1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Strengmyr

Strengmyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: torsdag 24. april 2025 12:37

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Strengmyr er hellende jordvassmyr med regelmessig veksling mellom lange, smale strenger og våte, flate forsenkninger (flarker) som er orientert på tvers av myras helningsretning. Strengmyr har sitt tyngdepunkt i mellomboreal og nordboreal bioklimatisk sone i kontinentale deler av landet, og er der en vanlig myrtype. Det er en gradvis overgang mellom flarkmyr og strengmyr, og flarkmyr/strengmyr regnes av og til som to undertyper av strengmyr i vid betydning (s.lat.) (Moen 1998, Joosten m.fl. 2017, Lyngstad m.fl. 2023). Flarkmyr har låge strenger med fastmattevegetasjon, mens strengmyr har forhøyede strenger med øvre fastmatte- eller tuevegetasjon.

Oppsummering

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km2 av 44000 km2) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

A-kriteriet

Reduksjonen i areal og tilstand for strengmyr bedømmer vi som noe mindre enn for myr generelt. Vi begrunner det med at strengmyr i første rekke finnes i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Strengmyr er blant de myrtypene som påvirkes mest av hyttebygging, og lokalt gir dette stor nedgang hos enheten. Totalareal med strengmyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært under 20 % i et 50-årsperspektiv, og vil nok fortsatt forbli det. Dette tilsier vurdering LC.

B-kriteriet

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting. Dette tilsier vurdering LC.

C-kriteriet

Det er flere kjente abiotiske påvirkningsfaktorer som gir dårligere tilstand over tid, men vi anser at graden av forringelse og arealandelen som påvirkes tilsier vurdering LC i et 100-årsperspektiv (1975-2075).

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen. Dette tilsier vurdering LC.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk > Oppdyrking Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk > Drenering (grøfting) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning > Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogreising/treplantasjer > Skogplanting Opphørt (kan inntreffe igjen) Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogreising/treplantasjer > Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Industri/næringsutbygging Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Vindkraftutbygging Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

Grøfting for skogplanting og økt skogproduksjon, hyttebygging, nedbygging til vannkraftmagasiner, veger og annen infrastruktur er de viktigste påvirkningfaktorene for strengmyr.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon LC

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    Konklusjon LC

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 2000 1 2000
Utbredelsesareal 250000 1 250000
Antall forekomster 350 5 1750

Strengmyr forekommer vanligst i de indre, mer kontinentale delene av mellom- og norboreal vegetasjonssone. Enheten er ikke systematisk kartlagt, men det er registrert 352 forekomster flarkmyr og/eller strengmyr i Sør-Norge gjennom myrplanarbeidet (se bl.a. Moen (1983), Heiberg (1979), Lyngstad & Vold (2015)). Lyngstad m.fl. (2016) antar at strengmyr (inkludert flarkmyr)  utgjør om lag 15 % av arealet av jordvannsmyr, dvs. 3750 km², og de antar at det finnes mer enn 1500 forekomster. Utbredelsen i Nord-Norge er dårlig kartlagt, men vi antar at en høg andel av forekomstene finnes der siden strengmyr hovedsakelig forekommer i bakkemyr- og strengmyrregionen og fjellmyrregionen (Moen 1998). Disse regionene dekker store arealer i Nord-Norge. Vi antar at strengmyr utgjør noe over halvparten av arealet med strengmyr/flarkmyr, og anslår dette til 2000 km2.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
  • Heiberg, E. (1979). Myrområder i Hedmark fylke. Myrregistreringer i 1978 i forbindelse med verneplan for myrer i Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark 1-177.
  • Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
  • Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
  • Lyngstad, A. & Vold, E.M. 2015. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-3: 1-367 https://www.ntnu.no/documents/10476/1262347829/2015-3+Rapport+-+h%C3%B8gmyr+flybilder.pdf/2bacf0d0-0a77-4ff7-90e9-6560aefa9ebb
  • Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. - Statens Kartverk.
  • Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983: 1-138.
  • Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
  • Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (alfabetisk) (2025). Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Strengmyr https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/591. Nedlastet 14.05.2025

NiN-kode:
TM-B05