Terrengdekkende myr

Beskrivelse av naturtypen

Terrengdekkende myr dekker landskapet som et teppe, og er dominert av nedbørsmyrvegetasjon. Inntil 20 % minerotrof vegetasjon aksepteres innenfor et areal med terrengdekkende myr, og partier med jordvassmyr er vanlig i erosjonskanaler, forsenkninger og langs kanten av fastmarksøyer. Terrengdekkende myr har minerogen torv nederst i torvsøylen, mens overflatetorva de fleste steder er ombrogen. Slik myr dekker høgdedrag, platåer og skråninger, og torva er ofte tynn og sterkt omdanna fra topp til bunn i torvsøylen (Moen m.fl. 2011, Lyngstad m.fl. 2023). Dette er en beskrivelse som gjelder terrengdekkende myr i snever betydning (s.str.), og internasjonalt brukes ofte terrengdekkende myr (engelsk: blanket bog) i vid betydning (s.lat.). Da inkluderes gjerne både bakkemyr og andre hovedsakelig minerotrofe/minerogene myrtyper (Joosten m.fl. 2017).

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44 000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en naturtype innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt. Det mangler gode data for å vurdere omfang og alvorlighetgrad av inngrep i terrengdekkende myr direkte, og vi støtter oss på generell kunnskap om trusselbilde, påvirkningsfaktorer og utvikling hos ulike typer nedbørsmyr.

A. Reduksjon i totalarealet

Ved rødlistevurderingen i 2011 anså Moen & Øien (2011) at "En betydelig andel av forekomstene av terrengdekkende myr har blitt ødelagt som intakte myrkompleks som følge av inngrep de siste 50–100 år (...) Kunnskapen om reduksjon er svært mangelfull, og dessuten er graden av påvirkning, og mulighetene for restaurering vanskelig å bedømme". Terrengdekkende myr forekommer i områder som er særlig utsatt for vindkraftutbygging, og trusselbildet ble vurdert som skjerpet fra rødlistevurderingen i 2011 til vurderingen i 2018. Det har vært en nedgang i utbyggingstakt for vindkraft de senere år, men politiske signaler peker mot at dette vil øke igjen i åra som kommer. Samtidig er det et sterkere generelt press på arealer langs kysten enn for landet sett under ett (Erikstad m.fl. 2023). Med bakgrunn i dette anser vi at terrengdekkende myr har hatt klart større tilbakegang i areal enn myr generelt (se f.eks. Moen m.fl. 2001, Moen m.fl. 2011), og at dette gjelder for de siste 50 år, samt kan forventes også for de neste 50 år. Reduksjonen antar vi at har vært, og trolig vil forbli, 30–50 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering VU.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting.

C. Abiotisk forringelse

Vi vurderer det slik at abiotiske endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging er betydelig for terrengdekkende myr. Dette skyldes at naturtypen forekommer i områder som er under sterkt arealpress og er attraktive for blant annet oppdyrking og vindkraftutbygging. Typen er dessuten sårbar for nitrogenforurensing og langtransportert nitrogennedfall, og dette har, i alle fall tidligere, påvirket et relativt stort areal, men antakelig med begrenset alvorlighetsgrad. Vi anslår at andelen areal av terrengdekkende myr som er påvirka de siste 50 år er over 50 %, og at dette vil forbli uendret de neste 50 år. Alvorlighetsgraden anslår vi til 50–80 % både de neste 50 år og i en 50-årsperiode som omfatter fortid, nåtid og framtid. Dette tilsier rødlistevurdering VU.

D. Biotisk forringelse

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter (for eksempel sitkagran (Picea sitchensis)) som kan føre til endringer i artssammensetning og gjengroing. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene med terrengdekkende myr dette gjelder, men vi antar at <20 % av forekomstene er forringet, og at graden av forringelse er noe høgere, men trolig ikke over 30 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke de neste 50 åra, men ikke overstige 30 % av forekomstene, og at graden av forringelse trolig ikke vil overstige 50 %. Dette tilsier rødlistevurdering LC, men med noe usikkerhet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Atmosfærisk

    • NOx-forbindelser

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom

      Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Jordbruk

      • Oppdyrking

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Drenering (grøfting)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Torvbryting

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Opphørt (kan inntreffe igjen)

    • Skogreising/treplantasjer

      • Skogplanting

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Vindkraftutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Terrengdekkende myr opptrer i oseaniske områder fra Rogaland til Troms. Det ser ut til å være to distinkte utbredelsesmønstre: 1) Lokaliteter i vintermilde områder i låglandet i ytre kyststrøk; og 2) lokaliteter i mellomboreal og nordboreal sone i nedbørrike områder med langvarig snødekke et stykke innenfor kysten (Moen m.fl. 2011). Den første kategorien er antakelig mye yngre enn den andre kategorien (Hafsten & Solem 1976, Solem 1989, 1991).

Estimat på totalareal og antall forekomster er basert på registreringene i Sør-Norge i forbindelse med myrplanarbeidet (1969-1985). Vi anslår at terrengdekkende myr har et totalareal på ca. 450 km² basert på en vurdering av at terrengdekkende myr utgjør om lag 30 % av arealet med oseanisk nedbørmyr (1400 km²) (Moen m.fl. 2011, Lyngstad m.fl. 2016). Det ble registrert 144 lokaliteter med terrengdekkende myr gjennom myrplanarbeidet i Sør-Norge, men det vil komme til flere lokaliteter ved en eventuell systematisk kartlegging. Et tilsvarende datagrunnlag som vi har for Sør-Norge mangler for Nord-Norge. Mørketallet er satt til 10 på bakgrunn av dette, og forekomstarealet runder vi av opp til 1500.

Naturtypen har kjent forekomst i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Nord-Trøndelag.

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Hafsten, U. & Solem, T. (1976). Age, origin, and palaeo-ecological evidence of blanket bogs in Nord-Trøndelag, Norway. Boreas 5: 119-141.
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
• Moen, A., Skogen A., Vorren, K.-D. og Økland, R.H. 2001. Myrvegetasjon. - S. 105-124 i: Fremstad, E. og Moen, A. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Moen, A. & Øien D. I. (2011). Våtmarkssystemer - I: Lindgaard, A. og Henriksen, S (red.) Norske rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim 69-74.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag for oseanisk nedbørmyr som utvalgt naturtype. NTNU Vitensk.mus. Rapp. Bot. Ser. 2011-7: 1-62.
• Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport 567: 1-47.
• Solem, T. (1989). Blanket mire formation on Haramsøy, Møre & Romsdal, Western Norway. Boreas 18: 221-235.
• Bakken, S. & Flatberg, K.I. (1995). Effekter av økt nitrogendeposisjon på ombrotrof myrvegetasjon. En litteraturstudie. Allforsk rapport 3 3: 1-63.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.
• Solem, T. (1991). Blanket mire formation on a drumlin in Nord-Trøndelag, Central Norway. Holocene 1-2: 121-127.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60 https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=ce900149-4b25-41c1-987e-f3ebdc4ad534&groupId=10476