Konsentrisk høgmyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Konsentrisk høgmyr er en av fire torvmassivenheter som utgjør typisk høgmyr, de andre tre er eksentrisk høgmyr, skogshøgmyr og platåhøgmyr (Moen m.fl. 2011, Joosten m.fl. 2017, Lyngstad m.fl. 2023). Typisk høgmyr har en torvkuppel bygd opp av ombrogen torv, og vegetasjonen på myrflata er ombrotrof. I "god" utforming har konsentrisk høgmyr en lagg, en kant med kantskog, og ei mer eller mindre åpen myrflate. Konsentrisk høgmyr har konsentrisk forma strukturer (høljer og strenger) rundt et sentralt toppunkt, og det er fall fra toppunktet og i alle retninger ut mot kanten. Konsentrisk høgmyr finnes bare i indre, sørøstlige deler på Østlandet, og typen er sjelden.

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

A-kriteriet

Vi anser at forekomsten av konsentrisk høgmyr har blitt betydelig mer redusert enn gjennomsnittet for myr de siste 50 år, og den kan forventes å reduseres mye også de neste 50 år. Dette begrunner vi med at det er et sterkere press på arealer i låglandet enn for landet sett under ett. Påvirkning gjennom nedbygging, oppdyrking og torvtekt bedømmer vi som særlig inngripende i platåhøgmyr, noe som gir direkte arealtap. Reduksjonen antar vi har vært, og nok fortsatt vil forbli, 30-50 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering VU.

B-kriteriet

Utbredelsesarealet er knapt 17000 km², og det tilsier, sammen med nedgang i tilstand og areal, vurdering EN etter kriterium B1. Forekomstarealet er lite, med dokumenterte forekomster i 27 10 x 10 km-ruter, og det tilsier vurdering VU etter kriterium B2, men er nær grensa for EN (20 ruter).

C-kriteriet

Typisk høgmyr på Østlandet, Sørlandet og Helgeland er systematisk kartlagt, inkludert en vurdering av tilstand (femgradig skala) hos lokaliteter på nivå myrkompleks (Lyngstad m.fl. 2012, Lyngstad & Vold 2015, Lyngstad 2016, Lyngstad & Fandrem 2017, Lyngstad & Davidsen 2021). 11 % av arealet framstår som helt intakt, 26 % har inngrep av mindre beydning, 33 % har inngrep med klar negativ påvirkning, 16 % er svært påvirka, og 14 % er nær ødelagt eller ødelagt. Myrer som er fjerna eller er så ødelagt at de ikke kan identifiseres på flybilder er ikke inkludert i denne oversikten, og i realiteten vil det derfor være >14 % areal som er nær ødelagt eller ødelagt, mens de andre kategoriene omfatter en noe mindre arealandel. Disse vurderingene er basert på tolking av flybilder med opptaksår ca. 2010. Erfaringer fra enkeltundersøkelser i perioden 2018-2025 er at tilgang på eldre flybilder (ortofoto) gjør det mulig å identifisere flere lokaliteter med typisk høgmyr, men dette er ikke kvantifisert. Det er noen usikkerheter som bør nevnes. Skalaen er subjektiv, og angivelsene bør betraktes som ekspertvurderinger. Angivelsene gjelder for nivået myrkompleks, og det kan være myrmassiv med typisk høgmyr innad i myrkompleksene som har både bedre og verre tilstand enn komplekset sett under ett. Konsentrisk høgmyr utgjør en liten andel av arealet med typisk høgmyr, og vi er relativt sikre på at tilstanden er dårligere enn for typisk høgmyr generelt.

På bakgrunn av kartleggingen av typisk høgmyr antar vi derfor at andelen eksentrisk høgmyr med inngrep er minst 89 %, mens alvorlighetsgrad er vanskeligere å bedømme. 37 % er antatt intakt eller lite berørt, 33 % er antatt middels berørt, og 30 % er antatt mye berørt. Det er imidlertid sannsynlig at det er en enda større andel som har dårlig tilstand fordi typisk høgmyr med inngrep er vanskeligere å kartlegge på flybilder enn typisk høgmyr uten inngrep.

