Sørlig oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær opptrer på sterkt kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark, i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen inkluderer både kalk-bærlyngskog, frisk kalkskog og høgstaudeskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Edelløvtrær, for eksempel hassel, kan også inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A. Reduksjon i totalarealet

Flere steder har arealer av denne naturtypen gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Siden frisk kalkmark ofte er produktiv mark, er det rimelig å anta at mye areal av denne naturtypen fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og relativt store areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), delvis til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En del areal som, basert på data fra Landskogstakseringen, er ført til boreal lauvskog på frisk kalkmark kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. På grunn av svakt datagrunnlag for naturtypen er generelt arealtap for skog i boreonemoral og sørboreal sone brukt (ca. 7,5 %). Tapet er vurdert å være under 20 % for typen, og derfor under terskelverdi på A-kriteriet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen er antatt å forekomme i 50 forekomstruter, og har et beregnet utbredelsesareal på ca. 95 000 km². Antall forekomstruter oppfyller, sammen med antatt pågående arealtap, kriteriene for VU basert på B-kriteriet. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det drives svært lite kommersielt skogbruk i denne naturtypen, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Arealtap og forringelse er vurdert å være under terskelverdi for NT etter D-kriteriet. 

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær er vurdert til å være sårbar – VU basert på B-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Sørlig oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær finnes i en smal stripe ytterst langs kysten fra Rogaland til søndre del av Nordland, utenfor granas naturlige utbredelsesområde. I oseanisk seksjon er kalkskoger naturlig sjeldne, da det fuktige klimaet gir stor oppbygging av humus og gjerne tykke moselag, som gjør at den underliggende berggrunnen får mindre påvirkning på vegetasjonen. Fordi mange kalkskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen (se Bendiksen m.fl. 2008), er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert frisk kalkmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal kalklauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN-Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen (LSK) og Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO).  

Sørlig oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær har et arealestimat på 40–50 km², basert på ANO og Landsskogtakseringen. Arealestimatet er basert på ytterst få flater (ANO: <10 flater, LSK:<10 flater). Naturtypen er antatt å forekomme i ca. 50 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 95 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Bendiksen E, Brandrud TE og Røsok Ø (red) (2008). Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. - NINA Rapport 367: 1-331. http://hdl.handle.net/11250/2467526