Gjenvoksningsmyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Gjenvoksningsmyr er flat jordvassmyr som forekommer i tilknytning til gjenvoksende tjern. Over tid blir arealet av åpent vatn redusert, oftest fordi flytematter med torv brer seg innover vassflata. Plantene på vassoverflata, i vatnet, på bunnen av tjernet og langs vasskanten produserer organisk materiale som sedimenteres på bunnen som torv, dy og gytje. Dette gjør tjernet grunnere over tid. Gjenvoksningsmyr er en relativt vanlig myrtype (Lyngstad m.fl. 2023).

Enheten deles ofte i to hydrogenetiske typer (Joosten m.fl. 2017): 1) Flytemattemyr der torvakkumulering skjer i flytematter; og 2) Bunnmyr der torvakkumuleringen skjer på bunnen av tjernet/vatnet. Gjenvoksningsmyr er ikke tatt med som en egen hydromorfologisk type i landsplan for myrreservater, men er der inkludert i flatmyr i vid betydning (s.lat.) (Moen 1983). Enheten beskrives imidlertid som en av tre typer myr klassifisert etter dannelsesmåte.

Avgrensing mot flatmyr i snever betydning (s.str.) er ofte vanskelig. I oseaniske områder (hovedsakelig seksjon O1-OC), samt fra mellomboreal sone og oppover i alle seksjoner, er det vanlig å finne myrkompleks med gradvise overganger mellom åpent tjern – gjenvoksningsmyr (lett synlig som flytematter) – flatmyr s.str. – bakkemyr. I låglandet var gjenvoksningsmyr vanlig over store deler av landet etter istida og framover mot vår tid, og fortsatt pågår prosessene med gjenfylling av tjern med organisk materiale. Dette gir over tid overgang fra tjern til gjenvoksningsmyr, og med videre torvvekst får vi ombrogen myr (nedbørsmyr). Gjenvoksningsmyr kan derfor best forstås som en av flere distinkte myrtyper som dannes, utvikles og omformes suksessivt innen et areal.

Den naturlige utviklingen fra åpent tjern til ombrogen myr (ofte høgmyr) pågår sakte men sikkert innen mange myrmassiv, og det innebærer at gjenvoksningsmyr over tid vil dekke mindre områder. I et 100-årsperspektiv (1975-2075) vil imidlertid ikke dette påvirke arealet av enheten i særlig stor grad.

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

A-kriteriet

Reduksjonen i areal og tilstand for gjenvoksningsmyr bedømmer vi som om lag som for myr generelt, eller noe mindre. Vi begrunner det med at gjenvoksningsmyr har størst forekomst i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Totalareal med gjenvoksningsmyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært under 20 % i et 50-årsperspektiv, og vil nok fortsatt forbli det. Dette tilsier vurdering LC.

B-kriteriet

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting. Dette tilsier vurdering LC.

C-kriteriet

Det er flere kjente abiotiske påvirkningsfaktorer som gir dårligere tilstand over tid, men vi anser at graden av forringelse og arealandelen som påvirkes tilsier vurdering LC i et 100-årsperspektiv (1975-2075).

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen. Dette tilsier vurdering LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Gjenvoksningsmyr har ikke blitt systematisk registrert ved myrkartlegging i Norge, og typen har blitt tolket som flatmyr som er dannet ved gjenvoksing av tjern og langs breddene av sjøer. Lyngstad m.fl. (2016) konkluderer med at typen er vanlig i Norge, spesielt i høgereliggende strøk der gjenvoksingsprosessene går seint, men at det mangler data som kan gi gode estimat på forekomsten. De antyder et areal på 2500 km² for denne typen i Norge, men dette er svært usikkert.

Ut fra tilgjengelige data tolker Lyngstad m.fl. (2016) at det finnes 51 lokaliteter med gjenvoksingsmyr i verneområder som enten er med i Emerald Network eller som bør inn der. Hvor stor forekomsten er utenfor verneområdene er i stor grad ukjent, og det er et stort mørketall. Forekomstarealet anser vi vil være som hos f.eks flatmyr.

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983: 1-138.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.