Dette tilsier at arealandelen med inngrep er >80 %, og alvorlighetsgraden av disse inngrepene vurderes som 50-80 %. Dette anser vi som relevant for hele perioden 1975-2075. Alvorlighetsgraden er her tolket som graden av tilstandsreduksjon på grunn av inngrep i en 50-årsperiode (f.eks. 1975-2025). Vi har lite data om tilstanden i 1975, men grøftingsaktiviteten i myr var stor i tiårene fram til 1960-70-tallet. Effekten av grøfting manifesterer seg over tid, og i NiN skilles det mellom grøftingsintensitet og endringsgjeld. Endringsgjeld er relatert til hvordan tilstanden fortsetter å reduseres over tid, selv uten nye inngrep. Vi tror at mange av inngrepene var til stede i 1975, men at mye av reduksjonen i tilstand har kommet i perioden 1975-2025 på grunn av endringsgjeld.

Tilstanden framover vil fortsatt reduseres (pga. endringsgjeld), men det er usikkert hvor raskt det vil skje. Hvis vi antar at alt areal med inngrep får redusert tilstand tilsvarende ett trinn på den femgradige skalaen som er brukt (se over), så vil fordelingen bli 11 % intakt eller lite berørt, 26 % middels berørt, og 63 % mye berørt. Dette vil representere en forverring i tilstand over de neste 50 år på ca. 30-40 %, avhengig av bl.a. hvilke arealandeler vi velger som utgangspunkt for regnestykket. Her har vi for eksempel ikke tatt hensyn til at intakt areal kan bli utsatt for inngrep framover. For konsentrisk høgmyr er det mye som tyder på at reduksjonen i areal og tilstand vil bli større framover enn for typisk høgmyr generelt. Flakstadmåsan (Jødahlsmåsan) er en av de største konsentriske høgmyrene (> 1 km²), og den har vært i ferd med å bli lagt ut for torvdrift, men det er mulig at denne avgjørelsene er gjort om. Ved vurderingen i 2025 er det inkludert noen lokaliteter som ikke var med i 2018. Dette er myrer som enten er grøfta og gjengrodd av trær, eller som er tatt i torvtekt. Ved å inkludere disse øker arealet noe, mens tilstanden blir dårligere, men dette har ikke resultert i endringer av rødlistekategori. Deler av Aurstadmåsan har blitt restaurert, noe som på sikt vil forbedre tilstanden for det største myrmassivet på denne lokaliteten.

Samla sett tilsier dette rødlistekategori EN etter C-kriteriet.

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Totalarealet av alle registrerte eller kjente myrmassiv med konsentrisk høgmyr anslår vi i dag til ca. 8 km². Dette er en økning fra totalarealet på 7,3 km² som var kjent ved forrige rødlistevurdering (Lyngstad m.fl. 2018). Datasammenstillinga støtter seg fortsatt i stor grad på høgmyrkartlegginga (Lyngstad m.fl. 2012, Lyngstad & Vold 2015, Lyngstad & Fandrem 2017), men det har kommet til fem lokaliteter. Lokalitetene Monseren og SV for Lindtjern ble av Moen (1970) angitt som konsentrisk høgmyr, men pga. grøfting er de ikke mulige å kartlegge fra flybilder. Arealanslag fra begge disse er nå inkludert. Haugsmåsan i Nittedal ble kartlagt som eksentrisk høgmyr av Lyngstad & Vold (2015), men har ved NiN-kartlegging i etterkant blitt registrert som konsentrisk høgmyr. Stormåsan ved Råholt (Eidsvoll) ble også kartlagt som eksentrisk høgmyr av Lyngstad & Vold (2015), men her viser eldre flybilder som nå er tilgjengelig at dette er konsentrisk høgmyr. Ikke langt fra denne ligger Lybekkmåsan (Nittedal), og her viser kartfigurer og beskrivelser hos Stangeland (1892) at dette opprinnelig var ei konsentrisk høgmyr. Haugsmåsan og Lybekkmåsan er i dag forlatte torvtak, mens Stormåsan er grøfta i så stor grad at oppslag av trær vanskeliggjør korrekt klassifisering på nye flybilder. Det kan diskuteres om det er relevant å inkludere lokaliteter som i stor grad var ødelagt før 1975, men her har vi antatt at de aktuelle lokalitetene fortsatt har ombrogen torv som reflekterer hydromorfologien.

