Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog , dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Frisk oseanisk kalkedellauvskog er edellauvdominert frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone i sterkt oseanisk seksjon. Vurderingsenheten omfatter både høgstaudeskog, kalklågurtskog og kalk-bærlyngskog, gjerne med regnskogspreg. Vurderingsenheten er gjerne dominert av hassel, men med stort innslag av både andre edellauvtrær og boreale lauvtrær som rogn og selje og bartrær som furu. Mange oseaniske hasselskoger er påvirket av beite og det er en viss usikkerhet knyttet til grenseoppgangen mellom oseaniske hasselskoger og oseaniske kulturmarksenger, spredt tresatt med hassel.

A-kriteriet

Frisk kalkedellauvskog vokser i stor grad på middels produktiv og høyproduktiv mark og det er sannsynlig at det har vært et stort arealtap historisk, da denne typen areal tidlig ble dyrket opp og/eller ble ryddet og brukt til beitemark. Tap til dyrket mark og til semi-naturlig beitemark ligger imidlertid til aller største del utenfor vurderingsperioden som starter i 1975. Det er også trolig at noe areal kan ha tilkommet etter lang periode med gjengroing etter opphørt beite. Arealtap i frisk kalkedellauvskog (alle seksjoner) etter 1975 er først og fremst knyttet til nedbygging og til treslagsskifte til gran og/eller fremmede treslag. Plantesykdommer (se D-kriteriet) kan i kombinasjon med fremmede treslag føre til arealtap av edellauvdominert frisk kalkskog ved at stedegne edellauvtrær dør og arealet blir dominert av fremmede treslag som platanlønn eller av boreale lauvtrær og bartrær. Et skift til dominans av gran, fremmede bartrær eller platanlønn, vil bety arealtap da arealet skifter fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark. Tap knyttet til plantesykdommer og platanlønn er forventet å øke i fremtiden i et endret klima. Tap knyttet til treslagsskifte fra edellauvtrær til gran/fremmede bartrær i forbindelse med skogbrukstiltak er derimot ikke forventet å øke, da dette ikke er tillatt i oppdatert PEFC Skogstandard. Arealtapet for frisk oseanisk kalkedellauvskog er under terskelverdi for NT (>20%).    

B-kriteriet

Frisk kalkedellauvskog har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, en utbredelse som strekker seg fra Sør-Vestlandet og opp til Trøndelag og utbredelsesarealet er beregnet til ca. 70 000 km2. Vurderingsenheten forekommer imidlertid spredt og antall forekomstruter er beregnet til 41, hvilket betyr at vurderingsenheten kommer ut som sårbar (VU) basert på kriteriet B2.

C/D-kriteriet 

Beiteskader og manglende rekruttering av edellauvtrær er et problem på Vestlandet og er knyttet til store hjortebestander. Hogst av edellauvskog som var i hogstklasse 5 i 1975 har skjedd på rundt 10 % av arealet (Landsskogtakseringen). Også hogst, vedhogst og rydding av gamle trær/hasselkratt for beite forringer vurderingsenheten. Innspredning av gran og fremmede bartrær er også en trusselfaktor, men det er usikkert hvor store areal som påvirkes av dette.

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer vurderingsenheten i dag og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden, med et endret klima. I lokaliteter med stort innslag av ask og alm utgjør de fremmede patogenene askeskuddsyke og almesyke en viktig pågående trussel da en betydelig avgang av disse treslagene er forventet i nær framtid. Flere arter av Phytopthora kan også påvirke edellauvtrær og boreale lauvtrær i området, men hittil trolig i mindre grad enn i midtseksjonene. Plantesykdommer fører både til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept, og til arealtap i tilfeller der dominansforholdet i tresjiktet blir endret til dominans av fremmede treslag, som for eksempel platanlønn (se A-kriteriet).

Rundt 20% av frisk kalkedellauvskog er enten gått tapt (100 % forringet) eller er avvirket siden 1975. Samlet er graden av forringelse fra plantesykdommer, fremmede arter, hogst og hjortebeite vurdert å være over 30% på over 50 % av arealet (NT), men estimatene er usikre da de er basert på et lite datagrunnlag.   

E-kriteriet

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Frisk kalkedellauvskog i midtseksjonene vurderes som sårbar – VU basert på B-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Frisk oseanisk kalkedellauvskog opptrer på sterkt kalkrik berggrunn i boreonemoral til sørboreal sone og oseanisk seksjon. Naturtypen finnes på Vestlandet, fra Rogaland i sør til Trøndelag i nord. I oseanisk seksjon er kalkskoger naturlig sjeldne, pga. at det fuktige klimaet gir stor oppbygging i av humus og gjerne tykke moselag, som gjør at den underliggende berggrunnen får mindre påvirkning på vegetasjonen. Totalareal edellauvdominert høgstaudeskog, frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog i boreonemoral til sørboreal sone er ca. 300-350 km2 for alle seksjoner (basert på Landsskogtakseringen). Imidlertid ligger kun 5 av de 57 Landsskogstakseringsflatene for frisk kalkedellauvskog i oseanisk seksjon (de andre ligger i midtseksjonene) og det er derfor anslått at totalarealet for vurderingsenheten er ca. 25-30 km2. Frisk oseanisk kalkedellauvskog antas å forekomme i 41 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 70 000 km2.