Intermediær naturlig beite-eng

NiN-kode TD05-M020-01 Les mer om naturtypen

Sterkt intermediær til litt kalkrik naturlig beitebetinget eng (Fastmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 22. september 2025 10:29

Beskrivelse av naturtypen

Naturlig beitebetinget eng omfatter gras- og/eller urtedominerte økosystemer med vegetasjon som har vesentlig preg av ville dyrs beiting. Både svalbardrein Rangifer tarandus ssp. platyrhynchos og gjess kan gi opphav til flekker med en så avvikende artssammensetning at de må tilordnes naturlig beitebetinget eng. De mest tallrike gåseartene på Svalbard, er kortnebbgås Anser brachyrhynchus og hvitkinngås Branta leucopsis. Disse gåseartene hekker på Svalbard, men mellomlander langs norskekysten på veg til og fra overvintringsområdene lengre sør og vest i Europa. Hovedtypens vegetasjon består gjerne av en kortklipt "plen" som er produktiv på grunn av gjødslingseffekten fra de beitende dyra. 

Natur som ligner på naturlig beitebetinget eng kan på Svalbard forekomme på fjellrevhiene, der flekker med gress- og urtedominert vegetasjon dannes og som skiller seg fra gjerne mer karrige omgivelser (unntatt under fuglefjell). Fjellrevhi kan finnes i steinur, i blokkmark, rasmarker og hulerom i berg, eller kan være gravd i løsmasser av grus og sand. Hiene er ofte plassert på høyder med god oversikt over terrenget . Fjellrev tar med seg bytte til hiene, og bytterestene sammen med urin og feces bidrar til gjødsling. Dyrene graver og forstyrrer tundraens overflate. Disse påvirkningene gir opphav til produktiv vegetasjon, som trolig beites mye av både svalbardrein og gjess. Variasjon i naturlig beitebetinget eng på og i nærheten av fjellrevhi er ikke evaluert med tanke på forskjell fra annen eng, som i naturlig beitebetinget eng eller fuglefjelleng.

Sterkt intermediær til litt kalkrik naturlig beitebetinget eng skilles fra Klart kalkrik naturlig beitebetinget eng ved å mangle arter som er klart kalkkrevende.

Oppsummering

Totalarealet og forekomster er ikke kjent, men utbredelsesarealet antas å være stort. Sterkt intermediær til litt kalkrik naturlig beitebetinget eng forekommer i små flekker i landskapet og er betinget langvarig beite av ville dyr.

Dersom bestandene til svalbardrein eller gåseartene blir sterkt redusert vil sterkt intermediær til litt kalkrik naturlig beitebetinget eng kunne bli endret. I og med typen er dominert av gress som er relativt sett mer hurtigvoksende og konkurransedyktig enn vedaktige vekster eller urter på Svalbard, kan man forvente at typen vil bestå i gressdominert utforming over lengere tid (antakelig opptil flere ti-år) også etter beite opphører. Avhengig av fuktighet på lokaliteten kan mosene over tid overta fra gress og endre artssammensetningen fra karplante til kryptogam-dominert. Både svalbardreinen og de aktuelle gås-artene har stabile eller økende bestander på Svalbard (unntatt Bjørnøya). 

Klimaendringene påvirker hele Svalbard, men denne typen er dominert av gress som er mindre utsatt for varme sommertemperaturer, tørke eller skade fra is-dekke om vinteren, enn vedaktige vekster eller urter på Svalbard.

 Sterkt intermediær til litt kalkrik naturlig beitebetinget eng er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 115 100 1 115 100
Antall forekomstruter

Totalareal er ukjent for Svalbard, men sterkt intermediær til litt kalkrik naturlig beitebetinget eng forekommer spredt på Svalbard der substratet er sterkt intermediær til litt kalkrikt. Forekomster finnes for eksempel i Isfjorden-område. Antall forekomstruter og faktisk utbredelse er ikke kjent.
Vi kan anta at sterkt intermediær til litt kalkrik naturlig beitebetinget eng kan forekommet i hele utbredelsesarealet til svalbardrein og kortnebbgås eller hvitkinngås, som omfatter mellomarktisk, nordarktisk tundra og arktisk polarørken-sone, selv om tetthet av ville beitende fugler eller hjortedyr er lavt i arktisk polarørkensone. Beitetrykket innen sonene kan dog fordeles slik at det lokalt blir høyt og kan forårsake denne typen eng. Naturlig beitebetinget eng kan forekomme på Bjørnøya i tilknytning hekkende gås men forekomster er ikke dokumentert.

Hovedtypen naturlig beitebetinget eng er svært sjelden og forekommer bare sporadisk på Svalbard. Det finnes ikke systematiske undersøkelser av denne hovedtypen.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Referanser

  • Le Moullec, M., Pedersen, Å. Ø., Stien, A., Rosvold, J., & Hansen, B. B. (2019). A century of conservation: The ongoing recovery of Svalbard reindeer. The Journal of Wildlife Management, 83(8), 1676– 1686.
  • Ravolainen, V., Soininen, E.M., Jónsdóttir, I.S., Eischeid, I., Forchhammer, M., van der Wal, R. & Pedersen, Å. Ø. (2020). High Arctic ecosystem states: Conceptual models of vegetation change to guide long-term monitoring and research. Ambio 49: 666–677. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01310-x https://doi.org/10.1007/s13280-019-01310-x

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Sterkt intermediær til litt kalkrik naturlig beitebetinget eng. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/497. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.