Mellomstillingsmyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Mellomstillingsmyr er en heterogen enhet som kjennetegnes av en blanding av partier med jordvannsmyr og nedbørsmyr og ei myrflate som ikke er hvelva eller heva over omgivelsene. Enheten omfatter både store og små torvmassiv, og torva kan være dyp eller grunn. Mellomstillingsmyr kan være stabil i tid og rom på grunn av klimatiske eller terrengmessige begrensinger, men omfatter også «unge myrer» som er i utvikling mot høgmyr eller terrengdekkende myr. Dette er en vanlig myrtype uten klar geografisk eller klimatisk fordeling.

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

A-kriteriet

Reduksjonen i areal og tilstand for mellomstillingsmyr bedømmer vi som om lag slik den er for myr generelt. Vi begrunner det med at det er store arealer mellomstillingsmyr i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Samtidig er det et betydelig areal mellomstillingsmyr i låglandet, der nedbørsmyr er generelt mye påvirket. Totalareal med mellomstillingsmyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid trolig vært under 20 % i et 50-årsperspektiv, og vil nok fortsatt forbli det. Dette tilsier vurdering LC.

B-kriteriet

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting.

C-kriteriet

Det er flere kjente abiotiske påvirkningsfaktorer som gir dårligere tilstand over tid, men vi anser at graden av forringelse og arealandelen som påvirkes tilsier vurdering LC i et 100-årsperspektiv (1975-2075).

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Mellomstillingsmyr en vanlig myrtype som opptrer i store deler av landet. Som enhet har den ingen klar geografisk eller klimatisk fordeling, men det er grunn til å tro at den utgjør en større andel av myrarealet i låglandet (RM-SO_a boreonemoral og RM-SO_b sørboreal bioklimatisk sone) enn oppover i høyden. Dette skyldes at nedbørsmyr generelt utgjør mer av myrarealet i låglandet. Terrengdekkende mellomstillingsmyr har en oseanisk utbredelse (Lyngstad m.fl. 2023).

Lyngstad m.fl. (2016) bruker begrepet 'planmyr' om denne enheten, og estimerer totalt areal med planmyr til 6700 km², noe som utgjør knapt 85 % av anslått ombrotroft myrareal (8000 km²). Upubliserte data fra ANO-kartlegging kan tyde på at andelen nedbørsmyr er mindre enn tidligere antatt.

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60 https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=ce900149-4b25-41c1-987e-f3ebdc4ad534&groupId=10476