Sørlig frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med bartrær

NiN-kode TB01-M020-03 Les mer om naturtypen

Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 20. november 2025 11:18

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær er bardominert frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen inkluderer både høgstaudeskog, kalklågurtskog og kalk-bærlyngskog, noe som betyr at det er større variasjon i vannmetning og uttørkingsfare innenfor typen enn det som har vært kartlagt som frisk kalkskog tidligere. Vanligste treslag er gran, men det forekommer gjerne spredte boreale lauvtrær og edellauvtrær i den sørlige friske kalk- og kalk-bærlyngskogen med bartrær.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Sørlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær vokser på både middels produktiv og høyproduktiv mark, og det er sannsynlig at de mest produktive kalkbarskogene tidlig er tapt til jordbruksproduksjon, men mesteparten av dette er vurdert å ligge utenfor vurderingsperioden vår (før 1975). Det har imidlertid vært noe arealtap knyttet til grøfting, nydyrking og etablering av beiteareal i vurderingsperioden (Landsskogtakseringen). Arealtap i naturtypen etter 1975 er først og fremst knyttet til utbygging og til andregangs flatehogst før skogen har rukket å nå hogstklasse 5. Beregnet arealtap fra 1975 til i dag er ca. 10 %, derav omtrent halvparten fra andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak som innebærer at skogen går fra lite endret til klart endret skogsmark (Landsskogtakseringen). Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, særlig knyttet til andregangs flatehogst, da andelen skog som avvirkes før hogstklasse 5 er relativt stor (Bjørken 2024). Arealtap i nåtid (1985–2035) er vurdert å være noe høyere (10–15 %) enn i vurderingsperiode fortid (1975–2025), men fortsatt under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Sørlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, nokså stor utbredelse. Antall forekomstruter (ca. 125) er over terskelverdi for NT (<55). Naturtypen ligger under grensen for NT etter B-kriteriet.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Den viktigste biotiske forringelsen i frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær er knyttet til avvirkning i form av åpen hogst. Forringelsen fra hogst er antatt å være størst i vurderingsperioden for nåtid (1985–2035), der vi antar at mellom 30 og 35 % av arealet er over 50 % forringet av hogst. I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging og andregangs flatehogst (100 % forringelse) som lå på ca. 10 % i vurderingsperiode fortid, og antas å være noe høyere i vurderingsperiode nåtid (10–15 %). Arealtap og forringelse knyttet til effekter av klimaendringer er vanskelige å kvantifisere, men er vurdert å ha større påvirkning i boreonemoral og sørboreal sone enn i mellomboreal og nordboreal sone, og er vurdert å kunne gi arealtap på noen få prosent av den sørlige friske kalk- og kalk-bærlyngskogen med bartrær, men med større påvirkning i fremtiden. Forringelse knyttet til slitasje og fremmede arter påvirker mindre areal, og det er ikke vurdert at forringelsen knyttet til disse faktorene overstiger en forringelsesgrad på 20 %. Samlet betyr dette at 40–50 % av arealet er vurdert til å være over 50 % forringet. Dette er over terskelverdi for NT, og nært opp til grenseverdien for VU på >50 %. Siden det finnes faktorer som gir forringelse som ikke er tatt direkte inn i vurderingene, vurderes sørlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær til VU basert på føre-var under D-kriteriet.  

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 

Konklusjon

Sørlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær vurderes som sårbar – VU basert på D-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Kun i fremtiden

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogbruk/avvirkning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Opphørt/redusert drift

        • Beite

          Omfang
          Ukjent

          Alvorlighetsgrad
          20-30% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Hogst og andre skogbrukstiltak

Flatehogst er den viktigste negative påvirkningsfaktoren for frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær, og mellom 25 og 30 % av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 er nå avvirket (Landsskogtakseringen). Skog som avvirkes for andre gang før hogstmodenhet, samt andre skogbrukstiltak som grøfting og endring til fremmede treslag, regnes som arealtap, og dette gjelder rundt 5 % av den friske kalk- og kalk-bærlyngskogen med bartrær. Det har vært økt hogstaktivitet i norsk skog de siste 10–15 årene, og det er derfor sannsynlig at både forringelse og arealtap som følge av hogst er høyere i vurderingsperioden nåtid (1985–2035) enn det vi har data for i perioden 1975–2021. Årlig avvirkning, i form av åpen hogst i norsk skog generelt, økte fra 0,4 % til 0,6 % av produktivt skogareal mellom 2012 og 2021 (Landsskogtakseringen), og fra 0,5 % til 1,0 % på Sørøstlandet, der mye av den sørlige friske kalk- og kalk-bærlyngskogen med bartrær vokser. Samlet vurderes avvirkningen i vurderingsperioden nåtid (1985–2035) å være på 30–35 %.

Landbruksdirektoratet har sammenstilt data på hvor stor andel av skogen som hogges før den når hogstklasse 5 (Bjørken 2024), som viser at dette gjaldt rundt en fjerdedel av den årlige avvirkningen i perioden 2014–2023. Dette kan både være hogstuttak i forbindelse med utbyggingsprosjekter og hogstuttak i forbindelse med skogproduksjon, men det finnes ikke statistikk på fordelingen mellom disse. Andregangs åpen hogst før skogen når hogstklasse 5 regnes som endring fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark, det vil si arealtap. Beregninger fra Landsskogstakseringen viser at dette, sammen med grøfting og endring til fremmede treslag, gjelder ca. 5 % av den sørlige friske kalk- og kalk-bærlyngskogen med bartrær. Andelen er forventet å øke noe i fremtiden.  
I følge PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) Skogstandard 2022 er ikke markberedning eller treslagsskifte tillatt i frisk kalkskog, og vi antar derfor at det ikke vil skje arealtap knyttet til markberedning i vurderingsperiode fremtid (2025–2075). 

