Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog , dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk kalkbarskog er bardominert frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog som forekommer i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten omfatter både høgstaudeskog, kalklågurtskog og kalk-bærlyngskog, noe som betyr at det er større variasjon i vannmetning og uttørkingsfare innenfor vurderingsenheten enn det som har vært kartlagt som frisk kalkskog tidligere. Vanligste treslag er gran, men det forekommer gjerne spredte boreale lauvtrær i den friske kalkbarskogen i mellomboreal og nordboreal sone.

A-kriteriet 
Nordlig frisk kalkbarskog vokser på både middels produktiv og høyproduktiv mark og det er sannsynlig at de mest produktive kalkbarskogene tidlig er tapt til jordbruksproduksjon, men dette er vurdert å ligge utenfor vurderingsperioden som starter i 1975. Arealtap i vurderingsenheten etter 1975 er først og fremst knyttet til utbygging og til andregangs flatehogst før skogen har rukket å bli hogstmoden (hogstklasse 5). Beregnet arealtap fra 1975 til i dag er om lag 7 %, derav ca. 3 % fra andregangs flatehogst, grøfting og endring til fremmede treslag (Landsskogtakseringen). Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, særlig knyttet til andregangs flatehogst, da andelen skog som avvirkes før hogstmodenhet er relativt stor og det tilkommer nye slike arealer hvert år. Arealtap i nåtid (1985-2035) er vurdert å være noe høyere (ca. 10 %) enn i tidsvinduet fortid (1975-2025), men under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet. 

B-kriteriet 
Nordlig frisk kalkbarskog har et totalareal på om lag 1 400 km2 (men det er mulig dette er for høyt), basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, og et stort utbredelsesareal. Antatt antall forekomstruter (ca. 175) er over terskelverdi for NT (<55). Vurderingsenheten oppfyller ikke kriteriene for NT etter B-kriteriet.  

D-kriteriet 
Den viktigste biotiske forringelsen i frisk kalkbarskog er avvirkning i form av åpen hogst. Forringelsen fra hogst er antatt å være størst i vurderingsperiode nåtid (1985-2035), der vi antar at 25-30 % av arealet er over 50 %. I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging/arealendring og andregangs flatehogst (100 % forringelse) som antas å være ca. 10 % i vurderingsperiode nåtid. Forringelse knyttet til slitasje og fremmede arter påvirker mindre areal og det er ikke vurdert at forringelsen knyttet til disse faktorene overstiger en forringelsesgrad på 20 %. Samlet betyr dette at mellom 35-40 % av arealet er over 50 % forringet, hvilket er over terskelverdi for NT. 

E-kriteriet 
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 

Konklusjon 
Nordlig frisk kalkbarskog vurderes som nær truet – NT basert på D-kriteriet. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.  
Nordlig frisk kalkbarskog opptrer på sterkt kalkrik berggrunn i mellomboreal til nordboreal sone. Vurderingsenheten har størst forekomst over marmorryggene i indre Trondheimsfjorden, Helgeland og Salten, men finnes både helt sør til Kongsberg-Nordre-Eikeren-Mjøndalen og helt nord til Skibotn i Troms, med mulige forekomster også sør for Alta i Finnmark.  
Totalareal bardominert høgstaudeskog, frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog i boreonemoral til sørboreal sone er ca. 1 300 km2 (Landsskogtakseringen). I sammenstillingen av kalkskoger fra 2022 (Brynjulvsrud mfl. 2022) er mellom 200 og 250 km2 kartlagt som kalkskog etter DN håndbok 13, derav 115 km2 med utforminger som passer inn for vurderingsenheten frisk kalkbarskog (kalkbjørkeskog og tørre kalkfuruskoger er holdt utenfor). I tillegg er det kartlagt frisk kalkbarskog etter MI-instruksen. Fordelingen mellom soner viser at noe mer enn halvparten av det kartlagte arealet med kalkbarskog er i mellomboreal og nordboreal sone. Ved kartlegging av naturtyper kartfestes ikke ung skog, så det er naturlig at arealet av slik kartlegging er lavere enn totalarealet av vurderingsenheten. Totalarealet frisk kalkbarskog i mellomboreal og nordboreal sone anslås å være om lag 1 300 km2, men det er mulig at dette arealanslaget er for høyt. Frisk kalkbarskog er antatt å forekomme i ca. 175 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 230 000 km2.