Marin driftvoll Marin driftvoll (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Marin driftvoll er natursystemer som finnes i øvre del av fjærebeltet, først og fremst i supralitoralbeltet. For å utgjøre en egen naturtype, må en driftvoll være mer eller mindre permanent, det vil si ha forventet varighet minst 6 år. Dannelse av driftvoll forutsetter store tang- og/eller tareforekomster i havet utenfor og tilstrekkelig bølgeaktivitet til at det organiske materialet blir fraktet på land der det akkumuleres. Driftmaterialet består først og fremst av tang og tare, og driftvoller kalles derfor ofte for tangvoller. Mengden tilført materiale må være stor nok til at materialet samler seg opp, det vil si at det må tilføres mer enn det som brytes ned, vaskes vekk av bølger eller blåser bort når det tørker. Organismene lever på eller i det organiske materialet, og er mer eller mindre uavhengige av materialet under. Driftvoller kan derfor utvikles på ulike substrater, men er best utviklet på relativt eksponerte kyststrekninger. Driftvoller kjennetegnes av svært høy tilgjengelighet på nitrogen og fosfor. Substratet er mer eller mindre ustabilt på grunn av stadige tilførsler av nytt driftmateriale og fordi driftmaterialet er utsatt for bølge- og vinderosjon. Høyt organisk innhold, oftest mørk farge og rask kjemisk nedbrytning gjør at driftmaterialet på varme sommerdager kan bli varmet opp til svært høye temperaturer.

Marine driftvoller er på Svalbard uten nevneverdig vegetasjon. På strendene kan en se skrinne voller av tang som er kastet opp på land, og som noen steder kan bli dype og bli liggende, men praktisk talt ingen av karplantene som er knyttet til driftvoller finnes på øygruppen. Trolig er en del insekter knyttet til tangansamlingene. Kunnskapsgrunnlaget om marine driftvoller på Svalbard er imidlertid svært dårlig.

Marine driftvoller er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC.

Marine driftvoller har sannsynligvis lite totalareal, men stort utbredelsesareal. Klimaendring forårsaker mer stormer samtidig som det blir mer tang og tare langs kysten av Svalbard, slik at mengde tang og tare som skylles opp på land vil sannynligvis øke i løpet av vurderingsperioden. Det er ukjent om materiale som skylles opp på pland vil bli liggende i mer eller mindre grad i fremtiden.

A: ingen kjent eller forventet reduksjon

B: ingen kjent eller antatt nedgang

C: ingen kjent eller antatt forringelse

D: ingen kjent eller antatt forringelse

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Totalareal er ukjent. Marine driftvoller finnes på Svalbard der det finnes rikelige tang og tareforekomster og utbredelsesarealet antas å være stort. På grunn av kraftig bølgepåvirkning og is-skuring både skylles det i land tang og tare, men også blir en del vasket bort igjen. Det er ukjent hvor mye av tangvollene blir liggende lenge nok for å møte kriterie om 6 år eller lenger på Svalbard, noe som gjør det vanskelig å anslå arealer..

• Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888