Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog , dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk boreal kalklauvskog opptrer på sterkt kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i midtseksjonene i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både kalk-bærlyngskog, frisk kalkskog og høgstaudeskog. Vanlige treslag er bjørk (frisk kalkbjørkeskog) eller gråor (gammel gråorhøgstaudeskog), men med innslag av selje, rogn, osp og hegg. Bartrær og edelløvtrær, for eksempel ask og alm, kan også inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, ikke heller gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet

Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av større infrastrukturprosjekt, utbygging til bolig- og næringsformål eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Arealtapet er antatt å være mellom 10 og 15 %. Arealtapet er under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet. 

B-kriteriet

Utbredelses- og forekomstareal overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet 

Frisk boreal kalklauvskog er produktiv skog som det både drives en del kommersielt skogbruk i og som lokalt kan være viktig for produksjon av ved. Basert på beregninger fra Landsskogstakseringen er mellom 15 og 20 % av arealet som var i hogstklasse 5 i 1975 nå avvirket. Sammen med arealtap er mellom 25 % og 35 % av vurderingsenhetens areal mer enn 50 % forringet. Av hensyn til føre var vurderes det som sannsynlig at over 30 % av arealet er over 50% forringet. Dette er over terskelverdi for NT etter D-kriteriet.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig, frisk boreal kalklauvskog i midtseksjonene er vurdert nær truet – NT basert på D-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sørlig, frisk boreal kalklauvskog i midtseksjonene har trolig et tyngdepunkt på svært kalkrik grunn i Nordland og Trøndelag, men er antatt å finnes med spredte forekomster på Østlandet og på Vestlandet fra Sogn og Fjordane til Nordland. Fordi mange friske kalkskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert frisk kalkmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO.  

Sørlig, frisk boreal kalklauvskog i midtseksjonene har et arealestimat på 350-650 km2, basert på ANO og Landsskogtakseringen (med det lavere arealestimatet fra ANO). Sørlig, frisk boreal kalklauvskog i midtseksjonene er antatt å forekomme i rundt 70 forekomstruter, men med stor usikkerhet. Utbredelsesarealet er beregnet til over 160 000 km2.