Frostforvitra grusmark i pionerfase
NiN-kode TG01-M020-01 Les mer om naturtypen
Udifferensierte stedegne grus-løsmasser (Fastmarkssystemer)
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 22. september 2025 11:16
Beskrivelse av naturtypen
Udifferensierte stedegne grus-løsmasser består av grusdominert mark som er resultatet av frostforvitring på stedet. Forvitringsmateriale består kantete steiner, mens morenemateriale har mer avrundete former på grunn av isbreens sliping. Sporadisk kan det forekomme innslag av finere mineralmateriale, men jordsmonn mangler mellom blokkene. Kornstørrelsen for grus varierer mellom 2 og 64 mm.
Grus-substrat i arealer som også blir kalt polarørken på Svalbard, inngår i enheten. Dette er vidder med forvitringsmateriale i nordarktisk bioklimatisk sone på Svalbard. Vurderingsenheten er i et tidlig, men langvarig suksesjonsstadium, enten uten vegetasjon eller med udifferensiert pionérvegetasjon. Polararve Cerastium regelii og polarsildre Saxifraga hyperborea er eksempler på arter som kan opptre i Arktis. I øvrige kartleggingsenheter med økologisk differensiert grus-forvitringsmark innen nakne løsmasser er langsom suksesjonen mot etablert vegetasjon kommet lengre, og det er mulig å skille mellom rabbepregete eller snøleiepregete kartleggingsenheter på enten kalkfattig til svakt kalkrik mark eller sterkt kalkrik mark. Manglende frostsortering av løsmassene skiller kartleggingsenheten fra NA-TE05 Oppfrysingsmark.
Oppsummering
Varmere klima og endret snødekkevarighet og nedbør kan gi bedre vilkår for planter å etablere seg i denne vurderingsenheten, men det er lite egnet substrat for karplanter i denne enheten, og selv om suksesjon kan foregå raskere på grunn av klimaendring vurderer vi det slik at hastigheten vil være saktere enn vurderingsperioden. Dokumentasjon om forflytning og nyetablering av planter på pionérmark på Svalbard gir en pekepinn og selv i lavlandet skjer ikke nevneverdig gjengroing i løpet av 50-70 år.
Udifferensierte stedegne grus-løsmasser er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Klimatiske endringer
Omfang
Hele arealet påvirkes (>90%)Alvorlighetsgrad
Ubetydelig/ingen nedgangTidsrom
Pågående
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | 130 200 | 1 | 130 200 |
| Antall forekomstruter |
Udifferensierte stedegne grus-løsmasser finnes på Svalbard som vidstrakte vidder i nordarktisk bioklimatisk sone.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.
Referanser
- Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
- Prach, K., Košnar, J., Klimešová, J. et al. High Arctic vegetation after 70 years: a repeated analysis from Svalbard. Polar Biol 33, 635–639 (2010). https://doi.org/10.1007/s00300-009-0739-6 https://doi.org/10.1007/s00300-009-0739-6
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Udifferensierte stedegne grus-løsmasser. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/540. Nedlastet 19.12.2025