Nordlig frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med bartrær

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær er bardominert frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog som forekommer i mellomboreal og nordboreal sone. Naturtypen omfatter både høgstaudeskog, kalklågurtskog og kalk-bærlyngskog, noe som betyr at det er større variasjon i vannmetning og uttørkingsfare innenfor typen enn det som har vært kartlagt som frisk kalkskog tidligere. Vanligste treslag er gran, men det forekommer gjerne spredte boreale lauvtrær i den friske kalk- og kalk-bærlyngskogen med bartrær i mellomboreal og nordboreal sone.

A. Reduksjon i totalarealet

Nordlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær vokser på både middels produktiv og høyproduktiv mark, og det er sannsynlig at de mest produktive kalk- og kalk-bærlyngskogene med bartrær tidlig er tapt til jordbruksproduksjon, men dette er vurdert å ligge utenfor vurderingsperioden, som starter i 1975. Arealtap i naturtypen etter 1975 er først og fremst knyttet til utbygging og til andregangs flatehogst før skogen har rukket å bli hogstmoden (hogstklasse 5). Beregnet arealtap fra 1975 til i dag er om lag 7 %, derav ca. 3 % fra andregangs flatehogst, grøfting og endring til fremmede treslag (Landsskogtakseringen). Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, særlig knyttet til andregangs flatehogst, da andelen skog som avvirkes før hogstmodenhet er relativt stor, og det tilkommer nye slike arealer hvert år. Arealtap i nåtid (1985–2035) er vurdert å være noe høyere (ca. 10 %) enn i tidsvinduet fortid (1975–2025), men under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Nordlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær har et totalareal på om lag 1400 km² (men det er mulig dette er for høyt), basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, og et stort utbredelsesareal. Antatt antall forekomstruter (ca. 175) er over terskelverdi for NT (<55). Naturtypen oppfyller ikke kriteriene for NT etter B-kriteriet.  

D. Biotisk forringelse

Den viktigste biotiske forringelsen i frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær er avvirkning i form av åpen hogst. Forringelsen fra hogst er antatt å være størst i vurderingsperiode nåtid (1985–2035), der vi antar at 25–30 % av arealet er over 50 %. I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging/arealendring og andregangs flatehogst (100 % forringelse) som antas å være ca. 10 % i vurderingsperiode nåtid. Forringelse knyttet til slitasje og fremmede arter påvirker mindre areal, og det er ikke vurdert at forringelsen knyttet til disse faktorene overstiger en forringelsesgrad på 20 %. Samlet betyr dette at mellom 35–40 % av arealet er over 50 % forringet, hvilket er over terskelverdi for NT. 

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 

Konklusjon

Nordlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær vurderes som nær truet – NT basert på D-kriteriet. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks (MI) og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Nordlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær opptrer på sterkt kalkrik berggrunn i mellomboreal til nordboreal sone. Naturtypen har størst forekomst over marmorryggene i indre Trondheimsfjorden, Helgeland og Salten, men finnes både helt sør til Kongsberg-Nordre-Eikeren-Mjøndalen og helt nord til Skibotn i Troms, med mulige forekomster også sør for Alta i Finnmark.

Totalareal bardominert høgstaudeskog, frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog i boreonemoral til sørboreal sone er ca. 1300 km² (Landsskogtakseringen). I sammenstillingen av kalkskoger fra 2022 (Brynjulvsrud mfl. 2022) er mellom 200 og 250 km² kartlagt som kalkskog etter DN-håndbok 13, derav 115 km² med utforminger som passer inn for naturtypen frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær (kalkbjørkeskog og tørre kalkfuruskoger er holdt utenfor). I tillegg er det kartlagt frisk kalkbarskog etter MI-instruksen. Fordelingen mellom soner viser at noe mer enn halvparten av det kartlagte arealet med kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær er i mellomboreal og nordboreal sone. Ved kartlegging av naturtyper kartfestes ikke ung skog, så det er naturlig at arealet av slik kartlegging er lavere enn totalarealet av typen. Totalarealet nordlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær anslås å være om lag 1300 km², men det er mulig at dette arealanslaget er for høyt. Nordlig frisk kalk- og kalk-bærlyngskog med bartrær er antatt å forekomme i ca. 175 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 230 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Nord-Trøndelag.

• Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• Kausrud K, Vandvik V, Flø D, Geange SR, Hegland SJ, Hermansen JS, Hole LR, Ims RA, Kauserud H, Kirkendall LR, Nordén J, Nybakken L, Ohlson M, Skarpaas O, Wendell M, de Boer H, Eldegard K, Hindar K, Krokene P, Järnegren J, Måren IE, Nielsen A, Nilsen EB, Rueness EK, Thorstad EB, Velle G (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway https://hdl.handle.net/11250/3069345
• PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
• Brandrud TE og Bendiksen E (2018). Faggrunnlag for kalkbarskog. NINA Rapport 1513. 89 s. http://hdl.handle.net/11250/2500248
• Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf
• Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red) Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf