Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog , dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk boreal kalklauvskog opptrer på sterkt kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i midtseksjonene og i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både kalk-bærlyngskog, frisk kalkskog og høgstaudeskog. Vanlige treslag er bjørk (frisk kalkbjørkeskog) eller gråor (gammel gråorhøgstaudeskog), men med innslag av selje, rogn og osp. Gran og furu kan også inngå i blandingen. Friske deler av typer beskrevne som marmor-kalkbjørkeskog og rasmark-kalkbjørkeskog (Brynjulvsrud mfl. 2022) inngår i vurderingsenheten. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet

Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av større infrastrukturprosjekt, utbygging til bolig- og næringsformål eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Arealtapet er antatt å være under 5 % og under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet. 

B-kriteriet

Utbredelsesareal og antall forekomstruter overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet

Det drives lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Mindre enn 10 % av arealet som var i hogstklasse 5 i 1975 er antatt avvirket i dag (Landsskogtakseringen). Sammen med arealtap er areal som er over 50 % forringet antatt å ligge på ca. 15 %, hvilket er under terskelverdi for NT etter D-kriteriet.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Nordlig, frisk boreal kalklauvskog i midtseksjonene er vurdert som uten risiko for å gå tapt – LC. 

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nordlig, frisk boreal kalklauvskog i midtseksjonene har et tyngdepunkt i Nordland og Troms, men med spredte forekomstruter helt nord og øst til Finnmark og med spredte forekomster også i Sør-Norge. Fordi mange friske kalkskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til beite og slått i seterlandskapet, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert frisk kalkmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO.  

Nordlig, frisk boreal kalklauvskog i midtseksjonene har et arealestimat på 1900 km2, basert på ANO, men justert for treslagsdominans basert på Landsskogtakseringen. Vurderingsenheten er antatt å forekomme i over 250 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til over 330 000 km2.