Øyblandingsmyr

Beskrivelse av naturtypen

Øyblandingsmyr er flat myr med spredte, høge tuer som ligger som «øyer» i ellers jordvass-dominerte omgivelser. Tuene har karakter av nedbørsmyr, og danner ikke et regelmessig mønster. Øyblandingsmyr har sitt utbredelsestyngdepunkt i nordboreal sone i kontinentale deler av landet (Halvorsen m.fl. 2016, Lyngstad m.fl. 2023).

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44 000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en naturtype innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

Reduksjon i areal og tilstand på grunn av direkte inngrep bedømmer vi som noe mindre for øyblandingsmyr enn for myr generelt, men klimaendringer vil påvirke typen mer enn myr generelt. Øyblandingsmyr vil trolig gå over til en annen hovedtype innen våtmark hvis den går tapt på grunn av klimaendringer.

A. Reduksjon i totalarealet

Øyblandingsmyr opptrer i indre, høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Vi anser dessuten at klimaendringer ikke har gitt tap av areal så langt. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting.

C. Abiotisk forringelse

Øyblandingsmyr er i stor grad et produkt av et tørt og vinterkaldt klima, der blant annet frostheving spiller inn for å danne de spesielle strukturene, øyene. I et varmere klima vil dette endres. Klimaendringer anser vi har forringet 20–30 % av arealet med en alvorlighetsgrad på 50–80 % de siste 50 år. Sett i lys av at klimaendringer synes mer og mer sannsynlig (Norsk klimaservicesenter u.å.) vurderer vi imidlertid at forringelsen vil øke for de neste 50 år. Vi har lagt vekt på dette når vi anslår at 50–80 % av arealet vil påvirkes framover, og med en alvorlighetsgrad på 50–80 %. Dette tilsier rødlistevurdering VU.

D. Biotisk forringelse

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Pågående

  • Nedbør

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogreising/treplantasjer

      • Skogplanting

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Det er kartlagt 140 forekomster med øyblandingsmyr i Sør-Norge gjennom myrplanarbeidet (bl.a. Moen 1983). Mange av disse observasjonene gjelder imidlertid lokaliteter i oseaniske seksjoner og er ikke inkludert i øyblandingsmyr slik denne typen er definert i NiN 3. Basert på observasjoner fra myrplanarbeidet, Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og NiN-kartlegging antar vi at naturtypen opptrer i om lag 150 10 x 10 km forekomstruter. Lyngstad m.fl. (2016) antar at øyblandingsmyr sammen med strengblandingsmyr utgjør mindre enn 5 % av det totale myrarealet, dvs. ca. 1250 km². Av dette antar vi at øyblandingsmyr utgjør mer enn halvparten, og vi anslår et totalareal på 750 km². Utbredelsesarealet anslår vi til 100 000 km² basert på en tolking av utbredelsesareal for åpen nedbørsmyr i kontinentale seksjoner. Utbredelse og forekomst i Nord-Norge er dårlig kartlagt, men vi antar et betydelig mørketall her siden øyblandingsmyr hovedsakelig forekommer i bakkemyr- og strengmyrregionen og fjellmyrregionen (Moen 1998), som dekker store arealer i Nord-Norge.

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Halvorsen, R., medarbeidere og samarbeidspartnere (2016). NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. Natur i Norge Artikkel 3 (versjon 2.1.0): 1–528.
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) (2017). Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780.
• Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. - Statens Kartverk.
• Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983: 1-138.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60 https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=ce900149-4b25-41c1-987e-f3ebdc4ad534&groupId=10476