Utbygging og slitasje

Utbygging (vei, bolig, hytter, næring, energi etc. med tilhørende infrastruktur) og annen omdisponering av areal (for eksempel til jordbruksmark) påvirker naturtypen, og i underkant av 5 % av arealet er tapt til nedbygging i vurderingsperiode fortid. Det er sannsynlig at utbyggingen vil fortsette også i fremtiden, i omtrent samme hastighet. Det er også sannsynlig at mange friske kalkskoger i tilknytting til områder med høy befolkningstetthet er utsatt for slitasje.  

Klima

Klimaendringene kan føre til økt frekvens av tørkesomrer, men også til ekstremvær med mye nedbør eller sterke vindkast. Klimaendringer vil særlig kunne påvirke grandominert skog i Sørøst-Norge negativt (GreenPlan). I fremtiden vil for eksempel svært tørre somre med tørkestresset og døende granskog også kunne resultere i høyintensive og storskala skogbranner (VKM 2022). Tørkestresset gran kan også bli rammet av insektangrep, noe som kan føre til skogdød. Tørke, brann, vindfelling og insektangrep er en del av det naturlige forstyrrelsesregimet i boreal skog, og frembringer både habitat og substrat for naturmangfoldet. Klimaendringene forsterker imidlertid disse forstyrrelsene, og modelleringer viser at deler av Sørøstlandet (deriblant Grenlandsområdet og Oslo-området) kan bli direkte uegnet for gran i fremtiden (GreenPlan). Klimaendringene kan derfor i nær fremtid føre til noe arealtap av grandominert sørlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær. Arealtap som følge av klima vil kunne skje ved at grandød fører til at skogbestand ikke lenger er dominert av gran.  

Fremmede arter

Fremmede arter er i spredning, og i tettbygde strøk er frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær en del steder forringet av fremmede arter, både i feltsjikt, busksjikt og tresjikt. Dette er imidlertid ikke vurdert som en arealmessig betydningsfull forringelsesfaktor i frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær.

Opphør av beite

Mange kalkrike skoger ble tidligere holdt åpne gjennom ekstensivt beite, men denne bruken har i stor grad opphørt. Resultatet er en utvikling mot tett undervegetasjon, med mer skygge, lavere temperatur og opphopning av strø og humus, noe som gir dårligere forhold for lys- og varmekrevende arter.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 000 1,25 1 250
Utbredelsesareal 220 000 1,1 242 000
Antall forekomstruter 120 1,1 13 200

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landsskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks (MI) og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å benytte treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Sørlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær opptrer på sterkt kalkrik berggrunn i boreonemoral til sørboreal sone. Naturtypen har størst forekomst på kalkstein i Oslofeltet, og over marmorryggene i indre Trondheimsfjorden, Helgeland og Salten. Viktige områder med kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær er Grenlandsområdet (Bamble-Porsgrunn-Skien), Kongsberg-Nordre-Eikeren-Mjøndalen, Røyken-Asker-Oslo, Ringerike-Hadeland, Nord-Gudbrandsdalen-Ottadalen, Sunnhordaland, Indre Sogn, Steinkjer-Snåsavatnet, Helgeland (særlig Grane-Hattfjelldal), Salten (Beiarn-Fauske-Bodø) og Skibotn (Brandrud og Bendiksen 2018). 

Totalareal sørlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær er beregnet til om lag 1000 km² i 2021 (Landsskogtakseringen). I sammenstillingen av kalkskoger fra 2022 (Brynjulvsrud mfl. 2022) er mellom 200 og 250 km² kartlagt som kalkskog etter DN-håndbok 13, derav 115 km² med utforminger som passer inn for naturtypen frisk frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær (kalkbjørkeskog og tørre kalkfuruskoger er holdt utenfor). I tillegg er det kartlagt frisk kalkbarskog etter MI-instruksen. Fordelingen mellom soner viser at noe mindre enn halvparten av det kartlagte arealet kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær er kartfestet i boreonemoral og sørboreal sone. Ved kartlegging av naturtyper kartfestes ikke yngre skog, så det er naturlig at slik kartlegging er lavere enn totalarealet av naturtypen. Mesteparten av den kartfestede friske kalk- og kalk-bærlyngskogen med bartrær finnes i midtseksjonene. Sørlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær er antatt å forekomme i ca. 125 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til om lag 220 000 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
  • Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
  • Kausrud K, Vandvik V, Flø D, Geange SR, Hegland SJ, Hermansen JS, Hole LR, Ims RA, Kauserud H, Kirkendall LR, Nordén J, Nybakken L, Ohlson M, Skarpaas O, Wendell M, de Boer H, Eldegard K, Hindar K, Krokene P, Järnegren J, Måren IE, Nielsen A, Nilsen EB, Rueness EK, Thorstad EB, Velle G (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway https://hdl.handle.net/11250/3069345
  • PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
  • Brandrud TE og Bendiksen E (2018). Faggrunnlag for kalkbarskog. NINA Rapport 1513. 89 s. http://hdl.handle.net/11250/2500248
  • Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf
  • Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red) Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/50. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.