Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog , dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk boreal kalklauvskog i sterkt oseaniske områder opptrer på sterkt kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både kalk-bærlyngskog, frisk kalkskog og høgstaudeskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal. 

A-kriteriet
Siden frisk kalkmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål, for eksempel ved seterdrift. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og areal er grodd igjen. Arealer av vurderingsenheten kan også ha gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark, men det er ikke godt nok datagrunnlag til å slå fast i hvor stor grad dette har skjedd. Det er derfor lagt til grunn en gjennomsnittlig tapsrate for skog i mellomboreal og nordboreal sone ved beregningen av arealtapet. Arealtapet er basert på dette beregnet til 4 % og er godt under terskelverdi for NT på A-kriteriet (>20 %). 

B-kriteriet
Vurderingsenheten er antatt å forekomme i ca. 30 forekomstruter (få kjente forekomster, men stort mørketall) og har et beregnet utbredelsesareal på ca. 55 000 km2 i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Antall forekomstruter, sammen med noe tap og forringelse av areal oppfyller kriteriene for VU etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet

Det drives trolig svært lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Arealtap og forringelse er vurdert å være under terskelverdi for NT etter D-kriteriet. 

E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Nordlig, frisk boreal kalklauvskog i sterkt oseaniske områder er vurdert til å være sårbar – VU basert på B-kriteriet.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nordlig, frisk boreal kalklauvskog i sterkt oseaniske områder forekommer svært spredt på i indre Fjordstrøk på Vestlandet med noen kjente forekomster i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, men med et stort mørketall. I oseanisk seksjon er kalkskoger naturlig sjeldne, pga. at det fuktige klimaet gir stor oppbygging av humus og gjerne tykke moselag, som gjør at den underliggende berggrunnen får mindre påvirkning på vegetasjonen. Fordi mange kalkskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til beite og slått i seterlandskapet, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert frisk kalkmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal kalklauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Det er svært få flater i ANO og Landsskogstakseringen som fanger opp vurderingsenheten og datagrunnlaget er derfor svakt. 

Nordlig, frisk boreal kalklauvskog i sterkt oseaniske områder er antatt å ha et totalareal på under 20 km2 og er antatt å forekomme i ca. 30 forekomstruter, med et utbredelsesareal beregnet til 55 000 km2.