Sørlig frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær i mellomseksjonene

NiN-kode TB01-M020-03 Les mer om naturtypen

Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 20. november 2025 11:31

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær opptrer på sterkt kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i midtseksjonene i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen inkluderer både kalk-bærlyngskog, frisk kalkskog og høgstaudeskog. Vanlige treslag er bjørk (frisk kalkbjørkeskog) eller gråor (gammel gråorhøgstaudeskog), men med innslag av selje, rogn, osp og hegg. Bartrær og edelløvtrær, for eksempel ask og alm, kan også inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Flere steder har arealer av denne naturtypen gått tapt som følge av større infrastrukturprosjekt, utbygging til bolig- og næringsformål eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Arealtapet er antatt å være mellom 10 og 15 %. Arealtapet er under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelses- og forekomstareal overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse 

Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær er produktiv skog som det både drives en del kommersielt skogbruk i og som lokalt kan være viktig for produksjon av ved. Basert på beregninger fra Landsskogstakseringen er mellom 15 og 20 % av arealet som var i hogstklasse 5 i 1975 nå avvirket. Sammen med arealtap er mellom 25 % og 35 % av naturtypens areal mer enn 50 % forringet. Av hensyn til føre-var vurderes det som sannsynlig at over 30 % av arealet er over 50 % forringet. Dette er over terskelverdi for NT etter D-kriteriet.

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær i mellomseksjonene er vurdert nær truet – NT basert på D-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogbruk/avvirkning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Hogst og andre skogbrukstiltak

Åpen hogst har påvirket mellom 15 og 20 % av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975, mens en vesentlig lavere andel er avvirket for de yngre hogstklassene (Landsskogtakseringen). Kun noen få prosenter er tapt på grunn av skogbrukstiltak som tidlig andregangs flatehogst, grøfting eller treslagsskifte.     

Utbygging

Utbygging av infrastruktur (vei, bolig, hytter, næring, energi etc.) og omdisponering til andre arealformål (deriblant jordbruk) påvirker naturtypen, og arealtapet for typen er beregnet til i overkant av 15 % i perioden siden 1975 (Landsskogtakseringen). Siden frisk kalkmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at mye areal av denne naturtypen fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og store areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En del areal som, basert på data fra Landskogstakseringen, er klassifisert til boreal lauvskog på frisk kalkmark kan derfor være suksesjonsfaser fra tidligere åpent jordbruksareal. Tapet er derfor justert ned til 10–15%.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 350 2 700
Utbredelsesareal 160 000 1,1 176 000
Antall forekomstruter 70 2 14 000

Sørlig frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær i mellomseksjonene har trolig et tyngdepunkt på svært kalkrik grunn i Nordland og Trøndelag, men er antatt å finnes med spredte forekomster på Østlandet og på Vestlandet fra Sogn og Fjordane til Nordland. Fordi mange friske kalkskoger og kalk-bærlyngskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen (se Bendiksen m.fl. 2008), er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert frisk kalkmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN-Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO).

Sørlig frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær i mellomseksjonene har et arealestimat på 350–650 km², basert på ANO og Landsskogtakseringen (med det lavere arealestimatet fra ANO). Sørlig frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær i mellomseksjonene er antatt å forekomme i rundt 70 forekomstruter, men med stor usikkerhet. Utbredelsesarealet er beregnet til over 160 000 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Bendiksen E, Brandrud TE og Røsok Ø (red) (2008). Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. - NINA Rapport 367: 1-331. http://hdl.handle.net/11250/2467526

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/56. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
Dominans av boreale lauvtrær
Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
Klart oseanisk seksjon
Svakt oseanisk seksjon
Overgangsseksjon