Klart kalkrik naturlig beitebetinget eng Naturlig beitebetinget eng (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturlig beitebetinget eng omfatter gras- og/eller urtedominerte økosystemer med vegetasjon som har vesentlig preg av ville dyrs beiting. Både svalbardrein Rangifer tarandus ssp. platyrhynchos og gjess kan gi opphav til flekker med en så avvikende artssammensetning at de må tilordnes naturlig beitebetinget eng. De mest tallrike gåseartene på Svalbard, er kortnebbgås Anser brachyrhynchus og hvitkinngås Branta leucopsis. Disse gåseartene hekker på Svalbard, men mellomlander langs norskekysten på veg til og fra overvintringsområdene lengre sør og vest i Europa. Hovedtypens vegetasjon består gjerne av en kortklipt "plen" som er produktiv på grunn av gjødslingseffekten fra de beitende dyra. 

Klart kalkrik naturlig beitebetinget eng skilles fra Sterkt intermediær til litt kalkrik naturlig beitebetinget eng ved forekomst av klart kalkkrevende arter.

Klart kalkrik naturlig beitebetinget eng er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 

Totalarealet og forekomster er ikke kjent, men utbredelsesarealet antas å være stort. Klart kalkrik naturlig beitebetinget eng forekommer i små flekker i landskapet og er betinget langvarig beite av ville dyr.

Dersom bestandene til svalbardrein eller gåseartene blir sterkt redusert vil sterkt intermediær til litt kalkrik naturlig beitebetinget eng kunne bli endret. I og med typen er dominert av gress som er relativt sett mer hurtigvoksende og konkurransedyktig enn vedaktige vekster eller urter på Svalbard, kan man forvente at typen vil bestå i gressdominert utforming over lengere tid (antakelig opptil flere ti-år) også etter beite opphører. Avhengig av fuktighet på lokaliteten kan mosene over tid overta fra gress og endre artssammensetningen fra karplante til kryptogam-dominert. Både svalbardreinen og de aktuelle gås-artene har stabile eller økende bestander på Svalbard (unntatt Bjørnøya). 

Natur som ligner på naturlig beitebetinget eng kan på Svalbard forekomme på fjellrevhiene, der flekker med gress- og urtedominert vegetasjon dannes og som skiller seg fra gjerne mer karrige omgivelser (unntatt under fuglefjell). Fjellrevhi kan finnes i steinur, i blokkmark, rasmarker og hulerom i berg, eller kan være gravd i løsmasser av grus og sand. Hiene er ofte plassert på høyder med god oversikt over terrenget . Fjellrev tar med seg bytte til hiene, og bytterestene sammen med urin og feces bidrar til gjødsling. Dyrene graver og forstyrrer tundraens overflate. Disse påvirkningene gir opphav til produktiv vegetasjon, som trolig beites mye av både svalbardrein og gjess. Variasjon i naturlig beitebetinget eng på og i nærheten av fjellrevhi er ikke evaluert med tanke på forskjell fra annen eng, som i naturlig beitebetinget eng eller fuglefjelleng.

Klimaendringene påvirker hele Svalbard, men denne typen er dominert av gress som er mindre utsatt for varme sommertemperaturer, tørke eller skade fra is-dekke om vinteren, enn vedaktige vekster eller urter på Svalbard.

A: ingen kjent eller forventet reduksjon

B: ingen kjent eller antatt nedgang

C: ingen kjent eller antatt forringelse

D: ingen kjent eller antatt forringelse

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Totalareal er ukjent for Svalbard, men klart kalkrik naturlig beitebetinget eng forekommer spredt på Svalbard der substratet er klart kalkrikt. Antall forekomstruter og utbredelse er ikke kjent.

Vi kan anta at klart kalkrik naturlig beitebetinget eng kan forekommet i hele utbredelsesarealet til svalbardrein og kortnebbgås eller hvitkinngås, der substratet er kalkrikt. Dette kan omfatte arealer mellomarktisk, nordarktisk tundra og arktisk polarørken-sone, selv om tetthet av ville beitende fugler eller hjortedyr er lavt i arktisk polarørkensone. Beitetrykket innen sonene kan dog fordeles slik at det lokalt blir høyt og kan forårsake denne typen eng. Naturlig beitebetinget eng kan forekomme på Bjørnøya i tilknytning hekkende gås men forekomster er ikke dokumentert.

Hovedtypen naturlig beitebetinget eng er svært sjelden og forekommer bare sporadisk på Svalbard. Det finnes ikke systematiske undersøkelser av denne hovedtypen.

• Le Moullec, M., Pedersen, Å. Ø., Stien, A., Rosvold, J., & Hansen, B. B. (2019). A century of conservation: The ongoing recovery of Svalbard reindeer. The Journal of Wildlife Management, 83(8), 1676– 1686.
• Ravolainen, V., Soininen, E.M., Jónsdóttir, I.S., Eischeid, I., Forchhammer, M., van der Wal, R. & Pedersen, Å. Ø. (2020). High Arctic ecosystem states: Conceptual models of vegetation change to guide long-term monitoring and research. Ambio 49: 666–677. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01310-x https://doi.org/10.1007/s13280-019-01310-x