arealer med hovedtyngde i mellomarktisk tundrasone. Flomskredmark dannes av både kolluviale og glasifluviale prosesser, der flomskred fører med seg vannstrømmer med en blanding breerodert slam og grovere materiale over frossen mark (permafrost) som gir sedimentasjon og stedvis erosjon. Vurderingsenheten skiller seg fra andre typer flom-, ras- og skredmark ved å være betinget av permafrost, der permafrosten hindrer dyp erosjon og fører til stadig nye elveløp, og bidrar til en dynamisk forstyrrelsesprosess. Flomskredviftene har i tillegg slakere helning sammenlignet med skred- og rasmarker. Vurderingsenheten inkluderer ulik flomskredintensitet, og omfatter både områder som er utsatt for flomskred med flere års mellomrom, samt områder som er sterkt og disruptivt utsatte for flomskred. 

Oppsummering

Det er antatt at vurderingsenheten vil være stabil, eventuelt ha en svak økning i utbredelse som følge av klimaendringer. Særlig økte sommertemperaturer og forlengelse av smeltesesongen er antatt å være en sterk pådriver for utviklingen ettersom dette vil bidra til å opprettholde forstyrrelsesregimet i flomskredmark. Gjennom satelittmålinger og modeller er det godt dokumentert at isbreene på Svalbard totalt sett mister ismasse, da effekten av kalving, smelting og tilbaketrekning av isbreer er sterkere enn økningen fra nedbør som kommer som snø. Vinterbalansen har ingen klar trend, mens sommerbalansen er tydelig negativ og den sterkeste drivkraften for den negative utviklingen i nettobalansen i ismasse. Flomskredmark har imidlertid en naturlig topografisk avgrensning der flomskredviftene slakker ut og møter dalbunnen, og det er derfor begrenset areal tilgjengelig for ekspansjon. De mest forstyrra delene av flomskredmarka kan imidlertid øke noe i utbredelse som følge av stadig nye elveløp og sedimentasjon i nye deler av skredvifta. 

Flomskredmark er betinga av permafrost, og på sikt vil opptining av permafrost og økt tykkelse på aktivt lag kunne føre til at flomskredmark stabiliserer seg til vegeterte naturtyper, men trolig innenfor et lengre tidsperspektiv enn vurderingsperioden. 

Flomskredmark er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 130 200 1 130 200
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten opptrer over store deler av Svalbard, og er særlig utbredt i elvedaler i mellomarktisk sone. Totalareal er ukjent.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Referanser

  • Hanssen-Bauer, I., Førland, E. J., Hisdal, H., Mayer, S., Sandø, A. B., & Sorteberg, A. (2019). Climate in Svalbard 2100. A knowledge base for climate adaptation, 470.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Flomskredmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/489. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.