Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog , dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk boreal kalklauvskog i sterkt oseaniske områder opptrer på sterkt kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både kalk-bærlyngskog, frisk kalkskog og høgstaudeskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Edelløvtrær, for eksempel hassel, kan også inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet
Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Siden frisk kalkmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at mye areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og relativt store areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), delvis til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En del areal som basert på data fra Landskogstakseringen er ført til boreal lauvskog på frisk kalkmark kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. På grunn av svakt datagrunnlag for vurderingsenheten er generell arealtap for skog i boreonemoral og sørboreal sone brukt (ca. 7,5 %). Tapet er vurdert å være under 20 % for vurderingsenheten og derfor under terskelverdi på A-kriteriet. 

B-kriteriet
Vurderingsenheten er antatt å forekomme i 50 forekomstruter og har et beregnet utbredelsesareal på ca. 95 000 km2. Antall forekomstruter oppfyller, sammen med antatt pågående arealtap, kriteriene for VU basert på B-kriteriet. 

C/D-kriteriet
Det drives svært lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Arealtap og forringelse er vurdert å være under terskelverdi for NT etter D-kriteriet. 

E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Sørlig, frisk boreal kalklauvskog i sterkt oseaniske områder er vurdert til å være sårbar – VU basert på B-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sørlig, frisk boreal kalklauvskog i sterkt oseaniske områder finnes i en smal stripe ytterst langs kysten fra Rogaland til søndre del av Nordland, utenfor granas naturlige utbredelsesområde. I oseanisk seksjon er kalkskoger naturlig sjeldne, pga. at det fuktige klimaet gir stor oppbygging av humus og gjerne tykke moselag, som gjør at den underliggende berggrunnen får mindre påvirkning på vegetasjonen. Fordi mange kalkskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert frisk kalkmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal kalklauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO.  

Sørlig, frisk boreal kalklauvskog i sterkt oseaniske områder har et arealestimat på 40-50 km2, basert på ANO og Landsskogtakseringen. Arealestimatet er basert på ytterst få flater (ANO: <10 flater, LSK:<10 flater). Vurderingsenheten er antatt å forekomme i ca. 50 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 95 000 km2.