Flatmyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Flatmyr er jordvassmyr i flatt terreng. Flatmyr i snever betydning (s.str.) har tilførsel av vatn fra et horisontalt grunnvass-speil, noe som betyr at vatnet er stagnerende (topogen markvæte). Dette er en vanlig myrtype, og den har ingen klar geografisk eller klimatisk fordeling (Lyngstad m.fl. 2023).

I arbeidet med den norske myrreservatplanen (Moen 1973, 1983) ble flatmyrbegrepet brukt i vid betydning (s.lat.), og da inkluderes flommyr, slakmyr, gjennomstrømningsmyr og gjenvoksningsmyr. Vi bruker her definisjonen av flatmyr s.str. slik den er i NiN 3. Det er en glidende overgang mellom flatmyr, slakmyr og bakkemyr, og det er helningsgraden som definerer skillet. Flatmyr er vanlig fra boreonemoral til lågalpin bioklimatisk sone, og i alle bioklimatiske seksjoner i landet.

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

A-kriteriet

Reduksjonen i areal og tilstand for flatmyr bedømmer vi som om lag som for myr generelt, eller noe mindre. Vi begrunner det med at det er store arealer flatmyr i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Totalareal med flatmyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært under 20 % i et 50-årsperspektiv, og vil nok fortsatt forbli det. Dette tilsier vurdering LC.

B-kriteriet

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting. Dette tilsier vurdering LC.

C-kriteriet

Det er flere kjente abiotiske påvirkningsfaktorer som gir dårligere tilstand over tid, men vi anser at graden av forringelse og arealandelen som påvirkes tilsier vurdering LC i et 100-årsperspektiv (1975-2075).

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen. Dette tilsier vurdering LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Flatmyr forekommer i store deler av landet, og arealet er av Lyngstad m.fl. (2016) estimert til å utgjøre ca. 40 % av minerotroft myrareal (12500 km²). Der inkluderer imidlertid flatmyr både flommyr, gjenvoksningsmyr, slakmyr og gjennomstrømningsmyr, og når vi skiller disse torvmassivenhetene bedømmer vi at flatmyr vil dekke anslagsvis 4750 km².

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983: 1-138.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Moen, A. 1973. Landsplan for myrreservater i Norge. - Norsk geogr. Tidsskr. 27: 173-193.
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.