Utbredelsesområdet til konsentrisk høgmyr regnes som ferdig kartlagt, og alle konsentriske høgmyrer som kan identifiseres gjennom stereotolking av digitale flybilder har blitt registrert. I rødlista er derfor mørketallet satt til 1, det vil si at alle lokaliteter er antatt kjent og kartlagt. Det kan imidlertid tenkes at det fortsatt finnes konsentrisk høgmyr med så store inngrep at de ikke lar seg kartlegge ved hjelp av flybilder (jf. erfaringer siden 2018), og disse kan mangle i oversikten. Slike lokaliteter vil imidlertid gå over til andre naturtyper i løpet av noen tiår (jf. endringsgjeld i NiN-systemet), og har mindre interesse ut over at de bidrar til å øke totalareal og påvirkningsgrad. Angivelser av konsentrisk høgmyr fra andre steder i landet enn sørøstlige deler på Østlandet dreier seg mest sannsynlig om enten konsentrisk atlantisk høgmyr (finnes f.eks. på Andøya) eller platåhøgmyr. Basert på data fra høgmyrkartlegginga er utbredelsesarealet for konsentrisk høgmyr på knapt 17000 km², og dette inkluderer deler av Oslofjorden, mens forekomstarealet er 27 10 x 10 km-ruter.

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Lyngstad, A. & Fandrem, M. 2017. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2017-3: 56 https://www.ntnu.no/documents/10476/1274510205/2017-3+Rapport+h%C3%B8gmyr+s.+1-52.pdf/0695f9d6-1dc1-42b9-94be-55b2a68e16ed
• Lyngstad, A. (2016). Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Oppland og nordlige deler av Hedmark. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-1: 1-93.
• Lyngstad, A., Brandrud, T. E., Moen, A. & Øien, D. I. (2018). Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken.
• Lyngstad, A. & Davidsen, A.G. 2021. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Helgeland i Nordland. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2021-5: 1-37. https://www.ntnu.no/documents/10476/1297663906/2021-5+Rapport+Flybilder+Helgeland.pdf/9b1e374c-3996-0a1b-a74a-e3cab4573d67?t=1618907047273
• Moen, A. 1970. Myrundersøkelser i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark. Rapport i forbindelse med Naturvernrådets landsplan for myrreservater og IBP-CT-Telmas myrundersøkelser i Norge. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus.
• Lyngstad, A. & Vold, E.M. 2015. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-3: 1-367 https://www.ntnu.no/documents/10476/1262347829/2015-3+Rapport+-+h%C3%B8gmyr+flybilder.pdf/2bacf0d0-0a77-4ff7-90e9-6560aefa9ebb
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Stangeland, G.E. 1892. Torvmyrer inden Kartbladet «Nannestads» Omraade. – Norges Geologiske Undersøkelse 8: 1-68, 2 vedlegg. https://www.nb.no/items/cbb7763bc6d32fe53c92a7ccc84f0000?page=0&searchText=Stangeland,%20G.E.%201892.%20Torvmyrer%20inden%20Kartbladet%20%C2%ABNannestads%C2%BB%20Omraade
• Lyngstad, A., Holm, K. R., Moen, A. & Øien, D.-I. 2012. Flybildetolking av høgmyr i Solørområdet, Hedmark NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser 2012-3: 1-51 https://www.ntnu.no/documents/10476/64600/BotRapp_2012-3+Flybildetolkning+h%C3%B8gmyr+Hedmark.pdf
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60 https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=ce900149-4b25-41c1-987e-f3ebdc4ad534&groupId=10476