Hopp til hovedinnhold
  • Arter
  • Naturtyper
  • Arter
    • Norsk rødliste for arter
    • Fremmedartslista
    • Artshåndbøker
    • Artskart
    • Artsobservasjoner
    • Artsorakel
    • Nortaxa
  • Naturtyper
    • Norsk rødliste for naturtyper
    • Natur i Norge (NiN)
    • NiN-kart
    • Portal for økologiske grunnkart
  • Aktuelt og innsikt
    • Artsnavn
    • Artsprosjektet
    • Publikasjoner
    • Tilskuddsordninger

Navigasjonssti

  1. Forside
  2. Naturtyper
  3. Norsk rødliste for naturtyper 2025
  4. Marin driftvoll

Marin driftvoll


NiN-kode TE06-M020-01 Les mer om naturtypen

Marin driftvoll (Fastmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 22. september 2025 11:07


Innhold

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Beskrivelse av naturtypen

Marin driftvoll er natursystemer som finnes i øvre del av fjærebeltet, først og fremst i supralitoralbeltet. For å utgjøre en egen naturtype, må en driftvoll være mer eller mindre permanent, det vil si ha forventet varighet minst 6 år. Dannelse av driftvoll forutsetter store tang- og/eller tareforekomster i havet utenfor og tilstrekkelig bølgeaktivitet til at det organiske materialet blir fraktet på land der det akkumuleres. Driftmaterialet består først og fremst av tang og tare, og driftvoller kalles derfor ofte for tangvoller. Mengden tilført materiale må være stor nok til at materialet samler seg opp, det vil si at det må tilføres mer enn det som brytes ned, vaskes vekk av bølger eller blåser bort når det tørker. Organismene lever på eller i det organiske materialet, og er mer eller mindre uavhengige av materialet under. Driftvoller kan derfor utvikles på ulike substrater, men er best utviklet på relativt eksponerte kyststrekninger. Driftvoller kjennetegnes av svært høy tilgjengelighet på nitrogen og fosfor. Substratet er mer eller mindre ustabilt på grunn av stadige tilførsler av nytt driftmateriale og fordi driftmaterialet er utsatt for bølge- og vinderosjon. Høyt organisk innhold, oftest mørk farge og rask kjemisk nedbrytning gjør at driftmaterialet på varme sommerdager kan bli varmet opp til svært høye temperaturer.

Marine driftvoller er på Svalbard uten nevneverdig vegetasjon. På strendene kan en se skrinne voller av tang som er kastet opp på land, og som noen steder kan bli dype og bli liggende, men praktisk talt ingen av karplantene som er knyttet til driftvoller finnes på øygruppen. Trolig er en del insekter knyttet til tangansamlingene. Kunnskapsgrunnlaget om marine driftvoller på Svalbard er imidlertid svært dårlig.

Oppsummering

Marine driftvoller har sannsynligvis lite totalareal, men stort utbredelsesareal. Klimaendring forårsaker mer stormer samtidig som det blir mer tang og tare langs kysten av Svalbard, slik at mengde tang og tare som skylles opp på land vil sannynligvis øke i løpet av vurderingsperioden. Det er ukjent om materiale som skylles opp på pland vil bli liggende i mer eller mindre grad i fremtiden.

Marine driftvoller er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom
    Pågående

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 130 200 1 130 200
Antall forekomstruter

Totalareal er ukjent. Marine driftvoller finnes på Svalbard der det finnes rikelige tang og tareforekomster og utbredelsesarealet antas å være stort. På grunn av kraftig bølgepåvirkning og is-skuring både skylles det i land tang og tare, men også blir en del vasket bort igjen. Det er ukjent hvor mye av tangvollene blir liggende lenge nok for å møte kriterie om 6 år eller lenger på Svalbard, noe som gjør det vanskelig å anslå arealer..

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Referanser

  • Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Marin driftvoll. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/517. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Utvikling


2018

2025

 
 
Til toppen

Om Artsdatabanken

Footermeny

  • Om oss
  • Tjenestene våre
  • Kontakt og presse

Besøksadresse
Havnegata 9, 7010 Trondheim

Postadresse
Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 
7462 Trondheim

redaksjonen@artsdatabanken.no
Organisasjonsnummer: 919 666 102

Følg oss på sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • Linkedin
  • YouTube

Bunntekst

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hente data
  • Levere data
  • Meld feil