Gjennomstrømningsmyr

Beskrivelse av naturtypen

Gjennomstrømningsmyr er svakt hellende jordvassmyr med lite omdanna torv. Nivået på grunnvatnet er relativt konstant, og vatnet siger hovedsakelig gjennom den løse torva under overflata (Joosten m.fl. 2017). Gjennomstrømningsmyr er en låglandstype som opptrer i områder med god og jamn vasstilgang, slik som nedenfor kilder. Den forekommer i Norge, men er ikke godt dokumentert (Lyngstad m.fl. 2023).

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en naturtype innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

Det er ingen kartlegging av gjennomstrømningsmyr, og for å anslå utviklingstrekk hos naturtypen sammenligner vi med typisk høgmyr. Vi begrunner det med at gjennomstrømningsmyr slik den defineres i NiN 3 trolig har en utbredelse om lag som typisk høgmyr, og de kan for eksempel se ut til å opptre i samme myrkompleks (Lyngstad & Kyrkjeeide 2025). Statistikk som er tilgjengelig for typisk høgmyr (Lyngstad m.fl. 2012, Lyngstad & Vold 2015, Lyngstad 2016, Lyngstad & Fandrem 2017, Lyngstad & Davidsen 2021) viser at tilstand vurderes slik: 11 % av arealet framstår som helt intakt; 26 % har inngrep av mindre beydning; 33 % har inngrep med klar negativ påvirkning; 16 % er svært påvirka; 14 % er nær ødelagt eller ødelagt. Reduksjonen i areal og tilstand for gjennomstrømningsmyr bedømmer vi som større enn, men sammenlignbar med, den hos typisk høgmyr, og klart større enn for myr generelt. Intakt gjennomstrømningsmyr har løs og lite omdanna torv som raskt komprimeres og brytes ned ved drenering. Dette er derfor en myrtype som er særlig sårbar for drenering, og hvis torva i slik myr først har endret karakter og blitt kompakt vil ikke naturtypen kunne restaureres. Dette er årsaken til at reduksjon i areal og tilstand trolig er større for gjennomstrømningsmyr enn for typisk høgmyr.

A. Reduksjon i totalarealet

Vi mangler data som kan belyse arealtap på en god måte for gjennomstrømningsmyr. Påvirkning gjennom nedbygging og oppdyrking bedømmer vi som særlig inngripende i gjennomstrømningsmyr, noe som gir direkte arealtap. Ut fra det vi vet om effekter av drenering i gjennomstrømningsmyr (se over) er det sannsynlig at eksisterende inngrep vil forårsake et relativt raskt og stort tap av areal i perioden fram til 2075. Vi anslår dette til 30–50 %, noe som tilsier vurdering VU.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal og forekomstareal for gjennomstrømningsmyr er langt på veg ukjent, men begge deler er trolig over terskelverdiene for rødlisting.

C. Abiotisk forringelse

På bakgrunn av kartleggingen av typisk høgmyr (se over) antar vi at andelen gjennomstrømningsmyr med inngrep er minst 89 %, mens alvorlighetsgrad er vanskeligere å bedømme. 37 % er antatt intakt eller lite berørt, 33 % er antatt middels berørt, og 30 % er antatt mye berørt. Det er imidlertid sannsynlig at det er en enda større andel som har dårlig tilstand fordi typisk høgmyr (som tallene baserer seg på) med inngrep er vanskeligere å kartlegge på flybilder enn typisk høgmyr uten inngrep. I vurderingen av gjennomstrømnigsmyr legger vi disse estimatene for tilstand til grunn.

Dette tilsier at arealandelen med inngrep er >80 %, og alvorlighetsgraden av disse inngrepene vurderes som 50–80 %. Dette anser vi som relevant for hele perioden 1975–2075. Alvorlighetsgraden er her tolket som graden av tilstandsreduksjon på grunn av inngrep i en 50-årsperiode (f.eks. 1975–2025). Vi har lite data om tilstanden i 1975, men grøftingsaktiviteten i myr var stor i tiårene fram til 1960–70-tallet. Effekten av grøfting manifesterer seg over tid, og i NiN skilles det mellom grøftingsintensitet og endringsgjeld. Endringsgjeld er relatert til hvordan tilstanden fortsetter å reduseres over tid, selv uten nye inngrep. Vi tror at mange av inngrepene var til stede i 1975, men at mye av reduksjonen i tilstand har kommet i perioden 1975–2025 på grunn av endringsgjeld.

