Strengblandingsmyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Strengblandingsmyr er svakt hellende myr med veksling mellom høge strenger som har nedbørsmyrvegetasjon på toppen, og flarker med jordvassmyr. Strukturene er regelmessige og ligger i rett vinkel på myras helningsretning. Strengblandingsmyr har sitt tyngdepunkt i mellom- og nordboreal sone i kontinentale deler av landet, og er der en nokså vanlig myrtype (Halvorsen m.fl. 2016, Joosten m.fl. 2017, Lyngstad m.fl. 2023).

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

Reduksjon i areal og tilstand på grunn av direkte inngrep bedømmer vi som noe mindre for strengblandingsmyr enn for myr generelt, men klimaendringer vil påvirke typen mer enn myr generelt. Effekten på strengblandingsmyr vil være relativt lik effekten på øyblandingsmyr, men vi anser at øyblandingsmyr har sine forekomster enda tettere knytta til et kaldt, kontinentalt klima. Vi anser det derfor som sannsynlig at strengblandingsmyr påvirkes noe mindre. Strengblandingsmyr vil trolig gå over til en annen hovedtype innen våtmark hvis den går tapt på grunn av klimaendringer, og en hypotese er at strengblandingsmyr kan ende som strengmyr.

A-kriteriet

Strengblandingsmyr opptrer i indre, høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Vi anser dessuten at klimaendringer ikke har gitt tap av areal så langt. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

B-kriteriet

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting.

C-kriteriet

Strengblandingsmyr er i stor grad et produkt av et tørt og vinterkaldt klima, der bl.a. frostheving spiller inn for å danne de høge strengene. I et varmere og fuktigere klima venter vi å se en gradvis nedbryting av disse strengene. Klimaendringer anser vi har forringet 20-30 % av arealet med en alvorlighetsgrad på 30-50 % de siste 50 år. Sett i lys av at klimaendringer synes mer og mer sannsynlig (Norsk klimaservicesenter u.å.) vurderer vi imidlertid at forringelsen vil øke for de neste 50 år. Vi har lagt vekt på dette når vi anslår at 30-50 % av arealet vil påvirkes framover, og med en alvorlighetsgrad på 50-80 %. Dette tilsier rødlistevurdering NT.

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Strengblandingsmyr forekommer vanligst i de indre, mer kontinentale delene av mellom- og norboreal vegetasjonssone. Typen er ikke systematisk kartlagt, men det er registrert 63 forekomster i Sør-Norge gjennom myrplanarbeidet (Moen 1983, Heiberg 1979, Lyngstad & Vold 2015). Vi antar at enheten har samme forekomstareal som øyblandingsmyr, og at den opptrer i om lag 150 forekomstruter. Lyngstad m.fl. (2016) antar at strengblandingsmyr sammen med øyblandingsmyr utgjør mindre enn 5 % av det totale myrarealet, dvs. 1250 km². Av dette antar vi at strengblandingsmyr utgjør mindre enn halvparten, og vi anslår et totalareal på 500 km². Utbredelsesarealet anslår vi til 100000 km² basert på en tolking av utbredelsesareal for åpen nedbørsmyr i kontinentale seksjoner. Utbredelse og forekomst i Nord-Norge er dårlig kartlagt, men vi antar et betydelig mørketall her siden strengblandingsmyr hovedsakelig forekommer i bakkemyr- og strengmyrregionen og fjellmyrregionen (Moen 1998), som dekker store arealer i Nord-Norge.

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Halvorsen, R., medarbeidere og samarbeidspartnere (2016). NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. Natur i Norge Artikkel 3 (versjon 2.1.0): 1–528.
• Heiberg, E. (1979). Myrområder i Hedmark fylke. Myrregistreringer i 1978 i forbindelse med verneplan for myrer i Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark 1-177.
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Lyngstad, A. & Vold, E.M. 2015. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-3: 1-367 https://www.ntnu.no/documents/10476/1262347829/2015-3+Rapport+-+h%C3%B8gmyr+flybilder.pdf/2bacf0d0-0a77-4ff7-90e9-6560aefa9ebb
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) (2017). Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780.
• Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. - Statens Kartverk.
• Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983: 1-138.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60 https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=ce900149-4b25-41c1-987e-f3ebdc4ad534&groupId=10476