Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog , dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og svakt kontinental seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk boreal kalklauvskog i kontinentale områder opptrer på sterkt kalkrik mark i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både Vurderingsenheten inkluderer både kalk-bærlyngskog, frisk kalkskog og høgstaudeskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, gråor og hegg. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Kontinentale, friske deler av naturtyper beskrevne som marmor-kalkbjørkeskog og rasmark-kalkbjørkeskog (Brynjulvsrud mfl. 2022) kan inngå i vurderingsenheten. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, ikke heller gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet

Noen steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert beitemark. I tillegg kommer et begrenset arealtap knyttet til målerutbrudd, med manglende foryngelse i etterkant, men dette har foreløpig en liten arealmessig betydning i kontinental boreal kalklauvskog. Siden frisk kalkmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at deler av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet i forbindelse med seterbruk eller til andre jordbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og over tid vil arealer som tidligere var avskoget hei og eng igjen bli til lite endret skogsmark og dermed inngå i denne vurderingsenheten. Deler vil også gro igjen til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere dyrket mark) og deler vil ha en lang fase av forringet semi-naturlig mark. En del areal som i Landskogstakseringen er registrert som boreal kalklauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealtapet er estimert til mellom 5 % og 15 %, som er under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet. 

B-kriteriet

Utbredelsesarealet er stort (220 000 km2), fordi vurderingsenheten har en todelt utbredelse med stor avstand mellom utbredelsesområdene. Antall forekomstruter er under 50 og vurderingsenheten oppfyller kriteriene for VU basert på B2 kriteriet.  

C/D-kriteriet

Det drives trolig lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Det er også en økende interesse for å bruke bjørkeskogen til biokull, biobrensel etc. slik at forringelsesgraden i vurderingsenheten er vurdert å være noe større i vurderingsperiode fremtid enn i vurderingsperiode fortid og nåtid. Forringelse fra hogst av skog som var i hogstklasse 5 i 1975 er vurdert å påvirke under 20 % av arealet. I de deler av vurderingsenheten som ligger i Finnmark er det observert en økning av påvirkning fra målerutbrudd, som er en konsekvens av at flere utbruddsarter er etablert til dels som følge av et endret klima. Det er også observert forringelse av ospebestander i de siste 15 år knyttet til en soppsykdom. Det er vurdert at målerutbrudd som fører til over 75 % stammedødelighet hos bjørk gir over 50% forringelse av økosystemet. Hvis skogen får store problemer med å reetablere seg etter utbrudd vurderes dette regnes som arealtap. Arealtap knyttet til målerutbrudd er foreløpig ikke kartfestet, men er ikke vurdert å påvirke mer enn noen få prosent av vurderingsenhetens areal. Arealet med forringelsesgrad over 50 % som følge av målerutbrudd er vurdert å ramme mindre enn 10 % av arealet i dag, men er forventet å berøre en noe høyere andel av arealet i fremtiden i et endret klima. Biotisk forringelse som følge av sykdommer og målere forventes å kunne øke med klimaendringene. Samlet vurderes under 30 % av arealet å være mer enn 50% forringet og vurderingsenheten når derfor ikke terskelverdi for NT etter D-kriteriet. 

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Nordlig, frisk boreal kalklauvskog i kontinental områder er vurdert som sårbar – VU basert på B-kriteriet. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nordlig frisk boreal kalklauvskog i kontinentale områder har en todelt utbredelse og er antatt å hovedsakelig forekomme i høyereliggende kontinentale deler av Gudbrandsdalen, Østerdalen og indre deler av Troms og Finnmark, uten forekomster derimellom. Fordi mange lågurtskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått i seterlandskapet, og en stor del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. 

Forekomstruter og utbredelse er basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert sterkt kalkrik mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) blant annet med justering for forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på et begrenset antall flater fra ANO og Landsskogtakseringen, hvilket gjør at datagrunnlaget for å vurdere totalareal, tap og forringelse er svakt. 

Totalarealet er estimert til 160 km2, basert på ANO og justert for treslagssammensetting basert på Landsskogtakseringen. Nordlig, frisk boreal kalklauvskog i kontinentale områder er antatt å forekomme i 48 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 220 000 km2.