Frostforvitra stein-blokkmark i pionerfase
NiN-kode TG01-M020-05 Les mer om naturtypen
Udifferensiert stedegen stein- og blokkmark (Fastmarkssystemer)
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 22. september 2025 11:17
Beskrivelse av naturtypen
Udifferensiert stedegen stein- og blokkmark består av sammenhengende områder dominert av blokker eller steiner som sporadisk kan ha innslag av finere mineralmateriale, men som stort sett mangler jordsmonn mellom blokkene. Kornstørrelsen for stein varierer fra 64 mm opp til 256 mm, mens blokker har er størrelse fra 256 mm til 1024 mm.
Bortsett fra steinboende lav- og mosearter er vegetasjonen svært sparsom eller mangler helt. Udifferensiert stedegen stein- og blokkmark har oppstått ved forvitring på stedet, og kalles også stein- og blokkforvitringsmark. På harde bergarter i høyfjellet kan blokkmark dekke store flater. Her foregår langsom suksesjon mot etablert vegetasjon i ettersuksesjonstilstand, som NA-TD06 Rabbe, NA-TA03 Arktisk alpin hei og leside eller NA-TC08 Snøleie. Denne kartleggingsenheten er i et tidlig, men langvarig suksesjonsstadium, enten uten vegetasjon eller med udifferensiert pionérvegetasjon. Det skilles derfor heller ikke mellom kalkfattige og kalkrike typer.
Kartleggingsenheten finnes spredt i Arktis. Stein- og blokksubstrat i polarørken, som er vidder med forvitringsmateriale i nordarktisk bioklimatisk sone på Svalbard inngår i kartleggingsenheten. Variasjon i artsinventar er mangelfullt kjent, og kan mangle. Skorpelav dominerer.
Oppsummering
Varmere klima og endret snødekkevarighet og nedbør kan gi bedre vilkår for planter å etablere seg i denne vurderingsenheten, men det er lite egnet substrat for karplanter i denne enheten, og selv om suksesjon kan foregå raskere på grunn av klimaendring vurderer vi det slik at hastigheten vil for lav til at det gjør utslag i vurderingsperioden. Dokumentasjon om forflytning og nyetablering av planter på pionérmark på Svalbard gir en pekepinn og selv i lavlandet skjer ikke nevneverdig gjengroing i løpet av 50-70 år.
Udifferensierte stedegen stein- og blokkmark er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Klimatiske endringer
Omfang
Hele arealet påvirkes (>90%)Alvorlighetsgrad
Ubetydelig/ingen nedgangTidsrom
Pågående
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | 130 200 | 1 | 130 200 |
| Antall forekomstruter |
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.
Referanser
- Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
- Prach, K., Košnar, J., Klimešová, J. et al. High Arctic vegetation after 70 years: a repeated analysis from Svalbard. Polar Biol 33, 635–639 (2010). https://doi.org/10.1007/s00300-009-0739-6 https://doi.org/10.1007/s00300-009-0739-6
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Udifferensiert stedegen stein- og blokkmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/544. Nedlastet 19.12.2025