Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Nakent berg (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter de lite uttørkingseksponerte klart til ekstremt kalkrike forekomstene med nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon. Enheten omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Vurderingsenheten lite uttørkingseksponert kalkrikt berg i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon har vært og vil i fremtiden fortsatt være utsatt for flere ulike enkelttiltak som gjør arealbeslag eller forringer kvaliteten. Det er imidlertid ikke sannsynlig at omfanget av negativ påvirkning er så stort at areal- eller tilstandsreduksjonen er omfattende nok til å oppnå terskelverdi for NT på kriteriene A, C og D. I tillegg er utbredelsesområdet for stort og forekomstrutene for mange til at terskelverdi NT oppnås på B-kriteriet. 

Lite uttørkingseksponert kalkrikt berg i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt -  LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sterkt oseanisk seksjon omfatter særlig nedbørrike og vintermilde arealer på Vestlandet, og vurderingsenheten finnes i lavlandsområder i denne regionen. Seksjonen og vurderingsenhetens forekomst strekker seg også langs ytterkysten videre nordover til Helgelandskysten og Saltfjorden. Kalkrike bergarter har lav dekning på store deler av Vestlandet og Sørlandet vest for Lindesnes, og vurderingsenheten har ingen sammenhengende utbredelse her. Det finnes lite dokumentasjon på typens forekomst, men vi har dokumentasjon på funn av kalkkrevende, berglevende arter fra flere steder på strekningen mellom Stavanger og Bergen. Videre nordover finnes vurderingsenheten spredt nord til Trondheimsfjordens munning. Videre nordover mot Bodø finnes enheten bare i en smal stripe langs ytterkysten, men her finnes også regioner med mye kalkrik berggrunn, så typen kan regionalt forekomme ganske vanlig her, eksempelvis rundt Levanger og i Brønnøysundområdet. 

I særlig nedbørrike områder er berggrunnen ofte mer utvasket enn i  tørrere områder. Dette fører til at det reelle kalkinnholdet som er tilgjengelig for planter og andre artsgrupper er lavere enn berggrunnskartet tilsier, noe som er en viktig usikkerhetsfaktor når man skal beregne forekomstarealet til denne vurderingsenheten.