Udifferensierte stedegne grus-løsmasser Nakne løsmasser (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Udifferensierte stedegne grus-løsmasser består av grusdominert mark som er resultatet av frostforvitring på stedet. Forvitringsmateriale består kantete steiner, mens morenemateriale har mer avrundete former på grunn av isbreens sliping. Sporadisk kan det forekomme innslag av finere mineralmateriale, men jordsmonn mangler mellom blokkene. Kornstørrelsen for grus varierer mellom 2 og 64 mm.

Grus-substrat i arealer som også blir kalt polarørken på Svalbard, inngår i enheten. Dette er vidder med forvitringsmateriale i nordarktisk bioklimatisk sone på Svalbard. Vurderingsenheten er i et tidlig, men langvarig suksesjonsstadium, enten uten vegetasjon eller med udifferensiert pionérvegetasjon. Polararve Cerastium regelii og polarsildre Saxifraga hyperborea er eksempler på arter som kan opptre i Arktis. I øvrige kartleggingsenheter med økologisk differensiert grus-forvitringsmark innen nakne løsmasser er langsom suksesjonen mot etablert vegetasjon kommet lengre, og det er mulig å skille mellom rabbepregete eller snøleiepregete kartleggingsenheter på enten kalkfattig til svakt kalkrik mark eller sterkt kalkrik mark. Manglende frostsortering av løsmassene skiller kartleggingsenheten fra NA-TE05 Oppfrysingsmark.

Udifferensierte stedegne grus-løsmasser er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 

Varmere klima og endret snødekkevarighet og nedbør kan gi bedre vilkår for planter å etablere seg i denne vurderingsenheten, men det er lite egnet substrat for karplanter i denne enheten, og selv om suksesjon kan foregå raskere på grunn av klimaendring vurderer vi det slik at hastigheten vil være saktere enn vurderingsperioden. Dokumentasjon om forflytning og nyetablering av planter på pionérmark på Svalbard gir en pekepinn og selv i lavlandet skjer ikke nevneverdig gjengroing i løpet av 50-70 år.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Udifferensierte stedegne grus-løsmasser finnes på Svalbard som vidstrakte vidder i nordarktisk bioklimatisk sone. 

• Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
• Prach, K., Košnar, J., Klimešová, J. et al. High Arctic vegetation after 70 years: a repeated analysis from Svalbard. Polar Biol 33, 635–639 (2010). https://doi.org/10.1007/s00300-009-0739-6 https://doi.org/10.1007/s00300-009-0739-6