Atlantisk høgmyr

Beskrivelse av naturtypen

Atlantisk høgmyr har kupler bygd opp av ombrogen torv, og dette har typen til felles med andre høgmyrer. Et viktig skille mellom atlantisk høgmyr og typisk høgmyr er at kantskråning med kantskog og lagg mangler (Joosten m.fl. 2017). Hvelvingen er vanligvis svak, og avgrensinga mot tilgrensende torvmassiv er ofte utydelig. Det kan være vanskelig å avgjøre om hvelvingen skyldes den underliggende topografien, eller om den er et resultat av torvakkumulering. Myrflata er oftest uten strukturer (asentrisk atlantisk høgmyr), men regelmessige strukturer på myrflata kan opptre. Atlantisk høgmyr med fin konsentrisk utforming er for eksempel beskrevet fra Andøya (Vorren 1970), og eksentrisk atlantisk høgmyr er rapportert fra Smøla og Andøya. Atlantisk høgmyr opptrer ofte i veksling med terrengdekkende myr og andre myrtyper i store myrlandskap, og det er i slike tilfeller vanskelig å skille både typer og konkrete myrmassiv fra hverandre.

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44 000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en naturtype innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

Det mangler data for å vurdere omfang og alvorlighetgrad av inngrep i atlantisk høgmyr direkte. Vi mener trusselbilde, påvirkningsfaktorer og utvikling for atlantisk høgmyr og typisk høgmyr kan sammenlignes, og støtter oss derfor på statistikk som er tilgjengelig for typisk høgmyr (Lyngstad m.fl. 2012, Lyngstad & Vold 2015, Lyngstad 2016, Lyngstad & Fandrem 2017, Lyngstad & Davidsen 2021). For typisk høgmyr vurderes tilstand slik: 11 % av arealet framstår som helt intakt; 26 % har inngrep av mindre beydning; 33 % har inngrep med klar negativ påvirkning; 16 % er svært påvirka; 14 % er nær ødelagt eller ødelagt. Vi antar at tilstanden er den samme i atlantisk høgmyr, men vi vil legge til at det trolig er mindre press gjennom grøfting for skogreising men større press gjennom nedbygging og oppdyrking på atlantisk høgmyr.

A. Reduksjon i totalarealet

Vi anser at forekomsten av atlantisk høgmyr har blitt betydelig mer redusert enn gjennomsnittet for myr de siste 50 år, og kan forventes å reduseres mye også de neste 50 år. Dette begrunner vi med at det er et sterkere press på arealer langs kysten enn for landet sett under ett (se også C-kriteriet). Påvirkning gjennom nedbygging og oppdyrking bedømmer vi som særlig inngripende i atlantisk høgmyr, noe som gir direkte arealtap. Reduksjonen antar vi har vært, og nok fortsatt vil forbli, 30–50 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering VU.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting.

C. Abiotisk forringelse

På bakgrunn av kartleggingen av typisk høgmyr (se over) antar vi at andelen atlantisk høgmyr med inngrep er minst 89 %, mens alvorlighetsgrad er vanskeligere å bedømme. 37 % er antatt intakt eller lite berørt, 33 % er antatt middels berørt, og 30 % er antatt mye berørt. Det er imidlertid sannsynlig at det er en enda større andel som har dårlig tilstand fordi typisk høgmyr (som tallene baserer seg på) med inngrep er vanskeligere å kartlegge på flybilder enn typisk høgmyr uten inngrep.

Vi bedømmer at arealandelen med inngrep er >80 %, samt at alvorlighetsgraden av disse inngrepene er >50 %. Dette anser vi som relevant for hele perioden 1975–2075. Alvorlighetsgraden er her tolket som graden av tilstandsreduksjon på grunn av inngrep i en 50-årsperiode (f.eks. 1975–2025). Vi har lite data om tilstanden i 1975, men grøftingsaktiviteten i myr var stor i tiårene fram til 1960–70-tallet. Effekten av grøfting manifesterer seg over tid, og i NiN skilles det mellom grøftingsintensitet og endringsgjeld. Endringsgjeld er relatert til hvordan tilstanden fortsetter å reduseres over tid, selv uten nye inngrep. Vi tror at mange av inngrepene var til stede i 1975, men at mye av reduksjonen i tilstand har kommet i perioden 1975–2025 på grunn av endringsgjeld. I årene rundt innføring av endring i forskrift om nydyrking (2020) ble det dyrka opp mye myr, og en god del av dette var atlantisk høgmyr. Samtidig er det et sterkere generelt press på arealer langs kysten enn for landet sett under ett (Erikstad m.fl. 2023).

