Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog , dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Frisk kalkedellauvskog i midtseksjonene er edellauvdominert frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone i overgangseksjon, og i svakt og klart oseanisk seksjon. Frisk kalkedellauvskog omfatter både høgstaudeskog, kalklågurtskog og kalk-bærlyngskog, noe som betyr at det er større variasjon i vannmetning og uttørkingsfare innenfor vurderingsenheten enn det som har vært kartlagt som frisk kalkskog tidligere. Vanlige treslag er alm, ask, spisslønn, hassel og lind. På et begrenset areal, med tyngdepunkt i Vestfold finnes også bøkedominerte friske kalkedellauvskoger. Andre edellauvtrær, boreale lauvtrær og bartrær kan forekomme i treslagsblandingen. Den utvalgte naturtypen "Kalklindeskog" kan inngå i vurderingsenheten (kalk-bærlyngskog, med lind som viktig treslag). 

A-kriteriet
Frisk kalkedellauvskog vokser på både middels produktiv og høyproduktiv mark og det er sannsynlig at det har vært et stort arealtap historisk av de mest produktive kalkskogene, da denne typen areal tidlig ble dyrket opp. Tap til jordbruksproduksjon ligger imidlertid til aller største del utenfor vurderingsperioden som starter i 1975. Arealtap i typen etter 1975 er først og fremst knyttet til utbygging og til treslagsskifte til gran og/eller fremmede treslag. Beregnet arealtap fra 1975 til i dag er mellom 10 og 15 % (Landsskogtakseringen) og derved under terskelverdi for NT (>20 %). Det er sannsynlig at arealtap til utbygging vil fortsette, men i mindre omfatting enn i periodene 1975-1990, da det i hvert fall i deler av landet var stor utbyggingspress i både lågurtskog og kalkskog (Brynjulvsrud mfl. 2022).

Plantesykdommer (se D-kriteriet) kan i kombinasjon med fremmede treslag føre til arealtap av edellauvdominert frisk kalkskog ved at stedegne edellauvtrær dør og arealet blir dominert av fremmede treslag som platanlønn, eller av boreale lauvtrær og bartrær. Skift fra alm- eller askedominert dominert edellauvskog til edellauvskog dominert av spisslønn, hassel eller andre stedegne edellauvtrær fører ikke til tap av naturtypen. Et skift til dominans av platanlønn vil derimot bety arealtap da arealet skifter fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark. Tap knyttet til plantesykdommer og platanlønn er forventet å øke i fremtiden i et endret klima. Tap knyttet til treslagsskifte fra edellauvtrær til gran i forbindelse med skogbrukstiltak er derimot ikke forventet å øke, da dette ikke er tillatt i oppdatert PEFC Skogstandard. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av den friske kalkskogen kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet.

B-kriteriet
Frisk kalkedellauvskog har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse og nokså mange forekomstruter i Norge, og er under terskelverdi for NT etter kriteriene B1 og B2.

C/D-kriteriet
Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden, med et endret klima. De fremmede patogenene askeskuddsyke og almesyke er de viktigste pågående truslene mot naturtypen, men også flere arter av Phytopthora påvirker mange edellauvtreslag negativt. En betydelig avgang av de to dominerende treslagene ask (EN) og alm (EN) er forventet i nær framtid. Dette fører både til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept, og til arealtap i tilfeller der dominansforholdet i tresjiktet blir endret til dominans av fremmede treslag, som for eksempel platanlønn (se A-kriteriet). Beiteskader og manglende rekruttering av edellauvtrær er et problem særlig på Vestlandet og er knyttet til store hjortebestander. Hogst av edellauvskog som var i hogstklasse 5 i 1975 har skjedd på litt under 10 % av arealet.  Hogst (hovedsakelig vedhogst) og innspredning av gran i edellauvbestander forringer også vurderingsenheten i fremtiden.

Over 20% av frisk kalkedellauvskog er gått tapt eller er avvirket siden 1975. Samlet er graden av forringelse fra plantesykdommer, fremmede arter, hogst og hjortebeite vurdert å være over 50% på over 50 % av arealet.  

E-kriteriet
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Frisk kalkedellauvskog i midtseksjonene vurderes som sårbar – VU basert på D-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Frisk kalkedellauvskog i midtseksjonene opptrer på sterkt kalkrik berggrunn i boreonemoral til sørboreal sone. Naturtypen finnes på Sørøstlandet, og spredt langs etter kysten opp til søndre del av Nordland. Totalareal edellauvdominert høgstaudeskog, frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog i boreonemoral til sørboreal sone er ca. 300 km2 (basert på Landsskogtakseringen), der mesteparten sannsynligvis forekommer i seksjonene OC, O1 og O2 km Frisk kalkedellauvskog i midtseksjonene forekommer i ca. 140 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 200 000 km2.