Innsjøflommyr

Beskrivelse av naturtypen

Innsjøflommyr finnes langs kanten av innsjøer med varierende vannstand som gir høg markvæte i perioder. Myra får tilført løsmasser og sand ved flom, og torva er mineralrik og sterkt omdanna. Innsjøflommyr er relativt vanlig og har ingen klar geografisk eller bioklimatisk fordeling (Lyngstad m.fl. 2023). Dette er én av tre typer flommyr (elveflommyr og saltflommyr er de to andre), og alle karakteriseres av at de periodevis overflommes.

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44 000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en naturtype innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

Reduksjonen i areal og tilstand for innsjøflommyr bedømmer vi som høgere enn for myr generelt, og sammenlignbar med situasjonen for åpen flomfastmark. Det er vanskelig å kvantifisere omfanget av alle påvirkninger, inkludert den økologiske effekten av endringer i flomregimet som følge av vassdragsutbygging. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oppgir at ca. 64 % av Norges vannkraftpotensial er utbygd per 2020. På landsbasis er ca. 76 % av kraftanleggene, med 64 % av årsproduksjonen, bygd etter 1975, og de er dermed innafor vurderingsperioden (NVE 2025). I tillegg kommer effekter eller innfridd endringsgjeld fra anlegg som er bygd før 1975.

A. Reduksjon i totalarealet

Flommyr kartlegges ikke spesifikt i Norge, og vi har ikke data på areal eller arealtap. Vasskraftutbygging, kanalisering og flomsikring vil påvirke flommyr mer enn andre typer myr, men samtidig er arealer med flommyr ofte vanskelige å omdisponere på grunn av vekslende vannstand og flomfare. Dette kan bety at nedbyggingspresset er lågere enn for myr generelt. Det er grunn til å tro at mye av kanaliserings-, utgravings- og flomsikringsarbeidet langs vassdraga skjedde før 1975, men på grunn av endringsgjeld er inngrep fra før 1975 relevante hvis de har gitt arealtap innenfor vurderingsperioden. Redusert flomforstyrrelse vil føre til gradvis reduksjon av funksjon som innsjøflommyr, og bortfall av flom vil gi overgang til andre hovedtyper våtmark eller fastmark. Dette er suksesjonsprosesser som går over flere tiår etter en regulering eller et annet inngrep i eller langs vassdraget. Totalareal med flommyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Vi anslår et arealtap på 20–30 % i periodene 1975–2025 og 2025–2075, men understreker at dette er et usikkert estimat. Dette tilsier kategori NT.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting.

C. Abiotisk forringelse

Vi har ikke observasjonsdata på tilstand eller endring av tilstand på flommyr. En infrastrukturindeks som kvantifiserer påvirkninger langs alle vassdrag av en viss størrelse (Bakkestuen m.fl. 2025) gir imidlertid en pekepinn på situasjonen. Der oppgis det at 84 % av vassdragsarealet er påvirka med en gjennomsnittlig påvirkning på over 50 % for boreonemoral og sørboreal sone, mens samme estimat for mellomboreal og nordboreal sone er 52 % av vassdragsarealet med en gjennomsnittlig påvirkning på over 40 %. Når vi i tillegg inkluderer arealtap er vårt estimat at > 30 % av arealet er > 50 % forringet, noe som gir kategori NT.

D. Biotisk forringelse

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

    • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Landbruk

    • Jordbruk

      • Oppdyrking

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      • Skogplanting

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Innsjøflommyr er knyttet til lokale miljøfaktorer (flom), og av den grunn har regional variasjon mindre betydning for typen. Den finnes over hele landet, og dekker betydelige arealer innen flere tusen lokaliteter. Spesielt i nordboreal og lågalpin sone finnes mange lokaliteter, men også i låglandet, for eksempel knyttet til flomområder langs store sjøer. Det finnes ikke god statistikk på forekomst eller areal av naturtypen, men vi anslår at typen dekker anslagsvis 200 km² og med 800 forekomster. Dette er 2/5 av areal og forekomster anslått for kategorien Flommyr i rødlistevurderingen i 2018.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405