Dette er en av naturtypene vi tror har hatt størst nedgang i areal og tilstand som en følge av inngrep siden forrige rødlistevurdering (i 2018), og vi har derfor økt alvorlighetsgraden av inngrep i de neste 50 åra (2025–2075) til >50 %. Dette var antatt å være mellom 30 % og 50 % ved forrige rødlistevurdering. Denne endringen gir seg ikke utslag i endret rødlistekategori. Det er kjent at det er gjort restaureringstiltak i enkelte lokaliteter med atlantisk høgmyr (for eksempel Gimsøymyran), men omfanget er ikke summert opp. Samla sett tilsier dette rødlistekategori EN etter C-kriteriet.

D. Biotisk forringelse

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter (for eksempel sitkagran (Picea sitchensis)) som kan føre til endringer i artssammensetning og gjengroing. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene med atlantisk høgmyr dette gjelder, men vi antar at <20 % av forekomstene er forringet, og at graden av forringelse er noe høgere, men trolig ikke over 30 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke de neste 50 åra, men ikke overstige 30 % av forekomstene, og at graden av forringelse trolig ikke vil overstige 50 %. Dette tilsier rødlistevurdering LC, men med noe usikkerhet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom

      Pågående

  • Atmosfærisk

    • NOx-forbindelser

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom

      Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Jordbruk

      • Oppdyrking

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Drenering (grøfting)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Torvbryting

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      • Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Vindkraftutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Atlantisk høgmyr opptrer i oseaniske områder (hovedsakelig sterkt oseanisk seksjon) fra Agder til Troms. Naturtypen er stort sett begrenset til boreonemoral og sørboreal sone, men kan også finnes i mellomboreal sone (blant annet i Nord-Norge) (Moen m.fl. 2011, Lyngstad m.fl. 2023).

Estimat på totalareal og antall forekomster er basert på registreringene i Sør-Norge i forbindelse med myrplanarbeidet (1969–1985). Vi anslår at atlantisk høgmyr har et totalareal på ca. 200 km² basert på en vurdering av at typen utgjør om lag 15 % av arealet med oseanisk nedbørmyr (1400 km²) (Moen m.fl. 2011, Lyngstad m.fl. 2016). Det ble registrert 60 lokaliteter med atlantisk høgmyr gjennom myrplanarbeidet i Sør-Norge, men det vil komme til flere lokaliteter ved en eventuell systematisk kartlegging. Et tilsvarende datagrunnlag som vi har for Sør-Norge mangler for Nord-Norge. Mørketallet er satt til 5 på bakgrunn av dette, og forekomstarealet estimeres til 300.

Naturtypen har kjent forekomst i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Vorren, K.-D. 1970. Nedbørsmyrene og deres verneverdi. – Ottar 66: 12-22.
• Lyngstad, A. & Fandrem, M. 2017. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2017-3: 56 https://www.ntnu.no/documents/10476/1274510205/2017-3+Rapport+h%C3%B8gmyr+s.+1-52.pdf/0695f9d6-1dc1-42b9-94be-55b2a68e16ed
• Lyngstad, A. (2016). Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Oppland og nordlige deler av Hedmark. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-1: 1-93.
• Lyngstad, A. & Davidsen, A.G. 2021. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Helgeland i Nordland. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2021-5: 1-37. https://www.ntnu.no/documents/10476/1297663906/2021-5+Rapport+Flybilder+Helgeland.pdf/9b1e374c-3996-0a1b-a74a-e3cab4573d67?t=1618907047273
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Lyngstad, A. & Vold, E.M. 2015. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-3: 1-367 https://www.ntnu.no/documents/10476/1262347829/2015-3+Rapport+-+h%C3%B8gmyr+flybilder.pdf/2bacf0d0-0a77-4ff7-90e9-6560aefa9ebb
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag for oseanisk nedbørmyr som utvalgt naturtype. NTNU Vitensk.mus. Rapp. Bot. Ser. 2011-7: 1-62.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Lyngstad, A., Holm, K. R., Moen, A. & Øien, D.-I. 2012. Flybildetolking av høgmyr i Solørområdet, Hedmark NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser 2012-3: 1-51 https://www.ntnu.no/documents/10476/64600/BotRapp_2012-3+Flybildetolkning+h%C3%B8gmyr+Hedmark.pdf
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60 https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=ce900149-4b25-41c1-987e-f3ebdc4ad534&groupId=10476