1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Innsjøflommyr

Innsjøflommyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: torsdag 24. april 2025 13:50

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b + C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Innsjøflommyr finnes langs kanten av innsjøer med varierende vannstand som gir høg markvæte i perioder. Myra får tilført løsmasser og sand ved flom, og torva er mineralrik og sterkt omdanna. Innsjøflommyr er relativt vanlig og har ingen klar geografisk eller bioklimatisk fordeling (Lyngstad m.fl. 2023). Dette er én av tre typer flommyr (elveflommyr og saltflommyr er de to andre), og alle karakteriseres av at de periodevis overflommes.

Oppsummering

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet myr eller sumpskog (ca. 7000 km2 av 44000 km2) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

Reduksjonen i areal og tilstand for innsjøflommyr bedømmer vi som høgere enn for myr generelt, og sammenlignbar med situasjonen for åpen flomfastmark. Det er vanskelig å kvantifisere omfanget av alle påvirkninger, inkludert den økologiske effekten av endringer i flomregimet som følge av vassdragsutbygging. NVE oppgir at ca. 64 % av Norges vannkraftpotensial er utbygd per 2020. På landsbasis er ca. 76 % av kraftanleggene, med 64 % av årsproduksjonen, bygd etter 1975, og de er dermed innafor vurderingsperioden (NVE 2025). I tillegg kommer effekter eller innfridd endringsgjeld fra anlegg som er bygd før 1975.

A-kriteriet

Flommyr kartlegges ikke spesifikt i Norge, og vi har ikke data på areal eller arealtap. Vasskraftutbygging, kanalisering og flomsikring vil påvirke flommyr mer enn andre typer myr, men samtidig er arealer med flommyr ofte vanskelige å omdisponere på grunn av vekslende vannstand og flomfare. Dette kan bety at nedbyggingspresset er lågere enn for myr generelt. Det er grunn til å tro at mye av kanaliserings-, utgravings- og flomsikringsarbeidet langs vassdraga skjedde før 1975, men på grunn av endringsgjeld er inngrep fra før 1975 relevante hvis de har gitt arealtap innenfor vurderingsperioden. Redusert flomforstyrrelse vil føre til gradvis reduksjon av funksjon som innsjøflommyr, og bortfall av flom vil gi overgang til andre hovedtyper våtmark eller fastmark. Dette er suksesjonsprosesser som går over flere tiår etter en regulering eller et annet inngrep i eller langs vassdraget. Totalareal med flommyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Vi anslår et arealtap på 20-30 % i periodene 1975-2025 og 2025-2075, men understreker at dette er et usikkert estimat. Dette tilsier kategori NT.

B-kriteriet

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting.

C-kriteriet

Vi har ikke observasjonsdata på tilstand eller endring av tilstand på flommyr. En infrastrukturindeks som kvantifiserer påvirkninger langs alle vassdrag av en viss størrelse (Bakkestuen m.fl. 2025) gir imidlertid en pekepinn på situasjonen. Der oppgis det at 84 % av vassdragsarealet er påvirka med en gjennomsnittlig påvirkning på over 50 % for boreonemoral og sørboreal sone, mens samme estimat for mellomboreal og nordboreal sone er 52 % av vassdragsarealet med en gjennomsnittlig påvirkning på over 40 %. Når vi i tillegg inkluderer arealtap er vårt estimat at > 30 % av arealet er > 50 % forringet, noe som gir kategori NT.

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk > Oppdyrking Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogreising/treplantasjer > Skogplanting Opphørt (kan inntreffe igjen) Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogreising/treplantasjer > Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Industri/næringsutbygging Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

Hydrologi er den mest avgjørende økologiske faktoren for alle typer våtmark, og den kan påvirkes gjennom grøfting, torvtekt, nedbygging, oppdyrking, vann- og vindkraftregulering og klimaendringer. Nedbygging, flomdemping og annen vassdragsregulering er trolig de mest sentrale påvirkningsfaktorene på innsjøflommyr, og særlig vassdragsregulering berører store arealer. Oppdyrking og grøfting for skogreising kan også påvirke, men antakelig i noe mindre grad enn for myr generelt, og det samme gjelder trolig veger, boliger, vindkraft, industri og annen infrastruktur.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT
    Konklusjon NT

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon NT
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon NT
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon NT

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    Konklusjon LC

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 200 1 200
Utbredelsesareal 2500000 1 2500000
Antall forekomster 800 1 800

Innsjøflommyr er knyttet til lokale miljøfaktorer (flom), og av den grunn har regional variasjon mindre betydning for typen. Den finnes over hele landet, og dekker betydelige arealer innen flere tusen lokaliteter. Spesielt i nordboreal og lågalpin sone finnes mange lokaliteter, men også i låglandet, f.eks. knyttet til flomområder langs store sjøer. Det finnes ikke god statistikk på forekomst eller areal av enheten, men vi anslår at typen dekker anslagsvis 200 km2 og med 800 forekomster. Dette er 2/5 av areal og forekomster anslått for kategorien Flommyr i rødlistevurderingen i 2018.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gaute, V. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7
  • Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
  • Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
  • Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (alfabetisk) (2025). Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Innsjøflommyr https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/593. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
TM-D01