Bakkemyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Bakkemyr er minerogen (soligen) myr i hellende terreng, og har sterkt omdanna torv i hele torvsøylen fra botn av myra og opp til myroverflata. Avrenning på bakkemyr foregår stort sett på overflata på grunn av den sterkt omsatte og tette torva. Spesielt i snøsmeltingsperioden er det mye oksygenrikt vatn som renner på overflata, og dette bidrar til et høgt nivå på grunnvatnet lenge ut over sommeren. Mye snø, langvarig snødekke og en flomperiode på våren er viktig for utvikling av bakkemyr (Lyngstad m.fl. 2023).

Bakkemyr er svært vanlig fra mellomboreal til lågalpin bioklimatisk sone i hele landet. I Norge har vi et særlig ansvar for å ivareta bakkemyr fordi det trolig er vår vanligste myrmassivtype, og vi har samtidig en stor del av det samla arealet i Europa av typen (Joosten m.fl. 2017). Spesielt gjelder dette bratt bakkemyr (> 20° helning), som har sitt tyngdepunkt i klart oseanisk bioklimatisk seksjon, og som er avhengig av et oseanisk klima med langvarig snødekke.

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

A-kriteriet

Reduksjonen i areal og tilstand for bakkemyr bedømmer vi som noe mindre enn for myr generelt. Vi begrunner det med at bakkemyr i første rekke finnes i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Bakkemyr er blant de myrtypene som påvirkes mest av hyttebygging, og lokalt gir dette stor nedgang hos enheten. Vi kan forvente at klimaendringer vil påvirke utbredelse hos bakkemyr gjennom at forholdene blir ugunstige i nedre del av dagens utbredelsesområde, men samtidig vil forholdene bli bedre over skoggrensa (se også 'Påvirkningsfaktorer'). Det er imidlertid usikkert om det er relevant å inkludere nydannelse av bakkemyr i et 50-års tidsperspektiv. Totalareal med bakkemyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært under 20 % i et 50-årsperspektiv, og vil nok fortsatt forbli det. Dette tilsier vurdering LC.

B-kriteriet

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting. Dette tilsier vurdering LC.

C-kriteriet

Det er flere kjente abiotiske påvirkningsfaktorer som gir dårligere tilstand over tid, men vi anser at graden av forringelse og arealandelen som påvirkes tilsier vurdering LC i et 100-årsperspektiv (1975-2075).

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen. Dette tilsier vurdering LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Bakkemyr forekommer i hovedsak i de bioklimatiske sonene MB-LA. Arealet av bakkemyr er av Lyngstad m.fl. (2016) estimert til å utgjøre ca. 40 % av det minerotrofe myrarealet. Dette inkluderer imidlertid deler av torvmassivenheten gjenvoksningsmyr, men gjenvoksningsmyr utgjør trolig en liten arealandel.

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.