Slakmyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Slakmyr er jordvannsmyr i svakt hellende terreng, og grensa settes ved 3° helning. Dette er myr som tilføres vatn fra et hellende grunnvannsspeil, og det er ofte sterkt omdanna, minerogen torv i hele torvprofilen (Lyngstad m.fl. 2023). I NiN 2 inngikk slakmyr i en vidt definert forståelse av gjennomstrømningsmyr, og det meste av arealet som ved rødlistevurderingen i 2018 ble vurdert som en del av gjennomstrømningsmyr inngår nå i slakmyr. Det er en glidende overgang fra flatmyr via slakmyr til bakkemyr, og der helningsgraden definerer skillet. Slakmyr er vanlig fra boreonemoral til lågalpin bioklimatisk sone, og i alle bioklimatiske seksjoner i landet.

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

A-kriteriet

Reduksjonen i areal og tilstand for slakmyr bedømmer vi som om lag som for myr generelt. Vi begrunner det med at det er store arealer slakmyr i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Samtidig kan slakmyr i låglandet være mer utsatt for oppdyrking enn gjennomsnittet. I tillegg er dette en av myrtypene som påvirkes mest av hyttebygging, og lokalt gir dette stor nedgang hos enheten. Totalareal med slakmyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært under 20 % i et 50-årsperspektiv, og vil nok fortsatt forbli det. Dette tilsier vurdering LC.

B-kriteriet

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting. Dette tilsier vurdering LC.

C-kriteriet

Det er flere kjente abiotiske påvirkningsfaktorer som gir dårligere tilstand over tid, men vi anser at graden av forringelse og arealandelen som påvirkes tilsier vurdering LC i et 100-årsperspektiv (1975-2075).

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen. Dette tilsier vurdering LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Slakmyr har ikke blitt systematisk kartlagt, og utbredelse og forekomst må derfor anslås gjennom ekspertvurdering. Enheten er uten tvil vanlig i de boreale bioklimatiske sonene, og inngår i større myrkompleks sammen med flere andre torvmassivenheter. Slakmyr forekommer i store deler av landet. Det er grunn til å tro at slakmyr er vanligere i høgereliggende strøk enn i låglandet, men at enheten ikke er strengt klimatisk avgrenset. Vi antar at arealet av slakmyr er noe mindre enn arealet flatmyr (s. str.) ut fra at en del av de soligene myrene i låglandet vil høre til gjennomstrømningsmyr. Vi anslår totalarealet til 4500 km².

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405