Fattig rasmarkeng og -hei

NiN-kode TD03-M020-01 Les mer om naturtypen

Kalkfattig rasmarkeng og -hei (Fastmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 22. september 2025 10:28

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter naturlig åpen eng- og heipreget vegetasjon på kalkfattig berggrunn i bratte, rasutsatte skråninger. Utformingen forekommer i øvre deler av talusskråninger på jorddekt, stabilisert mark. Rasmarkeng- og hei er betinget av tilførsel av rasmateriale fra snøras og utrasing av forvitringsmateriale. Rasdynamikken bidrar til å holde naturtypen åpen, selv om dette på Svalbard ikke medfører fjerning av trær og busker. Vurderingsenheten har derfor klare likhetstrekk med andre hei- og engtyper på Svalbard, særlig arktisk-alpin grasmark og fuglefjelleng. Rasmarkeng er blant de mest termofile naturtypene på Svalbard, der særlig sørvendte rasmarkenger er forbundet med et høyt artsmangfold.  

Oppsummering

Ettersom rasmarkeng er en termofil naturtype vil økte temperaturer være gunstig for naturtypen, særlig temperaturøkning i sommerhalvåret. Klimafremskrivningen for Svalbard peker også mot økt ras- og skredaktivitet i fremtiden, både gjennom snøskred og frostsprengning. Ettersom hovedtypen NA-TD03 Rasmarkeng skiller seg fra andre eng- og heityper ved å være temmelig rasutsatt (RU-b), vil økt rasaktivitet være positivt for videre utvikling av typen, der særlig flere våte snøras kan bidra til å opprettholde og trolig øke arealet med rasmarkeng i noen grad. Rasmarkeng er også antatt å være robust mot smelting av permafrost, da den forekommer på steder med tjukt aktivt lag og god drenering. 

Kalkfattig rasmarkeng og -hei er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 91 000 1 91 000
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten forekommer i mellomarktisk tundrasone, trolig som små og isolerte lokaliteter, ofte som mindre belter/partier mellom grovere substrat (rasmark) i talusskråninger. Det er trolig færre forekomster av kalkfattige rasmarkenger sammenlignet med kalkrike utforminger på Svalbard på grunn av geologiske forhold

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Kalkfattig rasmarkeng og -hei. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/490. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.