Nordlig oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær

NiN-kode TB01-M020-03 Les mer om naturtypen

Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU B2
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 20. november 2025 11:39

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær opptrer på sterkt kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark, i mellomboreal og nordboreal sone. Naturtypen inkluderer både kalk-bærlyngskog, frisk kalkskog og høgstaudeskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal. 

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Siden frisk kalkmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at areal av denne naturtypen fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål, for eksempel ved seterdrift. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og areal er grodd igjen. Arealer av naturtypen kan også ha gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark, men det er ikke godt nok datagrunnlag til å slå fast i hvor stor grad dette har skjedd. Det er derfor lagt til grunn en gjennomsnittlig tapsrate for skog i mellomboreal og nordboreal sone ved beregningen av arealtapet. Arealtapet er basert på dette beregnet til 4 % og er godt under terskelverdi for NT på A-kriteriet (>20 %). 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen er antatt å forekomme i ca. 30 forekomstruter (få kjente forekomster, men stort mørketall) og har et beregnet utbredelsesareal på ca. 55 000 km² i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Antall forekomstruter, sammen med noe tap og forringelse av areal, oppfyller kriteriene for VU etter B-kriteriet. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det drives trolig svært lite kommersielt skogbruk i denne naturtypen, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Arealtap og forringelse er vurdert å være under terskelverdi for NT etter D-kriteriet. 

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Nordlig oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær er vurdert til å være sårbar – VU basert på B-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Det finnes ikke godt nok datagrunnlag til å tallfeste tap av naturtypen, men den ligger i områder der det har vært gjennomført større infrastrukturprosjekter i seinere år, og det er sannsynlig at noe tap knyttet til kommende infrastruktur, næring og annen omdisponering også vil påvirke naturtypen i fremtiden.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NT
        nær truet ≤ 55 000 km2
      • VU
        sårbar ≤ 50 000 km2
      • EN
        sterkt truet ≤ 20 000 km2
      • CR
        kritisk truet ≤ 2000 km2
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NT nær truet

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        VU sårbar

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 15 1,5 22,5
Utbredelsesareal 50 000 1,1 55 000
Antall forekomstruter 4 7 2 800

Nordlig oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær forekommer svært spredt i indre fjordstrøk på Vestlandet, med noen kjente forekomster i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, men med et stort mørketall. I oseanisk seksjon er kalkskoger og kalk-bærlyngskoger naturlig sjeldne, da det fuktige klimaet gir stor oppbygging av humus og gjerne tykke moselag, som gjør at den underliggende berggrunnen får mindre påvirkning på vegetasjonen. Fordi mange kalkskoger og kalk-bærlyngskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til beite og slått i seterlandskapet, og en del i seinere tid har grodd igjen (se Bendiksen m.fl. 2008), er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert frisk kalkmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal kalklauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN-Håndbok 13. Det er svært få flater i Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og Landsskogstakseringen som fanger opp naturtypen, og datagrunnlaget er derfor svakt. 

Nordlig oseanisk frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær er antatt å ha et totalareal på under 20 km², og er antatt å forekomme i ca. 30 forekomstruter, med et utbredelsesareal beregnet til 55 000 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Referanser

  • Bendiksen E, Brandrud TE og Røsok Ø (red) (2008). Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. - NINA Rapport 367: 1-331. http://hdl.handle.net/11250/2467526

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/58. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
Dominans av boreale lauvtrær
Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomboreal sone
Nordboreal sone
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
Sterkt oseanisk seksjon