Ustabilisert innlandsdyne

NiN-kode TE01-M020-03 Les mer om naturtypen

Primær og hvit innlandsdyne (Fastmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: EN B1
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 13:16

Beskrivelse av naturtypen

Primære og hvite innlandsdyner er de mest ustabile delene av sanddynemark i innlandet. På Svalbard kjenner vi kun til forekomst av innlandsdyner i tilknytning til de svært tørre områdene i Indre Wijdefjorden i klart kontinental seksjon. Det er glasifluviale avsetninger nedstrøms brefrontene i sidedalene til Wijdefjorden som er kilden til sandforekomstene, og de største forekomstene av primære dyner finnes nær breelvene. På grunn av generelt svært lite vegetasjonsdekke i området grunnet det tørre klimaet, blir det knapt noen stabilisering av sanda, og den transporteres langt. Hvite dyner finnes derfor også flere steder langs Wijdefjordens indre deler.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Det er trolig en begynnende nedgang i areal for innlandsdyner, ettersom klimaet i klart kontinental sone trolig er i endring mot mer fuktighet og nedbør. Det forventes derfor at sandflukten går ned i intensitet og totalarealet til innlandsdyner reduseres noe, men ikke over terskelverdi for NT. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Ustabilisert innlandsdyne er hovedsakelig utbredt i klart kontinental seksjon på Spitsbergen. Det er forekomster ved flere dalmunninger langs indre deler av Wijdefjorden, og fragmentarisk på strandflater langs fjorden. Utbredelsesarealet er beregnet til å være kun 2850 m². Terskelverdi for sterkt truet (EN) er derfor oppfylt. Siden det også er en forventning om arealmessig tilbakegang og forringelse blir dette utslagsgivende.

C. Abiotisk forringelse

Klimafremskrivningene for Svalbard (Førland mfl. 2019) tyder på et fuktigere og mildere klima i fremtiden. Den klart kontinentale bioklimatiske sonens forekomst på Svalbard er derfor under press. Primære og hvite innlandsdyner er derfor eksponert for stabilisering og begynnende gjengroing. Alt areal av typen er forventet å bli påvirket. Forringelsen de neste 50 år antas å være >20 % for >80 % av arealet. Dette gir kategori NT på C-kriteriet.

D. Biotisk forringelse

Det er ikke registrert eller forventet biotisk forringelse av ustabilisert innlandsdyne.

Konklusjon

På grunn av svært lite utbredelsesareal, og arealmessig tilbakegang og forringelse, klassifiseres primære og hvite innlandsdyner som sterkt truet (EN).

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

Klimaendringer

De meste kontinentale delene av Svalbard er sårbare for det våtere og mildere klimaet som er forventet de neste 50 år. Klart kontintal seksjon finnes bare i et begrenset geografisk område, og økt nedbør vil føre til at naturtyper knyttet til dette tørre klimaet gradvis vil miste sitt særpreg. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NT
        nær truet ≤ 55 000 km2
      • VU
        sårbar ≤ 50 000 km2
      • EN
        sterkt truet ≤ 20 000 km2
      • CR
        kritisk truet ≤ 2000 km2
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        EN sterkt truet

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 1 900 1,5 2 850
Antall forekomstruter

Naturtypen er kun kjent fra klart kontinental seksjon på Svalbard, der den forekommer i Wijdefjorden.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Referanser

  • Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
  • Elvebakk, A. & Nilsen, L. (2002). Indre Wijdefjorden med sidefjordar: eit botanisk unikt steppeområde. Rapport til Sysselmannen på Svalbard utgitt av Universitetet i Tromsø 66 s.
  • Elvebakk, Arve & Nilsen, Lennart (2002). Indre Wijdefjorden med sidefjorder: eit botanisk unikt steppeområde. Rapport til Sysselmannen på Svalbard, Universitetet i Tromsø, Tromsø 74 s.
  • Elvebakk, Arve (2006). Den nye Indre Wijdefjorden nasjonalpark med sitt særprega høgarktiske steppelandskap. Polarboken 2005-2006: 27-29.
  • Eidesen, P.B., Arnesen, G., Elven, R., Søli, G. (2018). Kartlegging av Ringhorndalen, Wijdefjorden: En uutforsket arktisk oase. Rapport til Svalbard miljøvernfond

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Primær og hvit innlandsdyne. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/505. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.