Torvkilde

NiN-kode TM-C01 Les mer om naturtypen

Torvkilde (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: torsdag 24. april 2025 12:41

Beskrivelse av naturtypen

En torvkilde er et konsentrert framspring av grunnvatn der det dannes torv. Torvmassivenheten omfatter både stabile (eustatiske) og ustabile (astatiske) kilder. Sentrum i stabile kilder har så godt som konstant vassføring, temperatur og kjemisk sammensetning gjennom året, og fryser ikke til om vinteren.

Kildene har høgere mineral- og kalkinnhold (pH, basemetning) enn omkringliggende vassforekomster. Variasjonen langs LM-KA Kalkinnhold i kilder starter derfor på trinn c (litt kalkfattig), men kalkinnholdet i kilder (med og uten) tydelig torvdannelse er vanligvis høgere, fra trinn e (sterkt intermediær) og oppover. Kilder med lågt kalkinnhold er artsfattige, og ofte dominert av svulmende matter av kildemose-arter Philonotis spp. og kaldnikke Pohlia wahlenbergii , eller av kildetvebladmose Scapania uliginosa og torvmoser Sphagnum spp. Kilder med høgere kalkinnhold er vanligvis mer artsrike, med stort innslag av grasvekster og urter. Ofte dominerer de brungrønne tuffmosene Palustriella spp. eller kalkmose Cratoneuron filicinum i botnsjiktet. Kilder har en rekke arter felles med rikmyr, bl.a. stjernemoser Campylium spp. og makkmoser Scorpidium spp. (Moen 1970, 1990, 2001).

Særlig de stabile torvkildene har en særegen vegetasjon med eksklusive kildearter omkring framspringet av vatn (Moen 1970, 1990). Mot kanten reduseres torvdybda, det blir mer mineraler i torva, økt skyggevirkning fra vegetasjonen rundt og økende næringstilgang. Dette gir en utskifitng av arter. I kanten av kildene, ved kildebekker og på større flekker med tynn kildetorv, finnes «kildeenger», som på kalkrikt substrat kan være svært artsrike med en blanding av rene kildearter, myrarter og arter som er felles med eng- og heivegetasjon (Nordhagen 1943).

Oppsummering

A-kriteriet

Forekomsten av torvkilde er redusert de siste 50 år, og mange i låglandet er gått tapt som følge av ulike arealinngrep. I høgereliggende strøk (mellomboreal og nordboreal sone; RM-SO_cd) er det imidertid mange kilder, og her er reduksjonen i antall og areal nokså beskjeden. Vi antar at reduksjonen samlet sett har vært <20 % siste 50 år, og vil forbli <20 % neste 50 år. Dette tilsier vurdering LC.

B-kriteriet

Ingen av disse kriteriene får betydning for rødlistevurderingen av torvkilde. Både utbredelsesarealet og antall forekomstruter er over terskelverdiene.

C-kriteriet

Endringer som skyldes drenering, oppdyrking, nedbygging og andre inngrep anslås å omfatte <20 % av forekomstene, men alvorlighetsgraden er >80 %. Dette gjelder alle tidsperioder innen de siste 50 år og de neste 50 år. Den høge alvorlighetsgraden begrunner vi med at kildene dekker små areal, og skjer det først et inngrep vil sannsynligvis hele kilden påvirkes meget sterkt eller ødelegges. Siden andelen som antas å være påvirka er låg så blir likevel LC en relevant vurdering.

D-kriteriet

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Vi mangler data til å estimere omfanget av dette for kilder, men vi antar at denne påvirkningen er liten og ikke vil ha betydning for rødlistevurderingen. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Drenering (grøfting)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Industri/næringsutbygging

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Boligbebyggelse/boligutbygging

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

Grøfting (drenering), oppdyrking, nedbygging av arealer og brønnboring er de viktigste truslene mot kildene. Dette har redusert antallet og arealet av kilder sterkt i låglandet. Også klimaendringer med økt temperatur og nedbør kan gi endret vassføring og være en trussel (Moen 2001), men det er svært usikkert hvordan dette vil slå ut.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 20 20
Utbredelsesareal 320 000 1 320 000
Antall forekomstruter 3 500 1 350 000

Torvkilder opptrer som øyer i landskapet, ofte i kontaktsonen mellom fastmark og myrkant, og de forekommer spredt over hele landet. Utbredelsesarealet er derfor hele Norge. Typen er vanligst fra mellomboreal til lavalpin bioklimatisk sone (RM-SO_cde), men kilder er dårlig kartlagt. Vi antar at enheten har tilsvarende utbredelse som myr generelt, og at den derfor opptrer i så og si alle 10 x 10 km-ruter. Vi estimerer forekomstarealet til ca. 3500 ruter.

I Naturbase var det per oktober 2024 registrert 231 forekomster av kilder (inkl. kildeskog) kartlagt etter DN-håndbok 13 og 306 forekomster av kilder og kildeskoger etter Miljødirektoratets instruks (i lågereliggende strøk og under skoggrensa). I tillegg var det registrert 125 forekomster av kilde i forbindelse med arbeidet med landsplan for myrreservater på 1970- og 1980-tallet. Flere av disse overlapper med naturbaselokalitetene. Det finnes ikke data på hvor stor andel av de registrerte kildene som er torvkilder, men mange av kildene som ble registrert i myrplanarbeidet er nok torvkilder. Kilder dekker vanligvis svært små areal, og selv med et stort antall forekomster vil enheten trolig bare dekke noen få km². Vi anslår totalarealet for torvkilde til 20 km2, men dette er svært usikkert. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Moen, A. 2001. Kildevegetasjon. – S. 125-128 i Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.
  • Moen, A. 1970. Myr- og kildevegetasjon på Nordmarka, Nordmøre. - Cand. real. Thesis, Univ. Trondheim, unpubl.
  • Moen, A. 1990. The plant cover of the boreal uplands of Central Norway. I. Vegetation ecology of Srlendet nature reserve; haymaking fens and birch woodlands. - Gunneria 63: 1-451.
  • Nordhagen, R. 1943. Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. - Bergens Mus. Skr. 22: 1-607.

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (26.11.2025). Våtmark: Vurdering av Torvkilde. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/592. Nedlastet 21.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Torvkilde. Mørk brun = minerogen torv, grå = fastmark (mineraljord og berggrunn), blå = åpent vann.
Dag-Inge Øien CC BY-SA 4.0 Tjallia, Lierne, Trøndelag.
Anders Lyngstad CC BY-SA 4.0 Tynesslættet i Øvre Forra, Levanger, Trøndelag.
Anders Lyngstad CC BY-SA 4.0