Nordlig frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær i mellomseksjonene

NiN-kode TB01-M020-03 Les mer om naturtypen

Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 5. desember 2025 14:52

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær i mellomseksjonene opptrer på sterkt kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i mellomseksjonene og i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både kalk-bærlyngskog, frisk kalkskog og høgstaudeskog. Vanlige treslag er bjørk (frisk kalkbjørkeskog) eller gråor (gammel gråorhøgstaudeskog), men med innslag av selje, rogn og osp. Gran og furu kan også inngå i blandingen. Friske deler av typer beskrevne som marmor-kalkbjørkeskog og rasmark-kalkbjørkeskog (Brynjulvsrud mfl. 2022) inngår i vurderingsenheten. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

Oppsummering

A-kriteriet

Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av større infrastrukturprosjekt, utbygging til bolig- og næringsformål eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Arealtapet er antatt å være under 5 % og under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet. 

B-kriteriet

Utbredelsesareal og antall forekomstruter overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet

Det drives lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Mindre enn 10 % av arealet som var i hogstklasse 5 i 1975 er antatt avvirket i dag (Landsskogtakseringen). Sammen med arealtap er areal som er over 50 % forringet antatt å ligge på ca. 15 %, hvilket er under terskelverdi for NT etter D-kriteriet.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Nordlig, frisk boreal kalklauvskog i midtseksjonene er vurdert som uten risiko for å gå tapt – LC. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 900 1,1 2 090
Utbredelsesareal 330 000 1,1 363 000
Antall forekomstruter 250 1,1 27 500

Nordlig, frisk boreal kalklauvskog i midtseksjonene har et tyngdepunkt i Nordland og Troms, men med spredte forekomstruter helt nord og øst til Finnmark og med spredte forekomster også i Sør-Norge. Fordi mange friske kalkskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til beite og slått i seterlandskapet, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert frisk kalkmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO.  

Nordlig, frisk boreal kalklauvskog i midtseksjonene har et arealestimat på 1900 km2, basert på ANO, men justert for treslagsdominans basert på Landsskogtakseringen. Vurderingsenheten er antatt å forekomme i over 250 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til over 330 000 km2.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/59. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
Dominans av boreale lauvtrær
Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomboreal sone
Nordboreal sone
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
Klart oseanisk seksjon
Svakt oseanisk seksjon
Overgangsseksjon