Saltanriket ekstremrik rabbe Rabbe (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Saltanriket ekstremrik rabbe er preget av jordsmonn oppadgående vanntransport, som medfører saltanriking nær jordoverflata og pH vanligvis i intervallet 8,5–10,5. Vurderingsenheten karakteriseres av temmelig særpregede vegetasjonsutforminger med flere sjeldne arter slik som strirapp (Poa hartzii), polarsaltgras (Puccinellia angustata) og svalbardsaltgras (Puccinellia svalbardensis). Det er knapt utviklet noe bunnsjikt. Naturtypen finnes på Svalbard kun i mellomarktisk sone og klart kontinental seksjon som er utviklet i indre deler av Wijdefjorden med sidefjorder og daler.

A-kriteriet: Det er ganske sikkert en begynnende nedgang i geografisk utbredelse for vurderingsenhten. Nedgangen i areal skyldes overgang til fuktigere klima som gjør at det økologiske grunnlaget for naturtypen med dominerende oppadgående vannstrøm i jordsmonnet endres til en overveiende nedadgående vannstrøm. Arealer med saltanriking vli derfor gravis få lavere alkalinitet og en overgang mot mer ordinær rabbe- eller lavhei vegetasjon. Prosessene går imidlertid trolig så sakte at terskelverdier ikke oppfylles.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal): Saltanriket ekstremrik rabbe er utbredt i klart kontinental seksjon på Spitsbergen. Det er forekomster ved flere dalmunninger langs indre deler av Wijdefjorden, og fragmentarisk på strandflater langs fjorden. Undersøkelser i Indre Sassendalen og i Dicksondalen i 2021 har avklart at det ikke er nevneverdig saltanriking i disse områdene, noe som var tidligere antatt. Noen deflasjonsflater i indre deler av Sassendalen og Gipsdalen regner vi likevel også til denne naturtypen. Totalarealet er beregnet til å være 64 km2 fordelt på 13 forekomster. Minste konvekspolygon for utbredelsen er på kun ca 1900 km2. Terskelverdi for kategori kritisk truet er derfor oppfylt. Siden det også er en forventning om arealmessig tilbakegang og forringelse blir dette utslagsgivende.

C-kriteriet (abiotisk forringelse): Klimafremskrivningene for Svalbard (Førland med fler 2019) tyder på et fuktigere og mildere klima i fremtiden. Den klart kontinentale bioklimatiske sonens forekomst på Svalbard er derfor under press. Saltanrikede ekstremrike rabber er derfor eksponert for overgag til ordinære rabber og lavheier. Forringelsen antas likevel å være så begrenset i vurderingsperioden på 50 år at terskelverdier for rødlisting ikke oppnås.

D-kriteriet (biotisk forringelse) Det er ikke registrert eller forventet biotisk forringelse av saltanriket ekstremrik rabbe.

Konklusjon. På grunn av svært lite utbredelsesareal og arealmessig tilbakegang og forringelse klassifiseres saltanriket ekstremrik rabbe som kritisk truet (CR).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

• Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
• Elvebakk, A. & Nilsen, L. (2002). Indre Wijdefjorden med sidefjordar: eit botanisk unikt steppeområde. Rapport til Sysselmannen på Svalbard utgitt av Universitetet i Tromsø 66 s.
• Elvebakk, Arve & Nilsen, Lennart (2002). Indre Wijdefjorden med sidefjorder: eit botanisk unikt steppeområde. Rapport til Sysselmannen på Svalbard, Universitetet i Tromsø, Tromsø 74 s.
• Elvebakk, Arve (2006). Den nye Indre Wijdefjorden nasjonalpark med sitt særprega høgarktiske steppelandskap. Polarboken 2005-2006: 27-29.
• Eidesen, P.B., Arnesen, G., Elven, R., Søli, G. (2018). Kartlegging av Ringhorndalen, Wijdefjorden: En uutforsket arktisk oase. Rapport til Svalbard miljøvernfond