Marin driftvoll
NiN-kode TE06-M020-01 Les mer om naturtypen
Marin driftvoll (Fastmarkssystemer)
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 22. september 2025 11:07
Beskrivelse av naturtypen
Marin driftvoll er natursystemer som finnes i øvre del av fjærebeltet, først og fremst i supralitoralbeltet. For å utgjøre en egen naturtype, må en driftvoll være mer eller mindre permanent, det vil si ha forventet varighet minst 6 år. Dannelse av driftvoll forutsetter store tang- og/eller tareforekomster i havet utenfor og tilstrekkelig bølgeaktivitet til at det organiske materialet blir fraktet på land der det akkumuleres. Driftmaterialet består først og fremst av tang og tare, og driftvoller kalles derfor ofte for tangvoller. Mengden tilført materiale må være stor nok til at materialet samler seg opp, det vil si at det må tilføres mer enn det som brytes ned, vaskes vekk av bølger eller blåser bort når det tørker. Organismene lever på eller i det organiske materialet, og er mer eller mindre uavhengige av materialet under. Driftvoller kan derfor utvikles på ulike substrater, men er best utviklet på relativt eksponerte kyststrekninger. Driftvoller kjennetegnes av svært høy tilgjengelighet på nitrogen og fosfor. Substratet er mer eller mindre ustabilt på grunn av stadige tilførsler av nytt driftmateriale og fordi driftmaterialet er utsatt for bølge- og vinderosjon. Høyt organisk innhold, oftest mørk farge og rask kjemisk nedbrytning gjør at driftmaterialet på varme sommerdager kan bli varmet opp til svært høye temperaturer.
Marine driftvoller er på Svalbard uten nevneverdig vegetasjon. På strendene kan en se skrinne voller av tang som er kastet opp på land, og som noen steder kan bli dype og bli liggende, men praktisk talt ingen av karplantene som er knyttet til driftvoller finnes på øygruppen. Trolig er en del insekter knyttet til tangansamlingene. Kunnskapsgrunnlaget om marine driftvoller på Svalbard er imidlertid svært dårlig.
Oppsummering
Marine driftvoller har sannsynligvis lite totalareal, men stort utbredelsesareal. Klimaendring forårsaker mer stormer samtidig som det blir mer tang og tare langs kysten av Svalbard, slik at mengde tang og tare som skylles opp på land vil sannynligvis øke i løpet av vurderingsperioden. Det er ukjent om materiale som skylles opp på pland vil bli liggende i mer eller mindre grad i fremtiden.
Marine driftvoller er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Klimatiske endringer
Omfang
Hele arealet påvirkes (>90%)Alvorlighetsgrad
Ubetydelig/ingen nedgangTidsrom
Pågående
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | 130 200 | 1 | 130 200 |
| Antall forekomstruter |
Totalareal er ukjent. Marine driftvoller finnes på Svalbard der det finnes rikelige tang og tareforekomster og utbredelsesarealet antas å være stort. På grunn av kraftig bølgepåvirkning og is-skuring både skylles det i land tang og tare, men også blir en del vasket bort igjen. Det er ukjent hvor mye av tangvollene blir liggende lenge nok for å møte kriterie om 6 år eller lenger på Svalbard, noe som gjør det vanskelig å anslå arealer..
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.
Referanser
- Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Marin driftvoll. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/517. Nedlastet 20.12.2025