Tilstanden framover vil fortsatt reduseres (på grunn av endringsgjeld), men det er usikkert hvor raskt det vil skje. Hvis vi antar at alt areal med inngrep får redusert tilstand tilsvarende ett trinn på den femgradige skalaen som er brukt (se over), så vil fordelingen bli 11 % intakt eller lite berørt, 26 % middels berørt, og 63 % mye berørt. Dette vil representere en forverring i tilstand over de neste 50 år på ca. 30–40 %, avhengig av blant annet hvilke arealandeler vi velger som utgangspunkt for regnestykket. Her har vi for eksempel ikke tatt hensyn til at intakt areal kan bli utsatt for inngrep framover, eller at gjennomstrømnignsmyr er mer utsatt for tilstandsforverring ved drenering enn myr generelt.

Samla sett bedømmer vi rødlistekategori EN som mest sannsynlig etter C-kriteriet. Samtidig kan det ikke utelukkes at vi undervurderer effekten av inngrep, og om alvorlighetsgraden er >80 % vil kategori CR være relevant. For å belyse dette vil det kreves systematisk kartlegging av typen for å dokumentere utbredelse, forekomst, tilstand og endring i tilstand over tid.

D. Biotisk forringelse

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Jordbruk

      • Oppdyrking

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Drenering (grøfting)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

    • Skogbruk/avvirkning

      • Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      • Skogplanting

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Vi mangler kunnskap om utbredelsen til gjennomstrømningsmyr i Norge, men anser at naturtypen i hvert fall finnes i låglandet på Østlandet. Det kan tenkes at typen også kan finnes for eksempel rundt Trondheimsfjorden, men vi har ingen konkrete opplysninger å vise til. Gjennomstrømningsmyr mangler nok i snørike områder som har vårflom, men vi er usikre på hvor langt nord typen forekommer. Det synes rimelig at boreonemoral til sørboreal bioklimatisk sone (RM_SO_a og RM_SO_b) og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjon (RM_SE_b til RM_SE_d) dekker hovedutbredelsen. Det kan også tenkes at naturtypen finnes i mer kontinentale strøk, jamfør utbredelsen i Sentral- og Øst-Europa (Joosten m.fl. 2017). Hetåkermåsan i Nannestad er et eksempel på en nylig kartlagt lokalitet som trolig har et fint eksempel på gjennomstrømningsmyr (Lyngstad & Kyrkjeeide 2025). Her synes massivet med gjennomstrømningsmyr å være knyttet til omfattende framspring av grunnvatn over et større område. Kildemyrer som ligger nedenfor stabile kilder har økologiske forhold som i store trekk likner på de som er beskrevet for gjennomstrømningsmyr. Det er mulig at slike kildemyrer bør klassifiseres som gjennomstrømningsmyr, også om de ligger i en annen bioklimatisk region enn der vi anser at tyngdepunktet for utbredelsen av gjennomstrømningsmyr er.

Det er ingen datakilder med oversikt over areal, forekomst eller utbredelse for gjennomstrømningsmyr. Vi antar at naturtypen har et totalareal om lag som for eksentrisk høgmyr, og setter det til 100 km². Utbredelsesarealet antar vi kan være noe større enn det for konsentrisk høgmyr og skogshøgmyr, og setter det til 25000 km². Vi antar videre at forekomstarealet er om lag som for platåhøgmyr eller eksentrisk høgmyr på Østlandet, og setter dette tentativt til 100 10x10 km-ruter. Usikkerheten er svært stor for disse arealanslagene.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold.

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Lyngstad, A. & Fandrem, M. 2017. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2017-3: 56 https://www.ntnu.no/documents/10476/1274510205/2017-3+Rapport+h%C3%B8gmyr+s.+1-52.pdf/0695f9d6-1dc1-42b9-94be-55b2a68e16ed
• Lyngstad, A. & Kyrkjeeide, M.O. 2025. Karbonlager og naturtyper på Hetåkermåsan, Nannestad kommune. – NINA Rapport 2545: 1-28.
• Lyngstad, A. (2016). Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Oppland og nordlige deler av Hedmark. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-1: 1-93.
• Lyngstad, A. & Davidsen, A.G. 2021. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Helgeland i Nordland. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2021-5: 1-37. https://www.ntnu.no/documents/10476/1297663906/2021-5+Rapport+Flybilder+Helgeland.pdf/9b1e374c-3996-0a1b-a74a-e3cab4573d67?t=1618907047273
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Lyngstad, A. & Vold, E.M. 2015. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-3: 1-367 https://www.ntnu.no/documents/10476/1262347829/2015-3+Rapport+-+h%C3%B8gmyr+flybilder.pdf/2bacf0d0-0a77-4ff7-90e9-6560aefa9ebb
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Lyngstad, A., Holm, K. R., Moen, A. & Øien, D.-I. 2012. Flybildetolking av høgmyr i Solørområdet, Hedmark NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser 2012-3: 1-51 https://www.ntnu.no/documents/10476/64600/BotRapp_2012-3+Flybildetolkning+h%C3%B8gmyr+Hedmark.pdf
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.