Kanthøgmyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Kanthøgmyr opptrer som relativt små, ombrotrofe myrmassiv med sterk hvelving i kanten av myrkompleks dominert av minerotrof myr. De har gjerne form som en avlang rygg eller en hestesko, og har stor helning fra toppen (av ryggen) og til begge sider. Det er en markert lagg mot fastmarka, mens helningen mot minerotrofe områder i sentrum av myrkomplekset gjerne er preget av bar torv og erosjon (Moen m.fl. 2011). Kanthøgmyr har sterkt omdanna torv helt til overflata, og det skiller den fra typisk høgmyr og atlantisk høgmyr, men er et fellestrekk med terrengdekkende myr (Joosten m.fl. 2017).

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

A-kriteriet

Det mangler data for å vurdere omfang og alvorlighetgrad av inngrep i kanthøgmyr direkte, og vi støtter oss på generell kunnskap om trusselbilde, påvirkningsfaktorer og utvikling hos ulike typer nedbørsmyr. Lyngstad m.fl. (2016) anser at trusselbildet for kanthøgmyr er om lag det samme som for oseaniske nedbørsmyrer generelt, og at kanthøgmyr er mindre utsatt enn atlantisk høgmyr og terrengdekkende myr. Kanthøgmyr forekommer i områder der reduksjon i myrareal på grunn av inngrep er noe mindre enn generelt for myr. Samtidig anser vi at nedbørsmyr har større reduksjon i areal og tilstand enn myr generelt. Vi antar en nedgang i totalareal på 20-30 %, noe som tilsier NT etter A-kriteriet. Dette er en ekspertvurdering, og det bør gjennomføres kartlegging av kanthøgmyr for å gi et bedre grunnlag for å vurdere utvikling hos typen.

B-kriteriet

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting.

C-kriteriet

Vi vurderer det slik at abiotiske endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging er omtrent som for oseaniske nedbørsmyrer generelt, mens grøfting for skogreising påvirker en større andel av arealet med kanthøgmyr enn gjennomsnittet for oseanisk nedbørsmyr. Vi anslår at andelen som er påvirka de siste 50 år er under 20 %, og at dette vil forbli uendret de neste 50 år. Alvorlighetsgraden anslår vi også til under 20 % både de neste 50 år og i en 50-årsperiode som omfatter fortid, nåtid og framtid. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kanthøgmyr har sine hovedforekomster i mellomboreal og nedre del av nordboreal sone, og i klart oseanisk seksjon, det vil si områder med mye snø og kort vekstsesong. Typen opptrer i et belte litt inne fra kysten fra Rogaland til Trøndelag, og antakelig videre nordover.

Estimat på totalareal og antall forekomster er basert på registreringene i Sør-Norge i forbindelse med myrplanarbeidet (1969-1985). Vi anslår at kanthøgmyr utgjør 3-5 % av arealet med oseanisk nedbørmyr (1400 km²), dvs. ca. 50 km² (Moen m.fl. 2011, Lyngstad m.fl. 2016). Det ble registrert 78 lokaliteter med kanthøgmyr gjennom myrplanarbeidet i Sør-Norge, men det vil komme til flere lokaliteter ved en eventuell systematisk kartlegging. Et tilsvarende datagrunnlag som vi har for Sør-Norge mangler for Nord-Norge. Mørketallet er satt til 10 på bakgrunn av dette, og antall forekomstruter rundes opp til 800.

• Moen, A., Lyngstad, A. og Øien, D.-I. 2011b. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag for oseanisk nedbørmyr som utvalgt naturtype. - NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-7: 1-62
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.