Torvkilde Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

En torvkilde er et konsentrert framspring av grunnvatn der det dannes torv. Torvmassivenheten omfatter både stabile (eustatiske) og ustabile (astatiske) kilder. Sentrum i stabile kilder har så godt som konstant vassføring, temperatur og kjemisk sammensetning gjennom året, og fryser ikke til om vinteren.

Kildene har høgere mineral- og kalkinnhold (pH, basemetning) enn omkringliggende vassforekomster. Variasjonen langs LM-KA Kalkinnhold i kilder starter derfor på trinn c (litt kalkfattig), men kalkinnholdet i kilder (med og uten) tydelig torvdannelse er vanligvis høgere, fra trinn e (sterkt intermediær) og oppover. Kilder med lågt kalkinnhold er artsfattige, og ofte dominert av svulmende matter av kildemose-arter Philonotis spp. og kaldnikke Pohlia wahlenbergii , eller av kildetvebladmose Scapania uliginosa og torvmoser Sphagnum spp. Kilder med høgere kalkinnhold er vanligvis mer artsrike, med stort innslag av grasvekster og urter. Ofte dominerer de brungrønne tuffmosene Palustriella spp. eller kalkmose Cratoneuron filicinum i botnsjiktet. Kilder har en rekke arter felles med rikmyr, bl.a. stjernemoser Campylium spp. og makkmoser Scorpidium spp. (Moen 1970, 1990, 2001).

Særlig de stabile torvkildene har en særegen vegetasjon med eksklusive kildearter omkring framspringet av vatn (Moen 1970, 1990). Mot kanten reduseres torvdybda, det blir mer mineraler i torva, økt skyggevirkning fra vegetasjonen rundt og økende næringstilgang. Dette gir en utskifitng av arter. I kanten av kildene, ved kildebekker og på større flekker med tynn kildetorv, finnes «kildeenger», som på kalkrikt substrat kan være svært artsrike med en blanding av rene kildearter, myrarter og arter som er felles med eng- og heivegetasjon (Nordhagen 1943).

A-kriteriet

Forekomsten av torvkilde er redusert de siste 50 år, og mange i låglandet er gått tapt som følge av ulike arealinngrep. I høgereliggende strøk (mellomboreal og nordboreal sone; RM-SO_cd) er det imidertid mange kilder, og her er reduksjonen i antall og areal nokså beskjeden. Vi antar at reduksjonen samlet sett har vært <20 % siste 50 år, og vil forbli <20 % neste 50 år. Dette tilsier vurdering LC.

B-kriteriet

Ingen av disse kriteriene får betydning for rødlistevurderingen av torvkilde. Både utbredelsesarealet og antall forekomstruter er over terskelverdiene.

C-kriteriet

Endringer som skyldes drenering, oppdyrking, nedbygging og andre inngrep anslås å omfatte <20 % av forekomstene, men alvorlighetsgraden er >80 %. Dette gjelder alle tidsperioder innen de siste 50 år og de neste 50 år. Den høge alvorlighetsgraden begrunner vi med at kildene dekker små areal, og skjer det først et inngrep vil sannsynligvis hele kilden påvirkes meget sterkt eller ødelegges. Siden andelen som antas å være påvirka er låg så blir likevel LC en relevant vurdering.

D-kriteriet

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Vi mangler data til å estimere omfanget av dette for kilder, men vi antar at denne påvirkningen er liten og ikke vil ha betydning for rødlistevurderingen. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Torvkilder opptrer som øyer i landskapet, ofte i kontaktsonen mellom fastmark og myrkant, og de forekommer spredt over hele landet. Utbredelsesarealet er derfor hele Norge. Typen er vanligst fra mellomboreal til lavalpin bioklimatisk sone (RM-SO_cde), men kilder er dårlig kartlagt. Vi antar at enheten har tilsvarende utbredelse som myr generelt, og at den derfor opptrer i så og si alle 10 x 10 km-ruter. Vi estimerer forekomstarealet til ca. 3500 ruter.

I Naturbase var det per oktober 2024 registrert 231 forekomster av kilder (inkl. kildeskog) kartlagt etter DN-håndbok 13 og 306 forekomster av kilder og kildeskoger etter Miljødirektoratets instruks (i lågereliggende strøk og under skoggrensa). I tillegg var det registrert 125 forekomster av kilde i forbindelse med arbeidet med landsplan for myrreservater på 1970- og 1980-tallet. Flere av disse overlapper med naturbaselokalitetene. Det finnes ikke data på hvor stor andel av de registrerte kildene som er torvkilder, men mange av kildene som ble registrert i myrplanarbeidet er nok torvkilder. Kilder dekker vanligvis svært små areal, og selv med et stort antall forekomster vil enheten trolig bare dekke noen få km². Vi anslår totalarealet for torvkilde til 20 km², men dette er svært usikkert. 

• Moen, A. 2001. Kildevegetasjon. – S. 125-128 i Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.
• Moen, A. 1970. Myr- og kildevegetasjon på Nordmarka, Nordmøre. - Cand. real. Thesis, Univ. Trondheim, unpubl.
• Moen, A. 1990. The plant cover of the boreal uplands of Central Norway. I. Vegetation ecology of Srlendet nature reserve; haymaking fens and birch woodlands. - Gunneria 63: 1-451.
• Nordhagen, R. 1943. Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. - Bergens Mus. Skr. 22: 1-607.