Flarkmyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Flarkmyr er hellende myr med minerogen overflatetorv, og myrflata har vekselvis strenger med (vanligvis) fastmattevegetasjon og våtere flarker med mykmattevegetasjon eller løsbunn. Flarkene er orientert på tvers av helningsretningen, og det er regelmessig veksling mellom flarker og tørrere partier. Flarkmyr forekommer ofte på sentrale deler av bakkemyrkompleks, der det er gradvis overgang til bakkemyr mot kantene. Det er også gradvis overgang mot strengmyr (som har høgere strenger med øvre fastmatte- eller tuevegetasjon), og flarkmyr/strengmyr regnes av og til som to undertyper av strengmyr (s.lat.) (Moen 1998, Joosten m.fl. 2017, Lyngstad m.fl. 2023). 

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

A-kriteriet

Reduksjonen i areal og tilstand for flarkmyr bedømmer vi som noe mindre enn for myr generelt. Vi begrunner det med at flarkmyr i første rekke finnes i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Flarkmyr er blant de myrtypene som påvirkes mest av hyttebygging, og lokalt gir dette stor nedgang hos enheten. Totalareal med flarkmyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært under 20 % i et 50-årsperspektiv, og vil nok fortsatt forbli det. Dette tilsier vurdering LC.

B-kriteriet

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting. Dette tilsier vurdering LC.

C-kriteriet

Det er flere kjente abiotiske påvirkningsfaktorer som gir dårligere tilstand over tid, men vi anser at graden av forringelse og arealandelen som påvirkes tilsier vurdering LC i et 100-årsperspektiv (1975-2075).

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen. Dette tilsier vurdering LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Flarkmyr finnes i høgereliggende boreale områder med mye snø, hovedsakelig innen mellomboreal til nordboreal bioklimatisk sone og fra klart oseanisk bioklimatisk seksjon til overgangsseksjonen. Flarkmyr finnes sørover til Agder, og er vanligst i sørlige del av strengmyrområdet. Enheten er f.eks. beskrevet fra indre Østfold. Flarkmyr er ikke systematisk kartlagt, men det er registrert 352 forekomster med flarkmyr og/eller strengmyr i Sør-Norge gjennom myrplanarbeidet (se bl.a. Moen (1983), Heiberg (1979), Lyngstad & Vold (2015)). Lyngstad m.fl. (2016) antar at strengmyr (inkludert flarkmyr) utgjør om lag 15 % av arealet av jordvannsmyr, dvs. 3750 km², og de antar at det finnes mer enn 1500 forekomster. Utbredelsen i Nord-Norge er dårlig kartlagt, men vi antar at en høg andel av forekomstene finnes der siden flarkmyr hovedsakelig forekommer i bakkemyr- og strengmyrregionen og fjellmyrregionen (Moen 1998). Disse regionene dekker store arealer i Nord-Norge. Vi antar at flarkmyr utgjør noe under halvparten av arealet med strengmyr/flarkmyr, og anslår dette til 1750 km².

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Heiberg, E. (1979). Myrområder i Hedmark fylke. Myrregistreringer i 1978 i forbindelse med verneplan for myrer i Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark 1-177.
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Lyngstad, A. & Vold, E.M. 2015. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-3: 1-367 https://www.ntnu.no/documents/10476/1262347829/2015-3+Rapport+-+h%C3%B8gmyr+flybilder.pdf/2bacf0d0-0a77-4ff7-90e9-6560aefa9ebb
• Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. - Statens Kartverk.
• Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983: 1-138.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.