Nordlig kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær opptrer på sterkt kalkrik mark i mellomboreal og nordboreal sone. Naturtypen inkluderer både kalk-bærlyngskog, frisk kalkskog og høgstaudeskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, gråor og hegg. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Kontinentale, friske deler av naturtyper, beskrevne som marmor-kalkbjørkeskog og rasmark-kalkbjørkeskog (Brynjulvsrud mfl. 2022), kan inngå i naturtypen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A. Reduksjon i totalarealet

Noen steder har arealer av denne naturtypen gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert beitemark. I tillegg kommer et begrenset arealtap knyttet til målerutbrudd, med manglende foryngelse i etterkant, men dette har foreløpig liten arealmessig betydning i kontinental kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær. Siden frisk kalkmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at deler av denne naturtypen fra gammelt av ble ryddet i forbindelse med seterbruk eller til andre jordbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og over tid vil arealer som tidligere var avskoget hei og eng igjen bli til lite endret skogsmark, og dermed inngå i denne naturtypen. Deler vil også gro igjen til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere dyrket mark), og deler vil ha en lang fase av forringet semi-naturlig mark. En del areal som i Landsskogstakseringen er registrert som boreal kalklauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealtapet er estimert til mellom 5 % og 15 %, som er under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesarealet er stort (220 000 km²), fordi naturtypen har en todelt utbredelse med stor avstand mellom utbredelsesområdene. Antall forekomstruter er under 50, og typen oppfyller kriteriene for VU basert på B2-kriteriet.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det drives trolig lite kommersielt skogbruk i denne naturtypen, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Det er også en økende interesse for å bruke bjørkeskogen til biokull, biobrensel etc., slik at forringelsesgraden i typen er vurdert å være noe større i vurderingsperiode fremtid enn i vurderingsperiode fortid og nåtid. Forringelse fra hogst av skog som var i hogstklasse 5 i 1975 er vurdert å påvirke under 20 % av arealet.

I de deler av naturtypen som ligger i Finnmark er det observert en økning av påvirkning fra målerutbrudd, som er en konsekvens av at flere utbruddsarter er etablert, til dels som følge av et endret klima. Det er også observert forringelse av ospebestander i de siste 15 år knyttet til en soppsykdom. Det er vurdert at målerutbrudd som fører til over 75 % stammedødelighet hos bjørk gir over 50 % forringelse av økosystemet. Hvis skogen får store problemer med å reetablere seg etter utbrudd, vurderes dette som arealtap. Arealtap knyttet til målerutbrudd er foreløpig ikke kartfestet, men er ikke vurdert å påvirke mer enn noen få prosent av naturtypens areal. Arealet med forringelsesgrad over 50 % som følge av målerutbrudd er vurdert å ramme mindre enn 10 % av arealet i dag, men er forventet å berøre en noe høyere andel av arealet i fremtiden i et endret klima. Biotisk forringelse som følge av sykdommer og målere forventes å kunne øke med klimaendringene. Samlet vurderes under 30 % av arealet å være mer enn 50 % forringet, og naturtypen når derfor ikke terskelverdi for NT etter D-kriteriet. 

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Nordlig kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær er vurdert som sårbar – VU basert på B-kriteriet. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning fra stedegne arter

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    50-80% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Påvirker habitatet

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    50-80% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

• Klimatiske endringer

  • Hetebølger

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Nordlig kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær har en todelt utbredelse og er antatt å hovedsakelig forekomme i høyereliggende kontinentale deler av Gudbrandsdalen, Østerdalen og indre deler av Troms og Finnmark, uten forekomster derimellom. Fordi mange lågurtskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått i seterlandskapet, og en stor del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. 

Forekomstruter og utbredelse er basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert sterkt kalkrik mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon), blant annet med justering for forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN-Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på et begrenset antall flater fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og Landsskogtakseringen, hvilket gjør at datagrunnlaget for å vurdere totalareal, tap og forringelse er svakt. 

Totalarealet er estimert til 160 km², basert på ANO og justert for treslagssammensetting basert på Landsskogtakseringen. Nordlig kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med boreale lauvtrær er antatt å forekomme i 48 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 220 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark.

• Jepsen JU, Biuw M, Ims RA, Kapar L, Schott T, Vindstad OPL og Hagen SB (2013). Ecosystem impacts of a range expanding forest defoliator at the forest-tundra ecotone. Ecosystems 16(4): 561-575. doi:10.1007/s10021-012-9629-9 https://link.springer.com/article/10.1007/s10021-012-9629-9
• Saravesi K, Aikio S, Wäli PR, Ruotsalainen AL, Kaukonen M, Huusko K, Suokas M, Brown SP, Jumpponen A, Tuomi J og Markkola A (2015). Moth outbreaks alter root-associated fungal communities in subarctic mountain birch forests. Microbial Ecology 69(4): 788-797. doi:10.1007/s00248-015-0577-8 https://link.springer.com/article/10.1007/s00248-015-0577-8
• Vindstad OPL, Jepsen JU, Molvig H og Ims RA (2022). A pioneering pest: the winter moth (Operophtera brumata) is expanding its outbreak range into Low Arctic shrub tundra. Arctic Science. 8(2): 450-470. https://doi.org/10.1139/as-2021-0027
• Tenow, O. (1972). The outbreaks of Oporinia autumnata Bkh. and Operopthera spp. (Lep., Geometridae) in the Scandinavian mountain chain and Northern Finland. Zoologiska Bidrag från Uppsala, Suppl. 2: 1-107.
• Bendiksen E, Brandrud TE og Røsok Ø (red) (2008). Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. - NINA Rapport 367: 1-331. http://hdl.handle.net/11250/2467526
• Vindstad OPL, Jepsen JU, Ek M, Pepi A, og Ims RA (2019). Can novel pest outbreaks drive ecosystem transitions in northern‐boreal birch forest?. Journal of Ecology, 107(3), 1141-1153. https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1365-2745.13093
• NIBIO (2023). Mystisk skranting kan utrydde ospa i nord. Hentet april 2025. https://www.nibio.no/om-nibio/forskning-nytter/divisjon-for-bioteknologi-og-plantehelse/forskning-nytter-bioteknologi-og-plantehelse-2022/mystisk-skranting-kan-utrydde-ospa-i-nord